Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 29. april 2015 Tradisjonell barnebok Durrebjørnen og skuterløypa er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2015. Boka innledes med en dedikasjon til alle som må vike for storsamfunnets krav. Veikko Holmberg er en fisk forfatter som bor i Utsjok. Han skrev den første boka om Durrebjørnen så tidlig som i 1995, og det skulle gå 19 år før bok nummer to, Durrebjørnen og skuterløypa kom. Boka er illustrert av Sissel Horndal, en norsk illustratør, billedkunster og forfatter som bor i Sørfold.   Bjørner som snakker Durrebjøren og skuterløpya er en gjennomillustrert barnebok som følger tradisjonen med dyr som snakker og kommuniserer med mennesker. Durrebjørnen og ungen hennes, Darre, ligger og sover sin søte vintersøvn når de blir vekket av en skuter. Darre er ganske liten og litt engstelig av seg, men Durrebjørnen klarer å roe ham ned. Det er jo bare en skuter. Men ikke lenge etterpå kommer det mange skutere på rekke og rad, og nå blir Durre

Dagbladet kunne i går fortelle at det å se hunder i øynene var som å amme - både hund og menneske utviklet det finfine hormonet oxotocin som gjør at lykkestoffer bare spruter rundt i alle cellene og du føler deg skikkelig lykkelig. Da må jo jeg være superduperlykkelig? For dagen før var jeg på fjæratur med våre seks hunder og jeg kikka dypt og inderlig inn i øynene på dem - og her er beviset!                                 Emil                                 Panda                                 Pelle                                               Kyra                                 Øre                                                 Lihku                                 Utsikten fra bålet.

Publisert i Altaposten 15. april 2015 Paasilinnas italienske slektning Diego Marani (1959) er en italiensk forfatter og lingvist. Dette er hans åttende roman. Marsani fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Ny finsk grammatikk som kom på norsk i 2013. Gulag Ivan var bare en liten guttunge da han og faren ble arrestert av russiske soldater og plassert i gulag. De ble satt til å arbeide i en gruve og mange av medfangene frøs eller sultet i hjel. En natt klarte ikke faren til Ivan mer, og tok med seg sønnen i et forsøk på å rømme. Det mislyktes, og den lille gutten så faren bli slått til døde. Den dagen sluttet Ivan å snakke, og det skulle gå tjue år før han igjen sa noe. Det var den dagen portene i arbeidsleiren ble åpnet, og alle fangene satt fri. Ekornhaler for mat Ivan prøver å finne tilbake til folket sitt, vostjakerne, samojedenes fettere,   men alle jurtene er tomme og leirbålene er kalde. Han er den siste vostjakere n, den eneste i verden som forstår det

Jeg har fått meg en ny favorittforfatter - nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie. Jeg håper jeg om noen uker får tid til å skrive litt mer om hvem hun er, og hva hun har produsert og hvorfor jeg liker henne så godt, men nå er jeg midt i eksamensjobbing og kan ikke prioritere blogging. Men jeg tok meg tid til å lese den siste novellen; Apollo og den er selvfølgelig så god at du også burde lese den. Her er lenken til novellen i The New Yorker.                                                     Chimamanda Ngozi Adichie

Anbefalinger for hele familien - anbefalinger i Altaposten 31.mars 2015  Jørgen Gunnerud : Sju dager i september – Kolon – 306 sider Spenningsroman med handling fra Loppa Jørgen Gunnerud er for de fleste kjent som krimforfatteren som skriver bøker med handling lagt til Øksfjord. Nå har han skrevet en historisk spenningsroman som utspiller seg syv dager i september 1942. Tre historier flettes gradvis tettere sammen utover i boka, og i sluttkapitlene ser man at Gunnerud holder seg nær krimgenren. Vi følger fire tyske unge menn som flyr fra Frankrike til Lakselv for å delta i angrepet på Murmansk-konvoiene. Her blir vi kjent med flytypen Junker Ju 88, og beskrivelsene av å sitte i cockpit og ligge i gondolen er beskrevet detaljert. Tyskerne stopper både i Danmark og i Trondheim før de kommer til Finnmark, og vi rekker å bli ganske godt kjent med dem. I Ullsfjorden i Loppa bor Gustav Henriksen, en ung fisker som deltok i slaget ved Narvik som en del av Alta

Heldige meg som har en bestemor. I dag har jeg vært på besøk hos henne, og det er noen uker siden jeg var på besøk sist, og etter at jeg hadde funnet frem rester av julekakene i fryseren, og satt frem kaffe var det tid for litt skravling. Det blir mye snakk om slekta - selvfølgelig. Hvem, hva og hvor og litt mimring om gamle dager. Men i dag fortalte hun at hun hadde fått lånt seg to bøker av Andre Bjerke – hun lette nemlig etter et spesielt dikt. Men hun hadde ikke funnet det, og det var skit. Ja, hun brukte de ordene. Etter et raskt søk på google fant jeg diktet til henne og det var dette: Kjerringa mot strømmen - Andre Bjerke I denne tid da frihet aktes lite, kan det for nordmenn være godt å vite at vi har fostret her på hjemlig mark en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc. Hun var av dem hvis nese det er ben i, for hun var født prinsipielt uenig. Hun har fordi hun var så vrang og vrien- fått evig liv i folkepoesien. Og sjelden var en dame som