Solgunn sitt

Tøffeste filmen ever, ikke sant? Laget av min flinke datter og kjæresten hennes.

De siste ukene har temperaturen holdt seg stabil rundt minus 20. Og det er kaldt. Jeg har fremdeles ikke sett sola i år - så nå er det 9 uker siden sist. Jeg savner sola, og jeg savner varmen så mye at jeg har bestilt en tur til Playa del Inglès - HELT ALENE, i slutten av mars en gang. Samtidig liker jeg jo å bo her oppe. Vi ser nordlyset nesten hver kveld vi er ute. Vi kan la hundene springe fritt i skogen om kvelden, og vi har jo strøm som gir lys og varme. Men det er gruelig kaldt. Når øyevippene fryser, og det er helt umulig å gå mot sør fordi vinden blåser imot og den reelle temperaturen er minus 38, og baklengsgåing er det eneste fornuftige, selv om du har ullklær og skuterklær og skinnhua på toppen, da frister det med inneliv og boklesing. Men inneliv og boklesing blir det ikke så mye av. Med seks hunder som trenger å strekke på labban, og som trenger kos og mat og sånn passelig ren hundegård, er det de som må prioriteres. Da er det bare å øke mengden med ull, både under s

Jeg liker John Hart, og hadde store forventninger til denne boka. I begynnelsen var jeg litt skuffet, og fikk skillingvisefornemmelser. Hovedpersonen er en ung gutt som bor sammen med mora. For ett år siden ble tvillingsøsteren borte, og før hun forsvant bodde gutten sammen med mor, far og søster og de var en lykkelig familie. Pappa var snill, mamma var snill, søster var snill, og gutten var snill. Men altså – så forsvinner søster, hun blir dratt inn i en varebil på vei hjem fra skolen. Far skulle ha hentet henne, blir gal av sorg, og to uker etter at jenta er borte, forsvinner også han. Mora og gutten blir kasta ut av det koselige huset deres, og havner i klørne til den rikeste, men slemmeste mannen i hele North Carolina. Han gjør mora til pillemisbruker og rusmisbruker, og altså   - ett år etter er gutten for det meste alene.  Akk – men så har han en venn som han skulker sammen med, og en dag oppdager gutten spor som kan føre til at søsteren blir funnet – d

Når en prest mister troen - Publisert i Altaposten 7. januar 2014 Maria, opprinnelig fra Oulo, nå bosatt i Helsinki med mannen hun vekselvis kaller sin ufordragelige og sin elskede, befinner seg i en dyp livskrise. Hun arbeider som prest i en menighet i den finske hovedstaden, men hendelser som gradvis avsløres for leserne har ført henne bort fra troen. Hun er blitt kjent med Yasmina på syv år. Yasmina er fra et annet land, hun snakker finsk med en original svung, og hun vil lære om Jesus. Yasmina er naiv og tillitsfull og det vokser frem et nært vennskap mellom Maria og Yasmina. Så oppdager Maria at Yasmina er redd, at hun får hatmeldinger som virker rasistisk motivert, og Maria gjør alt hun kan for å beskytte den lille jenta. Men hun når ikke frem, ikke hos sine overordnede, ikke hos Yasminas familie og ikke i nærmiljøet. Helt desperat innkaller hun til en samling i kirken der hun håper og ber om at fellesskapet skal bry seg mer om hverandre, men oppgitt og makt

I 2013 leste jeg 57 bøker, jeg hørte 30 lydbøker og jeg hadde 19 anmeldelser i Altaposten. Nedgang på alle plan - og jeg er usedvanlig fornøyd med aktivitetsnivået mitt.  I 2012 leste jeg 70 bøker, hørte 37 og hadde 37 anmeldelser i Altaposten. I 2011 leste jeg 68 bøker, hørte 33 og hadde 26 anmeldelser i Altaposten. I 2010 leste jeg 50 bøker, hørte 16 og hadde 21 anmeldelser i Altaposten. Beste norske bok 2013 er Odinsbarn av Siri Pettersen. Beste bok uansett sjanger og nasjonalitet er Jordmora av Katja Kettu. Det skrives mye om lesemål og leseutfordringer på bokblogger rundt nyttår, men jeg føler meg ikke fristet til å lage meg nye leseutfordringer. Jeg vil lese hva jeg vil, når jeg vil, men jeg ønsker å bruke mindre av tiden min på lesing. Jeg vil se mer film, kjøre på ski med hundene, være på fjellet, bake knekkebrød, lese russiske barnebøker, kanskje lære litt finsk eller samisk, være litt mer sosial og spille mer bridge.                                          Pakk