Solgunn sitt

Denne blåbæra plukket jeg i går ettermiddag på et fjelltopp som heter Ulvehenget. Det var nydelige bær, og ingenting var ødelagt. Hele området var mørkeblått, så er det noen i Altaområdet som ikke har fått fryseren full av blåbær er det fremdeles mulighet!

Jeg er veldig glad i lydbøker. Lydbøkene hjelper meg til å få lyst til å gjøre husarbeid. Det er helt sant. Alle som kjenner meg forstår på ryddighetsnivået om jeg akkurat er ferdig med en god lydbok, er midt inne i en god lydbok, eller verst av alt; lenge siden det har vært gode lydbøker i dette huset gitt.... Denne lydboka hørte jeg i sommer og det er bok to i en trilogi. Det er egentlig ingen grunn for noen å lese/høre denne boka hvis man ikke har fått med seg bok en; Dødslekene.  Akkurat som i den første boka er det en dyster stemning som aldri slipper taket, og det er mye vold og drap. Faktisk så mye at da det var 3 cder igjen så bestemte jeg meg for å droppe resten av boka. Det var så mange vurderinger på hvem man skulle drepe og hvorfor at jeg ble helt forstyrret. Men - selvfølgelig, boka er jo spennende og dette er jo bare bok to, altså måtte jeg høre den ferdig. Konkluderer med at det er en helt grei bok, jeg er ikke superfan og er ikke sikker på om jeg kommer til å høre b

  Utmattende om ensomhet - Publisert  i Altaposten 22. september 2010 Vigdis Hjorth er en av Norges mest kjente forfattere. Hun debuterte i 1983 med en barnebok hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. Siden har hun blant annet fått Kritikerprisen. Denne gangen har Hjorth skrevet en bok der hun leker med språket, klisjeer og stereotypier. Bibliotekaren Ingeborg har vært enke i mange år. Hennes eneste familie er en voksen sønn som bor i Stockholm. Hun har lite kontakt med ham, og hun savner han veldig. Men fordi hun er redd for å kvele han med morskjærlighet tar hun sjelden kontakt. Sønnen kommer ikke hjem til jul, og ikke for å feire det nye året heller. Kollegaene på biblioteket er kun kollegaer, og venner har hun ikke. Ingeborg er et ensomt menneske som mest av alt savner sønnen sin. I nyttårshelga reiser hun til Cuba, alene. Hun skal tilbringe noen uker der, og disse ukene vil forandre livet hennes for alltid. For i hotellhagen spiller et tremannsorkester hver kveld og en av

Jeg var i Oslo fra ettermiddagen på tirsdag til onsdag midt på dagen. Jeg skulle treffe Groskro og spiste middag sammen med henne på litteraturhuset . Det gjorde jeg og det var veldig koselig. Jeg hadde aldri truffet henne før, men vi har lest hverandres blogger lenge, og da er det nesten som om det er gamle kjente man treffer. Senere på kvelden var det kritikerseminar , også det på litteraturhuset. Jeg hadde det veldig hyggelig der og lærte masse . Onsdag morgen ble jeg vekket av telefonen veldig tidlig. Det var en venninne som ville vite mer om leseagentene. Kunne jeg kanskje ta med meg en forfatter og komme på hennes arbeidsplass en dag? Og da svarte jeg jo selvsagt at det kunne jeg sikkert, og klokka var knapt passert 8 før jeg spaserte ut i en deilig klar høstluft og inntok dagens frokost mens følte meg som et travelt bymenneske. Min venninne Bokdama  hadde fristet med et besøk hos henne på Cappelen Damm, og det takket jeg selvfølgelig ja til. Jeg ruslet nedover og klarte å gå m

En hyllest til Nøste Kendzior - Publisert i Altaposten 18. september 2010 Nøste Kendzior Hadde Nøste Kendzior fått leve ville hun kunnet feiret  60 årsdag denne sommeren. Slik gikk det ikke, hun ble syk og døde i desember 2006 etter kort tids sykdom. Nøste var født i Vardø i 1950 og var litteraturkritiker, skribent, essayist, kåsør og skjønnlitterær oversetter. Hun var utdannet cand.philol fra Universitetet i Oslo. De fleste Altaværinger over 30 år vet nok hvem Nøste var og husker henne kanskje best fra NRK’s morgenkåserier gjennom mange år, og fra hennes aktivitet her i nord - i Alta - som leder av Nordisk Informasjonskontor. Som kritiker var hun i femten år tilknyttet NRK i blant annet Kritikertorget, Boktilsynet og Kulturnytt. Hun oversatte over femti bøker til norsk, der hovedvekten var fra finsk, men hun oversatte også fra dansk og svensk. I 1997 fikk hun Den finske stats pris til en utenlandsk oversetter. Dette var en hedersbevisning hun fikk for arbeidet hun hadde gjort i for

Dette fant jeg på Bokvennen forlag sine sider: "Nøste Kendzior (1950–2006) var litteraturkritiker, oversetter, essayist og radiokåsør. Denne boken – en nøstologi – er et utvalg av hennes beste og mest gjennomborende tekster. Kendzior betraktet seg selv som en oppdagelsesreisende, og det er så visst en oppdagelsesreise leserne her blir tatt med på: Utvalget innledes med et tidligere upublisert romanfragment, og derfra går ferden videre til steder i litteraturen og språkets verden der de «evige greiene» stadig gjør krav på vår opp merksomhet. Nøsto logien er redigert av Kjell Olaf Jensen." I morgen er det også kritikerseminar på Litteraturhuset, der Nøste Kendizior sine bokanmeldelser skal diskuteres og drøftes. Jeg skal jo dit, gleder meg! Nøstologien skal slippes i morgen, og da regner jeg med at slippstedet er Litteraturhuset. Hvis ikke blir jeg skuffet!

Snakk til meg av Vigdis Hjorth og Bokbindersken av Belinda Starling. Jeg planlegger å begynne på Øya under havet av Isabel Allende, og så fortsette med Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen. Skal ihvertfall anmelde Snakk til meg og Øya under havet for Altaposten, og så får vi se om det kun blir bloggomtaler på de to andre. Det er travle dager, og jeg har ikke prioritert lesing. Jeg er innom andre blogger, men har vært dårlig på å kommentere, det blir kanskje bedre utover høsten. Sofabilde av Lihku

Det er meg det! Etter tre dager har jeg flirt så mye at jeg har vondt i magen. Jeg er helt utmattet og superlykkelig over at jeg valgte å ta drama. Foreleseren vår er lektor på Høgskolen i Finnmark, skuespiller, regissør og forfatter (blant annet). Han heter Anders A. Johansen og har gitt ut flere barnebøker, blant annet fantasyserien Nattefolket (Gyldendal). Det virker rett og slett som om han vet hva han snakker om når han snakker om drama. På neste samling skal vi på overnattingstur og lære oss å blåse flammer, fekte med sverd og sjonglere. Jeg gleder meg vilt og sånn passelig hemningsløst. Trollholmsund - Porsangerfjorden, august 2010