Solgunn sitt

Loppa folkebibliotek   og Altafolkebibliotek fikk støtte fra Fritt Ord til prosjektet Ungdom og pyskisk helse : forfatterturne med Linnéa Myhre. Forfatterturneen har fått navnet; Jakten på det perfekte. Målgruppa er elever på ungdomsskoler og på videregående skole. Linnéa Myhre takket ja til å komme til Finnmark for å snakke om bøkene sine, og jeg ble spurt om å være samtalepartner. Jeg takket selvfølgelig ja.  Linnéa Myhre har skrevet to romaner  ( Evig søndag 2012, Kjære 2014) med sterke selvbiografiske trekk og mange kjenner den nå nedlagte bloggen Alt du vet er feil. Hun fikk Tabuprisen i 2012 fordi hun er så ærlig i forhold til spiseforstyrrelser, angst og depresjoner.  Vi hadde tre samtaler; en på Alta folkebibliotek, en på Alta videregående skole og en på samfunnshuset i Øksfjord.    Mens Linnéa satt på flyet fra Oslo ble jeg invitert til NRK Finnmark for å snakke om arrangementene. Jeg leste litt fra Kjære og sa at ...

Publisert i Altaposten 8. desember 2015   Nådeløst ærlig ”Jeg og faren min går i veikantene. Vi fisker om nettene. Vi har fyllekuler ved kjøkkenbordet sammen med kjenninger nordfra. Vi har laks liggende i vasken. Vi tar ikke nyvasket tøy ut av vaskemaskinen, men lar det ligge der og tørke til underlige former.” Det er melankolien over en tapt liv som slår sterkest ut i Arvolas siste bok. Hun har tatt utgangspunkt i egen oppvekst og barndomsminner i arbeidet med denne boka, og spesielt er det minnene om faren og deres samvær som blir viktig. Mye av stemningen minner meg om Åsa Linderborgs fantastiske roman, Meg eier ingen som ble utgitt i 2008. Der forteller Linderborg om hvordan det var å vokse opp med en far som var alkoholiker. Åsa Linderborg var glad i faren sin, Ingeborg Arvola var også det. Hun flytter til Tromsø, senere Oslo, langt fra Neiden og Øst-Finnmark, men hun er ofte på besøk hos faren. Da hun som voksen opplever at farens alkoholmisbruk set...

Ikke et kjedelig øyeblikk ”En god stambar er grunnmuren når du skal bygge opp et sunt og lykkelig liv”. Det litterære politiet roper høyt når noen setter kjønnsmerkelapper på bøker, men det bryr jeg meg ikke noe om, og dessuten må det bare sies: Dette er en fornøyelig bok, men uansett hvor godt jeg likte den, så tror jeg at en viss gruppe menn født i 1975, eller tidligere  vil like den enda bedre. Pengelense Snorre ankommer Bergen med lite annet enn en gitar og litt klær. Han får bo hos gavmilde Jorild og hennes mann, Gorm. Jorild kjører delingsprinsipp; hun foretrekker Gorm 9 av 10 netter, men dukker, til Snorres store glede også opp på overraskelsesbesøk i hans seng. Det går ikke lang tid før Snorre har skjønt hvordan Bergen fungerer, og han finner sin plass i en kameratgjeng med høyt forbruk av både lovlige og ulovlige rusmidler. Det drømmes om vakre kvinner, med nøyes med de som er tilgjengelige. Og når det store musikalske gjennombruddet endelig står for...

Tidligere i høst fikk jeg en forespørsel om jeg kunne komme til møteplassen Aurora, et treffpunkt for kreftpasienter i Alta og deres pårørende, for å snakke om gode bøker. Ja, er jo det naturlige svaret på et slikt spørsmål - klart jeg kan snakke om gode bøker. Men så begynte jeg å fundere litt over dette med gode bøker. Det kan jo være så mangt. I fjor på denne tiden var jeg nylig utskrevet fra sykehus etter en stor lungeoperasjon, og jeg hadde så mye smerter at jeg i seks uker etter operasjonen hadde nedtelling til neste morfindose. Før jeg ble lagt inn trodde jeg at jeg kom til å ha overskudd til å lese alt jeg vanligvis leste, men erfaringen etterpå var at jeg måtte ha noe som var lettlest og som gjorde meg glad. Derfor bestemte jeg meg for å finne gode lettleste bøker som kan gi GLEDE! Jeg så gjennom anmeldelsene mine, og fant ut at Bastion forlag hadde gitt ut mange bøker i den kategorien, og derfor tok jeg kontakt med dem og spurte om jeg kunne få bøker som jeg kunne gi v...

  Særegen stemme Caroline Kaspara Palonen (1984) er fra Harstad. Hun deltok på Nordnorske bokdager i Alta tidligere i høst, der hun leste fra denne romanen som er hennes tredje utgivelse. Romanen er tredelt og handler om Beatrice i ulike faser av livet. Begynnelsen beskriver en for mange kjent situasjon. Mamma og pappa skal komme på besøk på hybelen, og det må ryddes og ordnes. Det er tydelig at det er faren hun føler seg mest nær, det er han som har varmen og forståelsen, mens mora er mer dømmende og krevende. Beatrice skriver en oppgave i kunsthistorie. Hun har holdt på lenge. Altfor lenge. Men grublerier og slitsomme tanker gjør at flyten ikke helt er der. Hun har lite venner, egentlig bare ei nær venninne. Denne ensomheten, eller aleneheten er ikke spesielt god medisin mot grubling og vanskelige tanker. Store tidshopp Palonen holder tilbake informasjon for oss lesere, noe som harmonerer med hovedpersonen som også holder inne,   som ikke har lyst ti...

Norsk Litteraturfestival arrangeres 24. - 29. mai 2016, og gjett hvem som heller skal til Spania på medarbeidersamling. Men jeg klager altså ikke! Lillehammer bruker å være flott, men det tror jeg jammen at solkysten også kan være i slutten av mai... Dette er fra min pilgrimsvandring nord i Spania, langt fra solkysten. Kjenner at akkurat nå, i starten av mørketiden, er det deilig å tenke på Spania, med sol og tomater og ferske appelsiner. 

Kyra min  Tomt i hundegården nå selv om Emil, Panda, Pelle og Øre fremdeles er der.  Kyra og Emil på Gakoribergan  Emil og Kyra i hundegården i Gakori  Kyra og Emil fikk en valp; Panda Blomsterpiken :) Kyra og Panda ved Altaelva   Øre, Panda og Kyra ved Gakoribergan - Ja, og så er det Pål 

HURRA !  Dette sto på eposten jeg fikk fra Aschehoug i dag: "-Vi så at lokalene i Kristian Augusts gate sto tomme og fikk en idé, sier Mads Nygaard. Hva om vi starter en bokbar? Et sted det er naturlig å gå innom for å ta seg en kaffe eller en øl og samtidig få med seg en opplevelse. Et møtepunkt for forfattere og lesere - alle oss som er opptatt av litteratur. Vi tror det er plass til flere arenaer og mer bokprat i Oslo.  - Lokalene skal pusses opp og det er en del praktiske ting som må være på plass før vi kan åpne, sier Nygaard. Blant annet er stedet helt avhengig av at vi har en entusiastisk og flink person til å drifte baren. Tanken er at lokalene i Kristian Augusts gate 7 skal være klare for innflytningsfest allerede før sommeren. Bokbaren skal fylles med arrangementer, og det skal være et sted der forfattere og andre som ønsker det, skal kunne ta en naturlig plass. – Vårt ønske er at stedet skal være i ...

Boktrailere er så kult! Og siden jeg er over 45 år og fremdeles bruker ordet kult så skjønner du sikkert at jeg har veldig lyst til å lage boktrailere. Heldige meg, og heldige deg (hvis du også har lyst til å prøve) - for nå har nemlig Ubok, Foreningen !les og Leser søker bok gått sammen og laget korte og veldig brukervennlige instruksjonsfilmer. Å hvor jeg gleder meg til å lage små filmsnutter! Kanskje det blir årets adventskalender?

Publisert i Altaposten 26. november 2015   Steinhard realisme ”- Du skjønner at alt blir annerledes nå? sier pappa og ser på meg. Jeg nikker. - Det er oss to nå, Johnny, fortsetter pappa og lar en pekefinger sveve mellom oss. Jeg liker ikke at pappa kaller meg Johnny. For jeg heter Eirik. Det kan jeg bevise i passet som jeg ikke har med.” I Med beina på nakken er hovedpersonen den unge gutten Eirik, og det er han som har fortellerstemmen. Romanen starter dramatisk med en flukt. Faren kidnapper Eirik fra skolen, og Eirik som sitter i rullestol har ikke noe annet valg enn å bli med.   Man skjønner fort at faren er av de typene som ikke alltid har helt rent mel i posene sine. Rømlingene ender opp i en fæl bygård i Berlin. Faren er blakk og stjeler mat og klær til dem. Etter hvert lærer han også opp sønnen i kunsten å stjele. Eirik begynner å savne fosterforeldrene sine, og han kjeder seg. Selv om han har fått streng beskjed om å holde seg inne, drar han ut. I...