Gå til hovedinnhold

Intervju med Bjørn Mannsverk - Jagerflypilot med høydeskrekk

Intervju publisert i Altaposten 19. oktober 2022

Bjørn Mannsverk i Stormen bibliotek 

 

Bodø er farget gult denne kalde og våte oktoberdagen, og mens jeg spaserer mot biblioteket der jeg skal møte Bjørn Mannsverk merker jeg den spesielle atmosfæren i byen. Bodø Glimt skal møte Arsenal i kveld og selv om det er en overvekt av gul bekledning er det mange Arsenal supportere i gatebildet også. Stemningen minner om en god blanding av 17. mai, julaften og første feriedag. I garderoben før kveldens kamp er det ikke bare Kjetil Knutsen som snakker med spillerne, også altaværingen Bjørn Mannsverk tar en samtale med de som har lyst og behov. Den tidligere jagerflypiloten er blitt en av Norges største ressurser innen mental trening. Mannsverk var skvadronsjef ved Forsvarets flybase i Bodø i en årrekke. I tillegg til jobben som mentaltrener jobber han også som sikkerhetsspesialist.

 

De siste ukene har Bjørn Mannsverk vært en hyppig omtalt person i media, først og fremst fordi det ble kjent at han har begynt å jobbe for Oljefondet, der han skal ha noe av den samme rollen som han har hatt i Bodø Glimt siden 2017. Men grunnen til at vi skal møtes er fordi han er aktuell med boka Kampklar som den prisbelønte journalisten og forfatteren Hallgeir Opedal har ført i pennen. 

  

Jeg har lest boka og skrevet ferdig anmeldelsen, og jeg var svært begeistret, noe som gjorde det ekstra trivelig med en prat. 

 

 Gratulerer så mye med en veldig fin bok! Er du stolt? 

 

-       Ja, det er jeg. Jeg er veldig fornøyd med resultatet. 

 

Hvem var det som kom på ideen om at du burde gi ut en bok? 

-       Det var kona. Da jeg startet jobben som mentaltrener i Bodø Glimt i 2017 ga hun meg en notatbok med blanke ark samtidig som hun oppfordret meg til å skrive ned erfaringer og refleksjoner. Det kunne jo kanskje bli bok en gang? 

-       Men skrev du i notatboka? 

-       Nei, den notatboka forble tom, jeg skrev ingenting i den. Men i fjor hadde vi en trivelig middag med et vennepar, og under middagen prøvde kona å få kompisen min, som er journalist til å skrive bok om det jeg drev med, men han hadde det også veldig travelt. Men etter denne samtalen begynte det å snakkes litt rundt temaet, og plutselig en dag tok Bonnier kontakt, og fra da av gikk det kjapt. 

 Hvordan har skriveprosessen vært? 

 

-       Jeg snakket, og Hallgeir skrev, og så sendte han det til meg for lesing og tilbakemeldinger, og første gang Hallgeir sendte tekst til meg tenkte jeg: - skulle ønske jeg hadde vært med på dette. Jeg syns han har vært flink til å få frem det viktigste.

 

Måtte dere ta bort mye? 


-Det var en mye større tekstmengde i starten, men noe er tatt bort av hensyn til andre og noe er strøket fordi det rett og slett ble for mye positivt, og for mye skryt. Ingen av de en til en samtalene med spillerne jeg har hatt, har jeg kunnet referere til, jeg har selvfølgelig taushetsplikt. Men Hallgeir er jo bare helt vill på å finne stoff på nettet, og mye av det som er sagt om meg av andre i denne boka er hentet fra intervju eller uttalelser i offisielle sammenhenger. Vi måtte stryke mye av det også, det ble rett og slett for mye positivt, og jeg har ikke behov for å ta så stor plass – det kjennes ubehagelig, så vi måtte tone ned all skryt. Det som står i avisene etter seire og store suksesser kan fort bli litt mye, og det var ikke alt jeg selv kunne kjenne meg igjen i. 

 

Motivasjonen hans for å skrive Kampklar var å gjøre metoden han bruker tilgjengelig for mange flere. Han får stadig henvendelser fra ulikt hold, men han har ikke tid eller anledning til å jobbe med alle, og Kampklar er en bok som kan være til hjelp for mange, selv om det ikke er en selvhjelpsbok 

 

Da han skulle svare på spørsmålet mitt om han kunne tenkt seg å holde et mindfulnesskurs i Alta, på Stengelsengården for eksempel, gled blikket hans ubevisst ned mot håndleddet og klokka, og jeg visste svaret før det kom. - Har sluttet med helgekurs i mindfulness. For en del år siden hadde jeg en del slike kurs, men nå har jeg ikke tid, og jeg liker også best å jobbe langsiktig, både individuelt og i team, det er det som gir best uttelling.

 

Hva slags bøker innen mental trening vil du trekke frem som viktige for deg?

 

 -       Selvfølelsen av Guro Øiestad og Det er ikke mer synd på deg enn andre av Ingvard Wilhelmsen. Boka til Øiestad var viktig fordi den viser så tydelig forskjellen på selvfølelse og selvtillit og Ingvard Wilhelmsen skriver veldig gode bøker om kognitiv terapi. Kongen anbefaler av Ingvald Wilhelmsen er også veldig god, ja, og så finnes det mange andre gode bøker for de som er nysgjerrige. 

 

I Kampklar har Mannsverk beskrevet hvordan han reagerer når han ser deltakerne i 71° nord henge og dingle i et tau i fjellveggen: 

 

«Selv om jeg vet at jeg sitter trygt i sofaen, selv om jeg vet at det som jeg ser på skjermen, er et opptak av noe som ble gjort for lenge siden, i tillegg til at ingen av deltakerne «71° nord» så vidt meg bekjent har falt ned og blitt skadet. Selv om jeg vet alt dette, får jeg en kroppslig fornemmelse av redsel og fysisk ubehag, og må snu meg bort. Alt dette foregår inne i hodet mitt. Hjernen er lurt, den er manipulert, og den reagerer på instinkter. Og – når hjernen så lett lar seg lure, kan vi vel manipulere den til å respondere annerledes?»

 

 

Du forteller i boka at du har høydeskrekk, at du snur deg bort når deltakerne henger i løse lufta og dingler. Det virker så rart. Kan du forklare hvordan det er mulig å ha høydeskrekk og samtidig være jagerflypilot? 

 

-       Når jeg skulle ut å fly jagerfly så føltes det som å kle på meg flyet, at vi var ett, så det kan egentlig ikke sammenlignes. 

 

Jeg syns det er veldig vanskelig å forstå, for når man flyr jagerfly er man jo mye høyere enn de som henger og dingler i fjellet i 71 grader nord, men vi kan ikke dvele for mye med dette, det er tross alt bare noen timer igjen til kampstart på Aspmyra, og mange mener at suksessen til Bodø Glimt hadde vært umulig uten Mannsverk og den jobben han har gjort og fremdeles gjør i Bodø Glimt. Så da er jo det store spørsmålet: Er du blitt mangemillionær for jobben som mentaltrener for Bodø Glimt, Kolstad og Oljefondet? 

 

Svaret kom med en høy og kraftig latter. – Nei, ikke i det hele tatt. Jeg har alltid tatt ut vanlig lønn, og Oljefondet er jo statlig, så det er ikke millionlønn der. Det er uansett ikke pengene som er viktigst for meg. 

Er du ofte innom i Alta? 

 

-       Nei, ikke så ofte som jeg skulle ønske. Men er på tur nordover i morgen og gleder meg til det. 

 

Hvordan er det egentlig å jobbe i Bodø Glimt? 

 

-Jeg elsker å være i prestasjonsmiljø, og det å være i et sånt prestasjonsmiljø som Bodø Glimt representerer er utrolig givende. 

 

Han har skrevet en del om dette i boka og her kommer et lite utdrag: « Jeg vil at spillerne hele tiden skal tenke: Min beste prestasjon ligger foran meg. Den dagen de ikke lenger tenker det, er en skummel dag. Dit vil de egentlig ikke komme. Det å hele tiden jobbe mot å bli bedre, oppleve framgang og vite at du ennå ikke har prestert ditt beste, er en sterk drivkraft.

Den magiske pillen er å ha evnen til å gi seg selv kred for å ha ytt maks, være raus og rose seg selv: Bra jobba! Jeg er god! 

Ja, det høres banalt ut, men det har altså effekt – også utenfor fotballbanen."

Er det gøy å jobbe i oljefondet da? 

 

-       Er du gærn? Ja, klart det er gøy, det er en utfordring å komme inn i et slikt prestasjonsmiljø som Oljefondet. De jobber for og med en bærekraftig prestasjonskultur som både er individbasert og teambasert, det er slik jeg liker å jobbe, og slik jeg jobber med Bodø Glimt og Kolstad også.

 

Senere samme ettermiddag tapte Bodø Glimt 0 – 1 for Arsenal hjemme på Aspmyra, men det tror jeg ikke Bjørn Mannsverk tok så tungt. Det viktigste i et prestasjonsmiljø er å gjøre det bedre enn dagen før, og det vet vi jo at Bodø Glimt gjorde. Og jeg fikk spurt om en del flytekniske ting, som jeg var ganske interessert i, men det skal jeg spare Altapostens lesere for, men jeg takker for veldig nyttig kunnskap. For de som er interessert i å kjøpe boka signert så finnes det en liten mulighet for at han kommer oppover til Alta på signeringsferd før jul, men han har så travle dager at han ikke kan love noe. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på