Solgunn sitt

Marit Bjerkeng har oversatt denne ganske så kompliserte boka fra russisk, og hun har gjort en formidabel jobb – selvfølgelig! Jeg leste boka i påska, og nå noen måneder senere er det jo alt for sent å skulle anmelde boka, så det skal jeg ikke forsøke å gjøre, men jeg kan skrive litt om leseopplevelsen – før – under og etter. Men først, min favorittfortelling fra boka – direkte sitert fra side 8 og 9 : «Selve tuluppen var som et eldgammelt sagn – vi trodde fullt og fast på det: Den var blitt båret av syv generasjoner, som enda ikke hadde klart å slite den ut – hele slekten vår hadde varmet seg og fått varmen i seg igjen i ullen; med tuluppen dekket de også over nyfødte kalver og grisunger som kom til verden vinterstid. De ble båret over i huset, så de ikke skulle fryse ihjel i uthuset. Inne i de enorme ermene var det fullt mulig for en stillferdig husmusfamilie å bli boende i årevis, og om man grov og lette lenge nok i tuluppens avkroker og smug, gikk det an å finne makhork...

Publisert i Altaposten 30.juni  Denne boka må historieinteresserte ha i hylla! Etter å ha lest Starostins dagbok som er et storslagent verk, rikt illustrert med fotografier fra  blant annet Murmansk historisk-etnografiske fylkesmuseum  og Nordflåtens museum i Murmansk, er jeg dypt imponert over kapasiteten til denne mannen. Maksim Ivanovitsj Starostin var under andre verdenskrig førstesekretær i kommunistpartiets komité for Murmansk fylke, generalmajor og formann i Murmansk bys forsvarskomité, medlem av militærrådet for den sovjetiske Nordflåten og medlem av militærrådet for Sovjetunionens 14. Armé – rådet som organiserte det militære forsvaret på Kolahalvøya. Starostin startet å skrive i dagboka 15. juni 1941 og avslutter 18. mai 1945. I begynnelsen skriver han om hvordan Sovjetunionen forholder seg til at ”Nazi-Tyskland hadde angrepet vårt fedreland”. Han skriver om mobilisering, og hvordan han og andre arbeider for å forsvare fedrelandet, og han gjengir ...

Publisert i Altaposten 19. februar 2015 Gudsjammerlig bra Isak Babel ble født i Odessa i 1894. Han vokste opp i en jødisk middelklassefamilie i en belastet bydel i Odessa.  I 1940 ble han henrettet ved en eksekusjonspelotong. Rettsaken som førte til henrettelsen varte 20 minutter og var ledet av Lavrentij Beria. Femten år tidligere hadde Maksim Gorkij utropt Babel til «det beste Russland har å tilby».  Nå er 19 av de beste fortellingene hans samlet i en bok, oversatt av Marit Bjerkeng, og for de som er opptatt av god litteratur og historie kan begivenheten sammenlignes med å åpne en skattkiste. I første del følger vi ulike byoriginaler, med røverkongen Benja Krik i spissen. Vi møter bombesjokkofre, bordellmammaer og alminnelige borgere. Mennene er generelt tynne og spede, mens kvinnene er digre matroner med skjegg og slagstøvler. Kontrastene er store, både i handling og i språk og aldri før har jeg lest så mange motstridende følelsesmessige ytringer i en se...

Lev Tolstoj : Hadsji Murat - 199 sider. Jeg har lest 1929- utgaven, utgitt av Nasjonalforlaget. Lev Tolstoj har vært min store litterære helt i over tjue år. Den første boka jeg leste var Anna Karenina. Deretter leste jeg Krig og Fred, så Kosakkene. Og så leste jeg Hadsji Murat. For en generasjon siden altså. Etter hvert har jeg lest Tolstoj på russisk – jeg studerte russisk for å kunne gjøre det, og selv om det er 10 år siden jeg avsluttet Anna Karenina på russisk, er det fremdeles noe jeg er rimelig stolt av. Ja ljublu russki jisik. På Alta bibliotek har vi lesesirkel, og førstkommende torsdag skal vi ta for oss to russiske bøker; Hadsji Murat og Et bukk for far av Boris Sergin. Jeg er spent, og gleder meg til å høre hva de andre deltakerne synes om Tolstojs siste roman, en roman som kom ut etter hans død, og som Harold Bloom, amerikansk litteraturprofessor og kritiker mener er den beste romanen som noen gang er skrevet,   i hvert fall den beste romanen...

I dag kan jeg presentere en anmeldelse skrevet av dosent/professor i russisk språk, Marit Bjerkeng. Marit har oversatt en rekke bøker fra russisk til norsk, hun har skrevet Sosedi (naboer) som er et læreverk i russisk og hun er opptatt av formidling av russisk litteratur og kultur. Denne anmeldelsen sto på trykk i Altaposten 22. februar 2013, og jeg spurte om jeg kunne trykke den her. Det fikk jeg lov til, så dermed folkens; her er anmeldelsen av Metro: Fremtidens underjordiske - med tilflukt i Moskva-metroen. Moskva 2033 er en russisk fremtidsvisjon - en roman om tilværelsen i Moskva to tiår etter katastrofen. Akkurat hva som skjedde i 2013 får vi ikke vite, men jordoverflaten er ubeboelig, der er alt ødelagt. Man kan bare våge seg dit i beskyttelsesdrakt og med stor fare for å bli angrepet av flygende muterte monstre. Hovedpersonen er unge Artjom, godt og vel tjue år gammel, som i god gammel eventyrstil er en utvalgt helt som får et oppdrag - nem...

Et løft for lesegleden Helt siden denne boka kom på norsk i 2009 har jeg hatt lyst til å lese den, men altfor mange andre bøker har gått foran. Men nå, like før jeg skal ta en velfortjent sommerferie kastet jeg meg over den og under ett døgn etter at boka var åpnet var den ferdiglest.  Den har alt jeg liker og alt som behøves for at en bok skal være perfekt! Punkt 1: Hovedpersonen er russisk jøde med en far som er mørkhudet. Altså blir Sasja Goldberg en raritet. Punkt 2: Sasja bor i Sibir, i den lille byen Asbest 2 og hun bor sammen med sin veldig rare bibliotekarmor. Punkt 3: Sasja forelsker seg i en alkoholisert 18 åring som lurer henne til å ta dobbelt  opp med p-piller, for det finnes ikke informasjon om hvordan akkurat disse pillene skal brukes. Punkt 4: Så skal det reises, og det skal treffes masse underlige og noen vidunderlige mennesker, og Sasja må prøves og hun må testes og noen ganger ripper hun grovt, og andre ganger hopper hun himmelhøyt. Punkt 5: Histori...