Solgunn sitt

Årets beste eller melodramatisk? Det er det ikke jeg som spør om, men programleder Cille Biermann i dagens utgave av Bok i P2. Her er en lenke til litteratursidene, og stikker du innom i løpet av noen dager finner du linken til diskusjone n mellom Knut Hoem og Eskil Skjeldal der. Hvis du leser dette noen  uker etter at innlegget er skrevet kan du gå til NRK/podkast  for å laste den programmet. Det er fint at litteraturkritikerne i NRK gir oppmerksomhet til littertur av forfattere som ikke helt uten videre blir å finne på bestselgerlista og Sigbjørn Skåden er jo ikke en kjent norsk forfatter. Grunnen til at jeg kan slå det fast er fordi jeg hadde lest Våke over dem som sover når jeg var på Lillehammer, og jeg snakket om boka (og forfatteren) hver gang jeg fikk muligheten til det. Mange av de jeg snakket med er mer enn gjennomsnittlig oppdatert på norsk samtidslitteratur, men det var ingen som hadde hørt om ham før. Her er lenken til min anmeldelse.

Publisert i Altaposten 28. mai  Overbevisende om makt og avmakt Sigbjørn Skåden (f. 1976) er fra Skånland i Sør-Troms. Han har tidligere utgitt to diktsamlinger og en roman på samisk og var i 2007 nominert til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske språkområdet. Dette er hans første roman på norsk.   Romanen beveger seg over flere tidsplan, og vi starter med Oldefar og Oldemor som bor i en gamme med sine fire sønner, blant dem Bestefar. De spiser klappakaker, sønnene går på skole og lærer seg norsk, og er så stolt når de har lært seg å telle til ti.       Kautokeino – der romaner fødes   Mange år etter skal Sønn, Amund Andersen, romanens hovedperson tilbringe noen uker i Kautokeino mens han jobber med en utstilling. Amund planlegger å avsløre det samiske samfunnets selvbedrag, og handlingene han utfører for å nå sitt mål fikk meg til å måpe – mer enn en gang...