Solgunn sitt

Midt på finnmarksvidda, mellom Masi og Kautokeino ligger en nedlagt fjellstue. Den gamle veien mellom Alta og Kautokeino går rett forbi fjellstua, så har du god bil og ikke er redd for humper og utfordringer kan du kjøre dit på sommeren. Men de fleste sykler eller går dit. Det er ca 20 kilometer fra veien – både hvis du kommer fra Kautokeino og hvis du starter fra Alta. Om vinteren kan man kjøre med skuter, og da må man ta den lange løypa på 20 kilometer, eller gjøre som oss, ta den korte løypa over vann og myrer på ski. Kortløpya er på nøyaktig 8.5 kilometer, med en ganske bratt stigning til å begynne med, og deretter er det bare kos de neste 8 km. Sist helg var jeg på Bingis for første gang i mitt liv. Pål, Rita, Bjørn og jeg dro oppover – ikke akkurat i samla flokk, vi hadde hundene med og det er alltid litt styr med det, så vi ble enige om å møtes på fjellstua. Det var helt stille og veldig langt til andre mennesker. Deilig! Med tradisjonell arbeidsforde

Torsdag og endelig der det ny lesesirkel i regi av Alta bibliotek.  Jeg har valgt ut følgende bøker: Kristian Lundberg: Yarden og Wenche-Britt Hagabakken : Hula Lou. Hula Lou er nominert til Ungdommens kritikerpris for 2012/2013, og det var i den forbindelse jeg leste boka. Jeg hadde aldri hørt eller lest om Hagabakken før, og jeg ble svært positivt overraska over romanen. Derfor valgte jeg den ut som lesesirkelbok   og jeg er spent på hva de andre mener om den. Yarden ble valgt av to grunner. For det første er den kort; bare 123 sider og for det andre husket jeg at Bokdama elsket Yarden . Altså fjernlånte jeg masse bøker, fikk trykt opp flyers og bokmerker og invitert til ny lesesirkel. Og inntil i går hadde jeg ikke lest Yarden. Eller, jeg hadde begynt, lest noen setninger, følt det som en tvangstrøye og lagt boka vekk. Mens jeg tenkte på hva jeg hadde utsatt de stakkars lesesirkeldeltakerne for. Men i går ettermiddag tok jeg boka frem og jeg leste den ut på n

Viktig roman I denne selvbiografiske romanen gjør Kristian Lundberg det kunststykket å fortelle en masse om levd liv på bare 123 sider. Og ikke hvilket som helst levd liv heller. Schizofren mor, mange søsken og en far som fornektet de fleste av barna sine. Faren tok en klassereise oppover. Han ble rik og mektig og skammet seg over hvor han kom fra. Mens mora ble sittende alene med barna, i hjem og leiligheter som stadig ble byttet ut, i en klassereise nedover. Forfatteren forteller om hvordan han opplever å først ha klatret opp, blitt forfatter som har gitt ut 20 bøker, en skribent og en som har penger, til å bli en dagarbeider på kaia i Malmø. Kristin Lundberg gjør noe viktig her. Han forteller DEN historien bare han kan fortelle. Og han deler noe viktig menneskelig med oss alle. Han har kjent på fornedrelsen og smerten og sorg, savn og bitterheten, og han har gått videre. Tross alt. Noen gullkorn: ” Den som snakker er den som skaper verden.”

Når man jobber med litteratur i en liten by slik jeg gjør det, Alta har ca. 20 000 innbyggere, blir det veldig tydelig at formidling er alfa & omega. Noen titler og forfattere selger seg selv, mens andre forfattere og forfatterskap må framsnakkes for at lånere og lesere skal få øye på dem. Jeg har ofte mange hatter på meg når jeg jobber med litteratur. Som kritiker i Altaposten, en av de største avisene i Nord-Norge, som bibliotekar med innkjøpsansvar for skjønnlitteratur for Alta bibliotek, som litteraturformidler på videregående skole, som kritikerfadder for Foreningen !Les, som bokbader, og som samarbeidsparter for forlag som sender opp forfattere på besøk. Nå skal jeg vise eksempler på hva lokal formidling har å si for lån og helt sikkert for salg også, uten at jeg har noen tall på det. Britt Karin Larsen og bøkene om Taneli og Lina har vært lite utlånt på Alta bibliotek, mange lånere kjente ikke til forfatteren. Som kritiker anmeldte jeg den siste boka; Før snøen kommer o

Phuff, det er nesten så jeg tørker svetten. Lenge siden jeg leverte anmeldelser sist, men i løpet av noen uker kommer anmeldelsen av disse bøkene i Altaposten: Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine Fallvann av Mikael Niemi Huset Dilberne av Fay Weldon Faen ta skjebnen av John Green Svindel og multelikør av Catharina Ingelman-Sundberg Det er jo et under i grunn at man får lest noe som helst med huset fullt av katter og hunder, og spesielt denne her; Kleopatrius er veldig glad i å ligge på papir. Men fin er han.

En stor liten overraskelse - Publisert i Altaposten tirsdag 19. februar  2013 Allerede ved de første setningene skjønte jeg at dette kom til å bli en ”krølle tærne i fryd bok”! ”Tanta mi blei begravd på en mandag. Jeg var full og mismodig, men min sjabre tilstand skyldtes verken sorg eller savn, for den døde hadde aldri stått meg særlig nær, dessuten rakk hun å passere åtti før hun ga seg, man kan jo ikke forlange å leve evig heller. Jeg hadde drukket en del før jeg dro til kirka, jeg skulle tross alt møte slekta, med alt hva det innebærer av besvær og engstelser……….)” Hovedpersonen er 25 år gamle Olivia. Hun jobber på et smelteverk,   en jobb hun liker, men som gjør henne syk. Hun er trøtt, hun føler seg skitten og hun drømmer om vann. Lindringen kommer ofte i form av å vaske hender, men det beste er å ta seg et skikkelig bad. Historien starter i kirka med begravelsen av den døde tanta, og etter jordfestelsen drar familien til et hotell for å ha min

                                Inngangspartiet   Kapellet - Her er det mange som gifter seg. Kapellet er innviet av biskopen i Nord- Hålogaland, og det bruker å være en ordinær gudstjeneste i kapellet hver sesong. Tema for 2013 er norsk litteratur, og her ser vi selveste Henrik Ibsen. Dette er iskunst av Prinsessa som ingen kunne målbinde.  Koselig, men ikke så veldig varmt foran denne ovnen. Ishotellet har to soveavdelinger. Dette er den ene. Det koster 2 150 kroner pr. person for overnattig i dobbeltrom, det inkluderer badstue og deilig frokost. Det er mange som benytter seg av tilbudet, men det frister ikke meg. De tre bukkene bruse. Ser du trollet under brua? Kvitebjørn Kong Valemon - stakkars bjørn, blitt veldig skranten av å bli iskunst. Og lysekroner av is, vakkert og magisk. Så da har jeg presentert vinterens ishotell i Alta for dere som ikke kommer dere nordover og får sett herligheten selv. Årets hotell er det 14. i rekken og bygging

Ikke Russland, ikke Finland, men Sverige, var nabolandet jeg tenkte på. Og den finfine siden er Nobelgrottan.  Kom over siden på facebook, og der er det bare å lete under nobelgrottan så finner du også den. Det er Katarinda D. som er ansvarlig for siden, og hun inviterer alle bokbloggere som har skrevet om nobelprisvinnere til å legge en lenke til facebooksiden hennes. I tillegg legger hun lenken inn under forfatteren på hjemmesiden. Jeg heiv meg rundt og sende lenken fra mitt Hemingwayinnlegg som jeg skrev i november 2010, og slik ser det ut på nobelgrottan.se. Så har du lyst til å dele er du herved oppfordret! Dette bildet tok jeg på Sorrisniva Igloo Hotel i dag - kommer sterkere tilbake med flere bilder i neste blogginnlegg - temaet for isfigurene 2013 er nemlig norsk litteratur. Noen som kjenner igjen denne mannen?

Dette er bok to i mitt 2013 prosjekt, der jeg leser sakprosa og noterer ned navn og kjønn nevnt i boka. I bok 1 som var Litteraturkritikk av Erik Bjerck Hagen, kom kvinner veldig dårlig ut. Når boka var ferdig lest var stillingen slik: menn : 239, kvinner : 33.  Men nå over til mentaltrener Erik Bertrand Larsen og hans bok: Setningen; "Dere tåler mye mer enn dere tror", har vært og er viktig for forfatteren. Han skriver at mennesker som lykkes ofte har gjort  bevisste valg - de har utviklet gode vaner der folk flest har dålige vaner. "Hvis du vil bli bedre, uansett i hva - må du ut av komfortsonen" - Erik Bertrand Larssen Man må sette seg konkrete mål, og jobbe for det hver dag. Og så kan man sette livet sitt i perspektiv. " Når han eller hun har fått det til, da kan jeg også klare det." - Side 48 Man lykkes hvis man klarer å styre tankene sine, og man bør ha som mål å alltid gjøre sitt beste. Erik Bertrand Larssen mener at man kan tvinge

Torsdag 7. februar, dagen etter samefolkets dag hadde Alta bibliotek besøk av Berit Bongo. Og mange ville høre på hva hun hadde funnet ut, så mange at amfiet som brukes til opplesninger, litterære lunsjer, bokprat og nå også doktorgradpresentasjoner ble for lite. Men vi hadde ikke noe annet, og noen som kom for sent måtte finne seg i å sitte på yttersiden av amfiet. Om de hørte så mye der, det vites ikke. “Samer snakker ikke om helse og sykdom – Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur” Kort sammendrag av avhandlingen: Avhandlingen er en undersøkelse i samisk kultur, basert på intervju med 21 samisktalende samer i Finnmark. Det er en utforskende studie som belyser en samisk forståelse når det gjelder helse og sykdom. Det tas ikke sikte på å generalisere funnene til alle samer. Metodologisk bygger avhandlingen på filosofisk hermeneutikk og urfolksmetodologi. Et bevisst forhold til tradisjonen (samisk: àrbevi

Var på konsert med Mari Boine og Niillas Holmberg i går kveld. Mari hadde med seg Marion Palmer på scenen. Marion leste nydelige dikt og alle var enige om at det var en magisk kveld. Lars Richard i  Altaposten har skrevet om konserten - reportasjen finner du her.

I morgen skal jeg på konsert med to STORE samiske artister, og to av mine absolutte favoritter. Mari Boine kjenner alle, men det er få som kjenner til Niillas Holmberg. Han er fra Utsjok i Nord-Finland, født i 1991 og stemmen hans er vidunderlig. Her kommer to smakebiter; først Mari Boine. Og så; Niillas Holmberg og Roope Mäenpää - still opp lyden og nyyyyyyt!

Kan man bruke tid på å skrive lange, analyserende og nydelige blogginnlegg når det finnes kopper som skal vaskes, klær som skal brettes, bøker som skal leses og hunder som skal luftes. Nei, ikke alltid er mitt svar og her kommer derfor noen kjappe omtaler av noen lydbøker jeg hørte i januar.  God jul - Hvor er du av Beate Grimsrud, i lydbokversjon. Det er Tone Danielsen som leser, og lydboka er veldig kort, bare 2 timer og 6 minutter. Den er fint lest inn, og hvis jeg skulle sagt bare en ting om den så ville det være søskenkjærlighet. Hvis jeg fikk si litt til så skulle det være at Beate har en storesøster som hun er veldig glad i, og som hun alltid har vært veldig glad i, og de to har feiret mange julaftner sammen. I denne lille lydboka får vi noen innblikk i disse julefeiringene. Konklusjon: Fint Chris Cleave : Gull, 9 timer og 28 minutt Ja, hva skal man si. Det handler om banesykling, om ekstreme konkurransemennesker, om mennesker som er vant til å presse seg

Del en der jeg forklarer prosjektet Del to Del tre  Del fire  Dette er de siste kapitlene, der resultatet av min høyst amatørmessige forskning kommer helt til sist! I kapittel 4, 5 og 6 trekker BH frem 3 kritikere. Kapittel 4 : F. R. Leavis Leavis (1895.1978) var en engelsk litteraturkritiker som hadde som hovedtanke litteraturens siviliserende og humaniserende rolle i kulturen. Menn: F. R. Leavis Matthew Arnold T.S. Eliot D. H. Lawrence Gerald Manley Hopkins Ezra Paund Milton Shelley C. P. Snow Lione Trilling George Eliot Henry James Joseph Conrad Flaubert Dickens Melville Mark Twain James Joyce Georg Lukacs William Blake Norman Mailer Henry Miller Ian MacKillop Peter Greenham Kvinner: Jane Austen Virginia Woolf Kate Millett Frieda Weekley Menn : 24 Kvinner : 4 Kapittel 5 : Edmund Wilson Edmund Wilson (1895-1972) var amerikansk journalist og forsker, ansatt i The New Yor

Kvalitetsfantasy - Publisert i Altaposten 1. februar 2013 Patrick Rothfuss har hatt enorm suksess med første del av kongedrepertrilogien. Boka ble utgitt i USA i 2007 og den har fått en mengde litterære priser. Bok to; The Wise Man´s Fear kom ut i USA i  mars 2012, og jeg håper det norske forlaget allerede har satt noen på oversetterjobben, for jeg vil lese mer om Kvothe som presenterer seg slik: ”Jeg har stjålet prinsesser tilbake fra sovende konger i gravhauger. Jeg brente ned byen Trebon. Jeg har tilbrakt natten med Felurian og sluppet unna med både forstanden og livet i behold. Jeg ble utvist fra Universitetet da jeg var yngre enn de fleste er når de blir tatt opp. Jeg ferdes på veier i måneskinn som andre frykter å snakke om i dagslys. Jeg har snakket med guder, elsket kvinner og skrevet sanger som får trubadurene til å gråte.” Kvothe er vår helt! Han eier et vertshus i en liten landsby. Ingen av stamgjestene vet at den slitne mannen som hver kvel