Gå til hovedinnhold

Caroline Kaspara Palonen : Det er mitt hav : Cappelen Damm, 216 sider


 Særegen stemme

Caroline Kaspara Palonen (1984) er fra Harstad. Hun deltok på Nordnorske bokdager i Alta tidligere i høst, der hun leste fra denne romanen som er hennes tredje utgivelse.

Romanen er tredelt og handler om Beatrice i ulike faser av livet. Begynnelsen beskriver en for mange kjent situasjon. Mamma og pappa skal komme på besøk på hybelen, og det må ryddes og ordnes. Det er tydelig at det er faren hun føler seg mest nær, det er han som har varmen og forståelsen, mens mora er mer dømmende og krevende.

Beatrice skriver en oppgave i kunsthistorie. Hun har holdt på lenge. Altfor lenge. Men grublerier og slitsomme tanker gjør at flyten ikke helt er der. Hun har lite venner, egentlig bare ei nær venninne. Denne ensomheten, eller aleneheten er ikke spesielt god medisin mot grubling og vanskelige tanker.

Store tidshopp

Palonen holder tilbake informasjon for oss lesere, noe som harmonerer med hovedpersonen som også holder inne,  som ikke har lyst til å dele verken liv eller tanker med noen. Men så dukker det opp en mann, og Beatrice er i stadig konflikt med seg selv og med han. Og hun vet ikke hva hun vil med livet sitt. Det blir smått og trangt og klaustrofobisk, både i de fysiske setningene og i fortellingen.

Språket er spesielt, ikke slik at det er vanskelig eller at hun bruker mye fremmedord, men hun beskriver en introvert tilstand med et introvert språk,  og dette gjør at også romanen blir spesiell.  Setningene er korte, og kretser ofte om Beatrice som tenker og handler. Det er ikke så mye plass i dette universet og enkelte ganger er det for trangt, og da går ting i vranglås. og når Beatrice går i vranglås går også virkelighetsoppfatningen hennes samme vei.

Det er store rom for tolkninger og her er mange spørsmål jeg kunne tenkt meg å stille forfatteren. Romanen fortelles kronologisk, men tidshoppene kan være over flere år, og da har mye forandret seg i hovedpersonens liv.  Vi får noen hendelser i tilbakeblikk, men det blir bare som erting, det holder ikke, jeg vil vite mer.

Jeg liker Palonens stil, den er unik og gjør at hun er lett å kjenne igjen. Enkelte ganger blir det likevel for stillferdig og for ensomt til at jeg klarer å omfavne den helt.
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...
17 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer