Solgunn sitt

Loppa folkebibliotek   og Altafolkebibliotek fikk støtte fra Fritt Ord til prosjektet Ungdom og pyskisk helse : forfatterturne med Linnéa Myhre. Forfatterturneen har fått navnet; Jakten på det perfekte. Målgruppa er elever på ungdomsskoler og på videregående skole. Linnéa Myhre takket ja til å komme til Finnmark for å snakke om bøkene sine, og jeg ble spurt om å være samtalepartner. Jeg takket selvfølgelig ja.  Linnéa Myhre har skrevet to romaner  ( Evig søndag 2012, Kjære 2014) med sterke selvbiografiske trekk og mange kjenner den nå nedlagte bloggen Alt du vet er feil. Hun fikk Tabuprisen i 2012 fordi hun er så ærlig i forhold til spiseforstyrrelser, angst og depresjoner.  Vi hadde tre samtaler; en på Alta folkebibliotek, en på Alta videregående skole og en på samfunnshuset i Øksfjord.    Mens Linnéa satt på flyet fra Oslo ble jeg invitert til NRK Finnmark for å snakke om arrangementene. Jeg leste litt fra Kjære og sa at ...

Publisert i Altaposten 8. desember 2015   Nådeløst ærlig ”Jeg og faren min går i veikantene. Vi fisker om nettene. Vi har fyllekuler ved kjøkkenbordet sammen med kjenninger nordfra. Vi har laks liggende i vasken. Vi tar ikke nyvasket tøy ut av vaskemaskinen, men lar det ligge der og tørke til underlige former.” Det er melankolien over en tapt liv som slår sterkest ut i Arvolas siste bok. Hun har tatt utgangspunkt i egen oppvekst og barndomsminner i arbeidet med denne boka, og spesielt er det minnene om faren og deres samvær som blir viktig. Mye av stemningen minner meg om Åsa Linderborgs fantastiske roman, Meg eier ingen som ble utgitt i 2008. Der forteller Linderborg om hvordan det var å vokse opp med en far som var alkoholiker. Åsa Linderborg var glad i faren sin, Ingeborg Arvola var også det. Hun flytter til Tromsø, senere Oslo, langt fra Neiden og Øst-Finnmark, men hun er ofte på besøk hos faren. Da hun som voksen opplever at farens alkoholmisbruk set...

Ikke et kjedelig øyeblikk ”En god stambar er grunnmuren når du skal bygge opp et sunt og lykkelig liv”. Det litterære politiet roper høyt når noen setter kjønnsmerkelapper på bøker, men det bryr jeg meg ikke noe om, og dessuten må det bare sies: Dette er en fornøyelig bok, men uansett hvor godt jeg likte den, så tror jeg at en viss gruppe menn født i 1975, eller tidligere  vil like den enda bedre. Pengelense Snorre ankommer Bergen med lite annet enn en gitar og litt klær. Han får bo hos gavmilde Jorild og hennes mann, Gorm. Jorild kjører delingsprinsipp; hun foretrekker Gorm 9 av 10 netter, men dukker, til Snorres store glede også opp på overraskelsesbesøk i hans seng. Det går ikke lang tid før Snorre har skjønt hvordan Bergen fungerer, og han finner sin plass i en kameratgjeng med høyt forbruk av både lovlige og ulovlige rusmidler. Det drømmes om vakre kvinner, med nøyes med de som er tilgjengelige. Og når det store musikalske gjennombruddet endelig står for...

Tidligere i høst fikk jeg en forespørsel om jeg kunne komme til møteplassen Aurora, et treffpunkt for kreftpasienter i Alta og deres pårørende, for å snakke om gode bøker. Ja, er jo det naturlige svaret på et slikt spørsmål - klart jeg kan snakke om gode bøker. Men så begynte jeg å fundere litt over dette med gode bøker. Det kan jo være så mangt. I fjor på denne tiden var jeg nylig utskrevet fra sykehus etter en stor lungeoperasjon, og jeg hadde så mye smerter at jeg i seks uker etter operasjonen hadde nedtelling til neste morfindose. Før jeg ble lagt inn trodde jeg at jeg kom til å ha overskudd til å lese alt jeg vanligvis leste, men erfaringen etterpå var at jeg måtte ha noe som var lettlest og som gjorde meg glad. Derfor bestemte jeg meg for å finne gode lettleste bøker som kan gi GLEDE! Jeg så gjennom anmeldelsene mine, og fant ut at Bastion forlag hadde gitt ut mange bøker i den kategorien, og derfor tok jeg kontakt med dem og spurte om jeg kunne få bøker som jeg kunne gi v...