Solgunn sitt

L eseløve for voksne? - publisert i Altaposten 28. mai 2010 Anna Gavalda er en forfatter jeg liker godt og gleden var derfor stor da jeg ble oppmerksom på at den siste boka hennes var oversatt til norsk. Historien blir fortalt i jeg-form av Garance, en kvinne i slutten av tyveårene, bosatt i Paris. Hun skal i et stort familiebryllup på landet, og får sitte på med broren Simon og svigersøsteren Carine. Simon virker deprimert, og Carine er en skikkelig bitch som ikke kan la være å påpeke feil og mangler med Simon. Garance selv sitter i baksetet og tenker på hvordan hun og søsteren Lola mobber Carine hver gang de treffer henne. Det er tydelig at Garance lever et liv som er ganske fjernt fra broren og svigersøsterens. Det er hun stolt av. Da de etter noen timers kjøring plukker opp Lola blir humøret til Simon bedre, mens Carine blir enda surere. Etter litt krangling og diskusjoner ankommer søsknene og Carine endelig den lille landsbyen der bryllupet skal være. Mens Carine overværer s

Sara Johnsen er en multikunster, og en virkelig dyktig en også. Jeg leste romanen White Man da den kom ut, og likte den veldig godt. Filmen Vintekyss, hennes debut som langfilmregissør har jeg ikke sett, men jeg er nysgjerrig og interessert i hva Sara Johnsen skaper så da Upperdog kom i DVD-utgave bestilte vi den til biblioteket, og jeg tok den selvfølgelig med meg hjem for å se. Upperdog handler om fire unge mennesker. To søsken ble adoptert til Norge, bare den eldste husker at de var to da de kom, for de havner hos forskjellige familier. En polsk alenemor arbeider som vaskehjelp på en restaurant, og hun er også hushjelp hos en velstående familie. En norsk gutt er Afganistan, på oppdrag for det norske forsvaret, det han gjør på ordre plager han når han kommer tilbake til Norge.  Disse fire unge menneskene vever livene sine inn i hverandres, og det er skildret på en både vakker og trist måte. Skuespillerne er flinke, troverdige og nydelige, - hver på sin måte. Det ble en god filmop

Yepp, jeg vet at dette er en blokblogg, men jeg må bare dele noen bilder jeg tok i dag på tur fra Hammerfest. Det er 14 mil mellom Hammerfest og Alta, og siden helsepolitikk også er distrikspolitikk må vi som bor i Alta reise disse 14 milene hvis vi har noen sykehusærend. Og i dag var det min tur, og jeg kjører ikke alene 14 mil, så Pål måtte bli med meg. Vi hadde en kjempefin tur, og jeg hadde mitt gamle kamera med slik at jeg kunne dokumentere.  Sennalandet - Finnmarksvidda En rein i galopp, det var masse rein langs veien, og noen simpler hadde akkurat kalva, men da jeg så det ble jeg så oppslukt av hvor vakker kalvene var at jeg glemte å ta bilde. En gang kjørte jeg over Sennalandet med en student fra Tanzania, og da hun så alle reinene ropte hun:  Oh, look, a lot of antilopes! Og så fortalte hun hvor rart det var at vi kunne kjøre så fort, for hun var vant til å måtte ta hensyn til løvene. Det var også ganske eksotisk.  Dette er jo et superdårlig bilde, tatt mens jeg holder kame

En fryktelig vond bok å lese Det begynner så rolig og fint med den lille gutten Ismail som er på bytur med faren Sinan. De er kurdiske flyktninger, og bor 3 timers båttur fra Istanbul. Romanen starter den dagen Ismail skal omskjæres, og han og faren har tatt turen inn til Istanbul slik at Ismail kan vise seg frem i den tradisjonelle drakten som kun brukes den dagen omskjæringen skal foregå. Hjemme venter moren og storesøsteren Irem på femten år. Familien bor i en gammel betongblokk, og naboene i etasjen over er amerikanere. Sinan hater amerikanere, for faren hans ble skutt i hodet og drept av amerikanske soldater. Sinan er troende muslim, og han forventer at kona og datteren adlyder ham. Kona syns at det er helt greit, hun er også oppvokst i samme landsby som han, og hun forventer at han tar styringen og bestemmer hvordan familien skal leve. For Irem stiller det seg annerledes. Hun kjenner at hun ikke lever lengere, for etter at hun fikk menstruasjon for tre år siden har hun måtte

Skjønner ikke helt poenget Jeg meldte meg inn i singelklubben til Flamme Forlag for ett år siden. Boksinglene har kommet i postkassen min jevnt og trutt, og jeg må innrømme at jeg ikke har følt meg fristet til å lese noen. Men i går kveld tenkte jeg at jeg kunne ta for meg den ene lille singelen. Som sagt så gjort, og jeg ble utrolig irritert, samtidig som jeg lurer på hva Bård Torgersen og Leifson Persbråten har truet redaksjonen i Flamme Forlag med? Dette er jo ren tortur å lese, og ren tortur å høre på. Det følger nemlig med en cdplate, og det som spilles der høres ut som om en overivrig tannlege har tatt for seg en gjeng med bevere. Men altså tilbake til selve singelen; 12 sider tekst, litt engelsk, litt prosa, med bare tull, og jeg er irritert! Men jeg skal straksens hive meg over nye boksingler for å se om kvaliteten er bedre. Det håper jeg virkelig!

Dette er innlegg nummer 200 på denne bloggen og i den anledning vil jeg presentere en av mine favorittbøker, nemlig Balansekunst. Først litt om forfatteren:Rohinton Mistry ble født i Bombay i 1952, men flyttet til Canada i 1975 og har bodd der siden. Han arbeidet i bank i mange år, samtidig som han studerte engelsk ved universitetet og skrev noveller. Han debuterte i 1991 med romanen Så lang en reise . Bok nummer to var Balansekunst , den kom ut i 1996.  Denne boka ble som én av åtte titler nominert til verdens største pris for ett enkelt skjønnlitterært verk. Alle Mistrys romaner har vært nominert til Bookerprisen.  Jeg har lest Balansekunst fire ganger. Nå er det to år siden sist, så jeg har ikke lest den etter at jeg begynte å blogge, men jeg har lenge hatt lyst til å fortelle hvorfor jeg liker denne boka så godt. Men først litt om hva boka handler om: Omprakash og Ishvar kommer fra en liten landsby, og de tilhører den laveste kasten. De må flytte fra landsby

Lett og ledig Noen ganger stilles det spørsmål om man kan si at en bok er en ungdomsbok eller voksenbok. Jeg vet at det finnes ungdommer som leser tunge litterære verk, men jeg vet også, og det er dem jeg møter oftes i min hverdag som bibliotekar på en skole, at det finnes mange ungdommer som må lese en bok, og som gjerne vil ha en liten og enkel bok. Da leter jeg etter lettleste bøker slik at de som leser har en mulighet til å få en god leseopplevelse. Bøkene om Aldo Monrad er enkle, handler om ungdom og hva og hvordan ungdom tenker, og er derfor fine valg til barn, ungdom og voksne som leter etter enkle tekster. I Konfirmanten skal Aldo Monrad selvfølgelig (nei du klarer vel ikke å gjette) konfirmeres. Men siden Aldo ikke følger den vanlige enkle veien har han bestemt seg for å ikke følge vanlig undervisning, nei, han vil delta på konfirmasjonshelg. Og der treffer han andre spesielle ungdommer, og de roter seg selvfølgelig opp i masse galt, helt uforskyldt selvsagt. Det er Kåre

Vi har vært tre dager på hytta, den ligger 500 meter fra Finland. Da vi kom opp på fredagen var det ganske mye snø. Vi kjørte ned på mandagskvelden. Da var det nesten ikke snø igjen på finnmarksvidda. 3 dager med temperaturer mellom 15 og 24 varmegrader hadde sørget for at våren aldri kom til Finnmark i år,vi gikk rett fra vinter til sommer. Det var utrolig fint å være på hytta en slik helg. Vi spiste god mat og drakk god vin, og satt i solsteika og leste gode bøker. Vinen kjøper vi for en billig penge i Enotekio, mens øl og det beste tørkakjøttet som finnes i verden kjøper vi på denne kafeen/butikken/campingplassen som ligger ti minutters kjøring fra hytta. Men vi må jo hjem, og på veien hjem fra hytta er det mange småplasser med artige navn: Denne fossen er egentlig bare en liten elv. Bildet er tatt i kløfta, 35 kilometer fra Alta.  Siden dette er en bokblogg, så kan jeg jo fortelle hva vi leste i helga. Pål leste Shantaram , mens jeg leste den siste boka til Anna Gav

Hysterisk morsomt - publisert i Altaposte n 14. mai 2010 Jeg hører ikke til de mest svorne Paasilinna fansene, det må jeg innrømme, selv om jeg har lest og likt alle de tidligere Paasiliina bøkene som er kommet i norsk oversettelse. For noen uker siden kom den syvende boka ut i Norge, nesten tjue år etter utgivelsen i Finland. Romanen starter med en litt kjedelig oversikt over de gamle finske gudene. De er bekymret fordi det nesten ikke er noen som tror på dem lengre. Men på Ronkaila gård bor det en som fremdeles tror på dem, og som ber og ofrer til Tordenguden eller Ukko Overgud som er hans hele og fulle navn. Sampsa Ronkainen, gårdbruker og antikvitetshandler ble lært opp av sin far til å vende seg til Ukko for å be om hjelp og støtte. Ukko Overgud ønsker at flere finner skal finne tilbake til sin gamle gudelære, og sender derfor sønnen sin, Rutja, ned til jorden slik at han kan frelse de troløse. Siden Sampsa Ronkainen er en av de få finlenderne som fremdeles ber til Ukko Overgud

Dramatiske hendelser i en roman som periodevis er veldig god Romanen er i 3 deler, og begynner i 1916 i St. Petersburg. Hovedpersonen er den 16 år gamle Sasjenka Zeitlin. Hun tilhører overklassen, og er elev ved Smolnyinstituttet for høyvelbårne unge frøkener. Hun har barnepike, den engelske kvinnen Audrey Lewis, eller Lala som Sasjenka kaller henne. Sasjenkas foreldre lever i et kjærlighetsløst samliv, og faren arbeider mye. Moren er i miljøet rundt tsaren, og hun kjenner Gregorij Rasputin godt. Morens bror er kommunist, og gjennom samtaler med ham har Sasjenka også blitt kommunist. Hun blir arrestert og satt i det beryktede Krestijfengselet. På grunn av familiens ressurser blir hun ikke lenge der, men Sasjenka er nå blitt en svoren kommunist. I del to er vi kommet frem til 1939, og vi er i Moskva. Det er fremdeles Sasjenka som er hovedpersonen, og vi befinner oss nært Stalin og Berija, både i forhold til hendelser og hvor i maktapparatet fortellingen har fokus. Skal ikke si så m

Forutsigbart, men likevel delvis underholdende For de som husker; jeg har forelsket meg i stemmen til Duc Mai-The, det er noe med den raspete etterklangen som gjør at jeg nå leter etter bøker som han lest inn. Så denne lydboka ble valgt på grunn av oppleseren, og ikke på grunn av selve innholdet. Sprøtt - helsprøtt, men sånn er kjærligheten! Nei, så skal jeg slutte å tulle, og heller komme til saken, som jo er selve ROMANEN. Historien starter med at Lewis kommer hjem etter flere år i fengsel. Det er ingen som henter han på stasjonen, og han går hjem. Der venter stemoren i døren, men noe hjertelig velkomst er det ikke.  Vi får ikke vite hva Lewis har gjort for å havne i fengsel, men vi skjønner at faren og stemoren skammer seg over ham. Ti år tidligere: Året er 1945 og Lewis og moren drar til London for å hente faren som har vært i krigen. Begge gleder seg, og Lewis er fra seg av lykke fordi faren nå endelig skal komme hjem og være sammen med dem. Det viser seg imidlertid at fare

Spennende, lærerik, farlig og morsom reise til Kongos indre Jeg leser Afrikabøker for tiden. Denne var på hele 581 sider, og rimelig tettpakket også, men jeg koste meg stort underveis. Redmond O´Hanlon har skrevet mange bøker, blant annet en om Charles Darwin og en om Joseph Conrad. Han har også skrevet flere reiseskildringer. Redmond liker ikke å reise alene på sine halsbrekkende turer. Denne gangen har han tatt med seg en litt fjern venn; psykologen Larry Shaffer, som har kjempet seg opp av rullestolen og trosset en lammende multippel sklerolse. Kan dette være turen for han? Svaret er NEI! Og boka begynner med at Redmond og Larry sitter hos en féticheuse (sannsigerske), som forteller at en av de to mennene er svært syk, og at hvis han blir lengere enn to måneder i landet kommer han til å dø. De  to tilårskommende herrene hadde egentlig tenkt at reisen skulle vare seks måneder, for den ekspedisjonen de planlegger å legge ut på er veldig strabasiøs. Hva de velger å gjøre får du

Christhopher Columbus monument i Sevilla I b okforvirring del 1 sa jeg at jeg kom til å lese denne boka og lage en bloggpost for hver hundrede side for å se prosessen jeg gikk igjennom. Nå må jeg bare legge inn håndkleet. Jeg klarer ikke mer. Jeg ser at det kan være noe positivt i teksten, jeg liker sekvensene som handler om den gamle sangerinnen. Men jeg misliker de lange bolkene der tolkeren stiller spørsmål, og jeg misliker brevene til sønnen; Nebukadonosaur. Jeg vil ikke bruke tid på å lese denne boken, og side 245 var så langt jeg klarte.

Nå har jeg bestilt juleferie - superbillig, 9000 kroner for 2 stk, 2 uker i Marokko. Fly, mat på flyet, transport til hotell, overnatting med frokost. Ja, er fornøyd med det! Men er det noen som har lesetips? Helst skjønnlitteratur, men tips om gode reisehåndbøker tar jeg også imot! Jeg var i Marokko (Tanger) for tre år siden, men  med et reisefølge fra Benalmadena. Vi måtte ha irrgrønne klistremerker på oss, og de måtte plasseres så synlig at det var pinlig. Håper vi slipper det denne gangen :-) Ukjent dame nede i bildet......sikkert i reisefølget - ellers er det utsikt til havna i Tanger.

Benk i Sevilla Nå ser jeg lys i enden av tunnelen! Venushår av Mikhail Sjisjkin holdt på å gi meg magesår! De første hundre sidene var grusomme, og jeg kjenner at jeg blir irritert bare jeg tenker på det. Sidene mellom 100 og 200 gikk fortere, og teksten har endret karakter. Det er mange ulike fortellerstemmer, og når tolkeren har de lange samtalene med de forskjellige flyktningene får jeg problemer. Eksempel tatt fra side 132, tolkeren i dialog med flyktning: Spørsmål: Hva hendte etterpå? Svar: De ble overfalt av røvere. Det vil si vi ble overfalt. Jeg og Chloë. Vi eller dere - det er vel ett fett. Alle er jo likevel blitt forbyttet. Du er ikke deg. Jeg er ikke meg. Vi er ikke oss. Du sa jo selv at vi bare er votter, og at historiene tar oss på seg om vinteren, for ikke å fryse.  Huff og huff - ja, noen liker det på denne måten, jeg gjør det ikke. Men heldigvis; det er forskjellige fortellerstemmer her, og varierende tempo i  fortellerteknikkene. Fra side 157 blir det mye le

Eon Meyer - 10 uker Han er en Berner Sennen og han er så søt!!!! Nå skulle jeg egentlig skrive del to i bokforvirringsdramaet mitt, men så måtte jeg bare legge ut et bilde av det vakre barnebarnet mitt.

Sånn er det med den saken! Nå liker jeg ikke å blir alt for personlig her på denne bloggen, men det viser seg jo at jeg ikke alltid klarer å la være. Sånn blir når jeg skal omtale denne boken også. Den kom ut for noen uker siden, 2. opplaget er utsolgt allerede og 3. opplag kommer i begynnelsen av juni. Det er suksess det! Men er denne boka bedre eller mer lærerik enn andre lavkarbobøker?  Først litt om forfatteren: Sofie Hexeberg er lege og hun har tatt en doktorgrad der hun studerte effektene av fett, fiber og kolestrol i maten. Hun har tidligere vært vegetarianer, nå spiser hun lavkarbomat. Hun opplevde nemlig at mange av hennes pasienter ble frisk av helt andre sykdommer enn hva de i utgangspunktet ble behandlet for etter at de begynte på lavkarbodiett.  Boka er bygd opp på en veldig fin måte. En del sykdommer blir kommentert, og så forteller hun historier om pasienter som har blitt bedre/frisk etter å ha lagt om kostholdet. Det er ikke bare de tradisjonelle livsstilsykdommene s

I flere år har jeg gått forbi denne boka i bokhylla og hver eneste gang jeg har sett den har jeg tenkt å nå må jeg snart lese den. For noen dager siden tok jeg den ut og bar den på soverommet og la den på nattbordet. Nå skulle det skje. Jeg gledet meg, for jeg har lest en bok før som denne forfatteren har skrevet; Den uendelige kjærlighetens historie og det er en av mine favorittbøker. Men hva skjedde? Ja, det skal jeg fortelle dere nå! Jeg leste tre sider, oppdaget at dette var en monolog på 134 sider og bestemte meg for å legge boka bort. Så nå står den igjen i bokhylla, kanskje jeg tar den frem om noen år. Hvem vet?

Du grufulle verden I fjor under verdens bokdag presentere Monica på Alta folkebibliotek denne boka. Hun sa at den var fantastisk god, uforglemmelig og helt grusom. Jeg grøsset da hun fortalte hva den handlet om, og tenkte i mitt stille sinn at jeg ALDRI skulle ha noe med den boka å gjøre. Og så feil kan man altså ta, for jeg har nå hørt lydboka, og det ble en stor lytteopplevelse, og jeg håper Monica har bestilt inn bok 2; Opp i flammer, som skulle komme som lydbok for noen dager siden. Det er planlagt 3 bøker i denne serien; bok tre kommer på norsk til høsten. Vi er i framtiden, og det USA som vi kjenner i dag er borte. Nå består Nord-Amerika av 13 stater, der 12 stater er underlagt hovedstaten og hovedstaden Capitol. For 74 år siden gikk alle de andre statene til krig mot Capitol og tapte. Som straff og som en evig påminnelse om hva det koster å sette seg opp mot de som bestemmer blir det hvert år arrangert en reality-konkurranse. Hver stat må sende en gutt og en jente mellom 12

Poetisk, men ikke akkurat uforglemmelig Jeg tok med meg denne lydboka hjem fra biblioteket helt tilfeldig. Eller kanskje ikke helt tilfeldig, knirk har blogget om den, og når jeg først har lest om en bok, så ligger det en del informasjon i bakhodet. Uansett, en kort liten bok; syv og en halv time med litt japansk kultur, det kunne jo funke bra tenkte jeg. Og vet du hva? Det gjorde akkurat det; funket bra. Forrige lørdag ble brukt til å høre denne lydboken mens jeg vasket huset. Og innleseren (Duc Mai-The) er så flink og har så behagelig stemme at jeg allerede har vært og lånt meg nye lydbøker som han har lest inn. Men over til selve BOKA: Vi er i Japan, og det er K som forteller historien som handler om Sumire. Sumire er 22 år og hennes største drøm i livet er å bli forfatter. Hun er bestevennen til K, som er en mann og som er forelsket i henne. Sumire er forelsket i en kvinne som heter Miu og som er nesten dobbelt så gammel som henne. Forvirret? Neida, det er egentlig ingen grunn