Solgunn sitt

Jeg lover - jeg skal ikke skrive mer om priser denne måneden, men akkurat nå oppdaget jeg at Laila Stien var nominert til den helt splitternye Bjørg Vik-prisen, og da måtte jeg skrive litt om det.  De andre nominerte er: Pedro Carmona-Alvarez, Ingvild H. Rishøy, Torgeir Rebolledo Pedersen og Ruth Lillegraven.  Vil du vite mer om prisen kan du trykke HER - og de tre setningene under har jeg klippet ut fra l itteraturgarasjens hjemmeside. "Bjørg Vik-prisen – Sparebanken Sør og Litteraturgarasjens forfatterstipend – deles ut for første gang på Porsgrunn bibliotek fredag 2. oktober kl. 17. Prisen er på kr 30.000,- og skal deles ut årlig i Porsgrunn. Prisvinneren får i tillegg en gave fra Porsgrund Porselænsfabrik." Dette bildet har INGENTING med teksten å gjøre - men jeg knipset det i en bakgate i Venezia og liker det så godt, og siden dette er min blogg så kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil med bilder og tekst - hurra!

Collage hentet fra forfattersentrum Fem av bøkene det skal leses fra har jeg anmeldt i Altaposten  : Fuck verden , Jeg er en skiløper , Over elva , Landet bakom og Isbrann.  Her er programmet jeg har kopiert fra forfattersentrum sine nettsider:   "I år feirer vi tjue utgivelser av atten forfattere på Nordnorsk bokdag! Bokdagen arrangeres  28.-29. august i Alta , i samarbeid med Alta bibliotek og Finnmark fylkesbibliotek. Flere språk, et mangfold av sjangere, bøker for både gammel og ung! Program: Fredag 28.08 kl. 19.00, Studenthuset Cafe: Monika Steinholm:  Fuck verden   (ungdomsroman) Nathan Haddish Mogos:  Mottaket  (roman) Hallvard Birkeland:  Første odebok   (dikt) Caroline Kaspara Palonen:  Det er mitt hav   (roman) Sylvi Inez Liljegren:  Amiras palestinske kjøkken   (dokumentar) Fingermat Siri Broch Johansen:  Jeg er en skiløper  (ungdomsroman) He...

Publisert i Altaposten 25. August 2015 Vemodig og melankolsk   Det passer godt at Stiens siste novellesamling kommer ut nå i august. Det er tidlig høst, og med det føler mange et vemod over en sommer som er over. Nettopp vemod og melankoli glir som en rød tråd gjennom alle de syv novellene, ulik i form og lengde, men med samme grunntone. Boka starter med tittelnovellen som setter stemningen direkte fra de første setningene. Her er det melankoli, litt humor og frempek som forteller oss at noe tragisk skal skje. Den andre novellen har noen av de samme bildene. Det er barndom, skolepulter og skolevei, og savn og uro. Men den andre novellen er mer rotete og ikke like sterk som den første. Den tredje novellen er samlingens svakeste. Den skiller seg ut med sitt muntlige språk, og en stemning som delvis brister i troverdighet. Kanskje jeg reagerer så sterkt fordi det blir et så stort sprang fra de andre novellene der hvert ord og hver setning fremstår som vikti...

Frustrerte fruer - Publisert i Altaposten 23. desember 2010 Da denne samlingen   kom ut tidligere i høst leste jeg en anmeldelse som konkluderte med at dronningen av novellesjangeren i Norge hadde abdisert, og at tronen nå var ledig. Noen uker senere var jeg på fagforumsmøte for bibliotekarer, og en kollega trakk frem nettopp Hjem til jul som høstens litterære høydepunkt. Hun skrøt av fortellingene og fortalte om pinlige situasjoner, hun hadde ledd så høyt at hun anbefalte andre å lese boka i enerom. Det var ikke få   bibliotekarer som dro hjem til sine respektive bibliotek og fikk fart på utlånet! Boka er en samling med 20 fortellinger. Betty eller Beate som hun egentlig heter er jeg-fortelleren. Hennes beste venninne er Rita, og andre venninner i en fast venninnegjeng er ofte nevnt, men det handler likevel mest om Betty og Rita. Fortellingene kommer tidsmessig kronologisk. Det starter med at venninnegjengen skal på hyttetur. De skal ikke på tur fordi de liker å være...