Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg med etiketten Sofi Oksanen

Sofi Oksanen : Hundeparken : Oktober : 400 sider

  Manglende gnist    Jeg elsker Sofi Oksanen! Har lest alt hun har skrevet (og utgitt i Norge), og både Baby Jane og Utrenskning har fått det høyeste terningkast av meg.    Oksanens siste utgivelse før Hundeparken var romanen Norma , og den var så kjedelig at jeg lurte på om Oksanen hadde gjennomgått en personlighetsforvandlig før hun satte seg til tastaturet og skrev. Likevel gledet jeg meg vilt til at Hundeparken skulle lanseres i Norge, og jeg bestilte tidlig et anmeldereksemplar slik at jeg kunne lese (egentlig håpet jeg på å sluke) boka i et jafs.   Men så klarte jeg ikke riktig å finne tonen med teksten, den ble for utydelig, og det tok alt for lang tid før jeg fikk sympati og følte en interesse for hovedpersonen, førti år gamla Olenka som vi først møter sittnde på en benk på yttersiden av en hundepark i den finske hovedstaden. Kvinnen er sliten, loslitt er kanskje et mer dekkende ord, men hun har en plan, et skjema hun følger, og spesielt er o...

Lydbøker, lettlest og ungdomsbøker i en kjapp oppsummering

Ellisiv Lindkvist : Ditt røde hår, Unn – Solum forlag – 121 sider Lettlest bok skrevet med stor innsikt om både kvinner, ensomhet og livet. Fin setningsoppbygging, med mening både mellom og på linjene. Supert med lettlestbøker som tar samtiden på alvor. John Green : Hvem er du Alaska - Gyldendal, 280 sider  Todelt ungdomsbok – vi starter 136 dager før, og avslutter 136 dager etter. Når vi lester første del vet vi ikke hva som skal skje, men følelsen av at det er noe trist eller fælt eller forferdelig er sterkt tilstede. Etterpå vet vi hva som skjedde, og da handler det om å finne grunnen til at akkurat det som hendte – faktisk hendte. God bok, men ikke så bra som Faen ta skjebnen. Sofi Oksanen : Da duene forsvant – Lydbok, 9 timer og 54 minutter Da duene forsvant er nok en sterk roman fra Oksanen, men den fenget meg ikke like mye som Utrensking gjorde. Vi er i Estland, under og etter andre verdenskrig og handlingen kretser run...

Å lese en god roman gjør deg i stand til å forstå hva andre tenker og føler

Den 4. oktober hadde NRK.viten.no en interessant artikkel på trykk .  Sammenhengen mellom å lese god skjønnitteratur og å kunne forstå andre mennesker følelser hadde blitt forsket på. Resultatet viste at "Skjønnlitteratur av litterær kvalitet gjør deg flinkere til å forstå hva andre tenker og føler." En del forskning gjenstår før forskere kan trekke en endelig konklusjon, men jeg har for lenge siden brukt argumentet om at en god skjønnlitterær bok gir deg unikt innblikk i hva andre mennesker tenker. Når jeg snakker om litteratur for elever på videregående skoler, frister jeg med at gutter bør lese jentebøker for å virkelig forstå hva som foregår i hodet til jentene, og jentene bør lese guttebøker. Nå var det kanskje noen som steilet. Det er jo ikke overvettes populært å sette slike merkelapper på bøker, men jeg forholder meg til den virkelige verden, og i den låner jenter og gutter forskjellige bøker.                     ...

Sofi Oksanen : Baby Jane, Oktober, 188 sider

Panikkangst i lesbehelvete - Publisert i Altaposten 24. mars 2011 Hun kjører på fra første linje og hun hamrer budskapet inn. Om Piki, den steintøffe lesbiske jenta med stemme som en gråtende klovn – en stemme som bedrar og tildekker det som stemmens eier ønsker å skjule. Romanens jeg-forteller tenker tilbake på livet hun levde med Piki, Helsingfors tøffeste lesbe. Piki hadde alt, hun var vakker, tøff og elsket av alle jentene på byen. Når Piki snakket, lyttet andre. At Piki var deprimert var noe alle visste, men alle var jo deprimert, og de brukte jo de samme medisinene, så derfor brydde ikke kjæresten seg så mye om Pikis depresjon: ”De første månedene vi var sammen, var varme og sommerlige, og ingen av oss likte det når det var altfor varmt, så vi holdt oss inne der det var kjølig, og gikk på bar om kvelden. Hete passet oss ikke, for legemidlene vi gikk på ga oss kraftig svette, og det rant så mye av oss at vi ville ha vekket urimelig oppmerksomhet om vi hadde gått ut”. Jente...

Lest, hørt og gjort i det siste.......

Nå er det travle dager, og jeg har ikke tid til å skrive skikkelige anmeldelser eller omtaler. Men fordi jeg bruker bloggen som huskeliste, skal jeg skrive kort om det jeg har lest og hørt de siste ukene: Fredrik Skagen: Landskap med kulehull. Morten Martenskrim 6, tyveri av et kjent maleri.... Bente Sandberg: Gabriels hus  - Norsk romanserie fra Finnmark. Jeg skal intervjue en annen serieforfatter på biblioteket om 2 uker, så jeg er begynt med litt forberedelser. Maren Uthaug: "Nei, jeg er ikke tyk - det er kjolen, der får min røv til at se stor ut". Snerten liten humorbok av forfatteren av Det er gøy å være same. Gil Adamson: Enken: Lydbok. Det er Mary som er enken. Hun har skutt mannen sin og er nå på flukt gjennom Canadas villmark, hun har mannens tvillingbrødre i hælene og de kan ikke gi seg før hun er funnet og drept. Og akkurat nå leser jeg: Baby Jane av Sofi Oksanen (utgitt for 1 uke siden) og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. I helga arr...

Sofi Oksanen vant Nordisk Råds litteraturpris 2010!!!!

NRK - bok i P2 skrev for noen minutter siden at Nordisk Råds litteraturpris for 2010 gikk til Sofi Oksanen. Det var virkelig fortjent! Jeg anmeldte Utrenskning for en måned siden, konkluderte med at prisen måtte gå til denne boka - og jeg fikk rett :-)

Sofi Oksanen : Utrenskning : Oktober, 332 sider

Overbevisende og vikti g - publisert  i Altaposten 9. mars 2010 Med fare for å virke i overkant pompøs velger jeg likevel å komme med følgende ytring: Mens jeg leste Sofi Oksanens siste roman husket jeg hvorfor jeg elsker å lese romaner.   Denne boka har alt! Den er til tider så spennende at jeg glemte å puste, den er så vond og trist at det gjør vondt langt inne i sjelen og den er ikke på noe tidspunkt morsom. Men likevel har den alt. Historien starter i Estland i 1992. Den gamle kvinnen Aliide Truu finner en ung kvinne,   Zara på yttersiden av huset. Zara er mishandlet og bærer preg av det. Den gamle føler avsky i møtet med Zaras blåflekker og redde blikk. Aliide tenker at blåmerker skal dekkes og ties om, slik det alltid har vært gjort. Kontakten mellom kvinnene preges av at begge er utrygge og ikke kan stole på hverandre. Hemmelighetene de bærer med seg er mange. Til tross for dette mykner Aliide når hun begynner å ane hva Zara har gjennomgått. ”Aliide betraktet ...