Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 27. desember 2016 Troverdig og fint om å føle seg utenfor Sara bor sammen med moren og faren og storesøsteren Emilie. Det ser ut som en ganske vanlig familie med rom for både gode samtaler, stress og vanlige hverdager. En dag dør mammas bestevenninne Karin og mamma er fryktelig trist. Men Sara er ikke noe trist, det eneste hun klarer e å tenke på er hvor glad hun er for at de ikke trenger å feire jul sammen med Karin og den irriterende sønnen hennes, Steinar,  slik de vanligvis gjør. Sara syns Steinar er den mest irriterende, bortskjemte og idiotiske ungen i hele verden.  Linde Hagerup har klart å gjøre både handlingsmønstret og språket til Sara troverdig. Sara er bare 9 år men hun har en god observasjonsevne. Her fra begravelsen til Karin: «Steinar satt på første benk sammen med en dame som var veldig gammel. Hun hadde så mye rynker at hun var helt krøllete. Hadde hun ikke bevega på seg, kunne hun like gjerne være død. Hun var bestemor

Forbrukerprosa og voldsorgie Maestra er en bok som har fått mye oppmerksomhet på grunn av en del erotiske beskrivelser, men det er ikke sexen som er det største problemet. Judith er utdannet innenfor kunst, og jobber i en underordnet stilling ved et av de største auksjonshusene i London. Hun tjener dårlig, og har stort sett kjedelige arbeidsoppgaver, men hun håper at sjefen snart vil se hvor dyktig hun er og gi henne et hopp oppover, både på lønn og ansvarsstigen. Judith oppdager et alvorlig kunstfalskneri, og da hun konfronterer sjefen med dette får hun beskjed om å ta med seg tingene sine og forsvinne. Heldigvis for Judith har hun allerede en ekstrajobb i en bar der hun håver inn penger. Baren er av den sorten der kun vakre unge jenter blir ansatt, og de får prosenter av alkoholsalget. Judith er ekstremt vakker og har fått seg en beundrer, James, som kaster penger etter henne. James fremstilles som skikkelig ufyselig, og da han inviterer til weekend i Nice må hun ha me

Det forrige blogginnlegget mitt viste bilder fra et slitent Vardø, men det er jo veldig vakkert der også! Her fra noen nydelige soltimer en dag i slutten av april 2016.

Jeg har vært noen turer i Vardø tidligere i år i forbindelse med UPrisen, og har skrevet et innlegg om det tidligere. Men nå følger to blogginnlegg med bilder fra Vardø - og i dette første innlegget er det den slitne utgaven av Vardø jeg viser. Alle bildene er tatt i sentrum av byen.  Kanskje ikke lenger en velferdsstasjon for fiskere? Men hvem vet? Ikke vet jeg om skatteetaten fremdeles har kontor bak denne døra, men særlig innbydende virker det ikke. Denne bilen hadde skilt på, og var parkert i gata, tydelig i daglig bruk, men med en dør som trenger ekstra hjelp for å holdes igjen.

Publisert i Altaposten 16. desember 2016  Lola Shoneyin : Baba Segis fire hustruer : Juritzen, 281 sider Ikke akkurat «Sister Wifes» Det er vanlig med polygami i Nigeria, og Lola Shoneyin har skrevet en roman som tar for seg denne praksisen. Bolanle har en bachelor fra universitetet og hun har fattige foreldre som har slitt og strevd for å gi henne og søsteren et bedre liv. Sjokket for familien er derfor stort da Bolanle gir beskjed om at hun skal gifte seg med en analfabet som ikke bare er ganske gammel og lite tiltrekkende, han har allerede 3 koner og 7 barn, og han bor sammen med dem alle. Bolanle flytter inn i huset sammen med de andre kvinnene og barna deres, men det som møter henne der er langt unna den tilsynelatende harmonien de av oss som har sett «sister wifes» kan få inntrykk av finnes i familier med fire koner. Mistroen mot Bolanle er sterk, ikke bare er det flere som skal dele på oppmerksomheten fra én mann, men de andre konene er redd Bolanle og det n

Publisert i Altaposten 2. desember 2016 Unike bilder og mange fine historier  Forfatter, journalist og formidler av lokal krigshistorie, Roger Albrigtsen er bosatt i Lakselv. Han har i mange år arbeidet med krigshistorie og han har truffet og blitt kjent med en rekke mennesker i løpet av disse årene. I denne boka lar han også leserne bli kjent med noen av disse og skjebnene deres.  Boka inneholder 25 historier fra Finnmark under andre verdenskrig, samt forord, etterord og et stedsnavnregister. Det er mange bilder her, de fleste fra private arkiver.  Det er uvant å lese en sakprosabok der forfatteren er så tydelig til stede som Albrigtsen er i flere av fortellingene. I Lebensborn 3409, der vi blir kjent med historien til Egil Becker er dette svært tydelig. Jeg fikk umiddelbart en «Tore på sporet» følelse. Ikke bare skulle forfatteren og Egil Becker reise sammen til Tyskland for å finne Egils familie, men det var noe med språket og stemningen i teksten som ga

Klassisk fortrengning? Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne sel

Publisert i Altaposten 26. oktober 2016  På tide med fornyelse Dette er den tredje boka Bjørset Persen skriver fra Bjørkvik med stort sett det samme persongalleriet.  Forlaget har underkommunisert dette -  kanskje fordi de to første bøkene (Julebrevpikene og Nedlagte brudepiker) ble utgitt på et annet forlag. I Kineserne kommer er hovedpersonen Helene, bestevenninnen til Magnhild som var hovedpersonen i de først bøkene. Helene og Magnhild er veldig like karakterer, de reagerer likt på mange av de samme tingene, noe som kanskje ikke er så rart når det er snakk om bestevenninner, men som hovedpersoner blir de for like og dette forringer noe av  bokas sjarm. På kjærlighetens vinger Helene eier den meget vellykkede bedriften «På kjærlighetens vinger», og bedriften har adresse i Bjørkvik, en fiktiv plass i Finnmark.  På kjærlighetens vinger vier brudepar fra hele verden, og de har mange oppdrag.  Bedriften tilbyr blant annet et populært og ganske absurd renselse

Publisert i Altaposten 26 september 2016 Nordens Hiroshima Dette er vår nære historie. Det er min familie, mine slektninger og familie denne boka handler om. Og det er en viktig bok Nordlys- journalist og forfatter Asbjørn Jaklin har skrevet. Trolig den viktigste boka som blir utgitt i Norge dette året. Vi trenger bøker som forteller historien om hvordan befolkningen i Finnmark og Nord – Troms opplevde evakueringen og nedbrenningen av hjemmene sine, om familier som ble oppløst, om drap, savn, bombing og nød. Det vil alltid kunne stilles spørsmål med utvalget av materiale. Hvorfor ble dette med, og ikke dette? En enkelt bok kan aldri favne alt, men her har forfatteren valgt ut 34 emner, som favner både smått og stort. Det er generaler og statsledere, politimenn og fiskere, samer, prester, små barn, store barn – kvinner menn, russefanger, ja, det er mange som får sin historie fortalt her. Slik som den lille snutten om Anne Helskog som ikke lenger kunne glede seg over å

Publisert i Altaposten 20. september 2016 Mot gamle høyder Isabel Allende har alltid vært en av mine favorittforfattere, og jeg har lest de fleste av bøkene hennes. Favoritten er Åndenes hus (1984) og med årets utgivelse nærmer Allende seg magien hun skapte for over tretti år siden. Hovedpersonen er 82 år gamle Alma Belasco og vi blir først kjent med henne i rollen som en av de velstående beboerne på et privat omsorgssenter i San Francisco. Alma har god helse og kunne ha bodd hjemme i familien herskapshus, men hun er enke og ønsket ikke å være til bry for sønnen og svigerdatteren. Irina, en av de unge pleierne skiller seg ut fra de andre ansatte og Alma bestemmer seg for å leie henne inn som en slags personlig tjener. Irina og Almas barnebarn blir venner, og sammen begynner de å nøste opp i Almas gåtefulle fortid. I 1939 ble Alma sendt fra Polen til San Francisco for å bo hos tanten og onkelen og tre søskenbarn. Alma ble behandlet som datter i huset, og ble boende

Som medlem av Coop får jeg medlemsblad i posten, og i dag kunne jeg observere dette tilbudet - Jojo Moyes siste bok til kun 199 kroner. Men Coop har ikke lov til å selge denne boka for 199 kroner. Boka ble lansert i dag, 16. september til en pris forlaget har satt til 299 kroner. Bokavtalen sier at vi i Norge har fastpris på bøker og jeg har klippet følgende fra Den norske forfatterforening: Fastpris på bøker Fastpris på bøker betyr at hvert enkelt forlag fastsetter utsalgsprisen på bøkene sine når de er nye. Salgsleddet kan gi inntil 12,5 % rabatt på denne prisen til forbrukeren. Den faste bokprisen gjelder fra utgivelsestidspunktet og fram til 1.mai året etter. Etter dette er det salgsleddet (bokhandelen) som bestemmer hvilken pris de vil selge boka for. Paris for en av Jojo Moyes ble utgitt i september 2016, og kan ikke selges for lavere pris enn 262 kroner som både Bokkilden og Haugen Bok vet. Begge nettbutikkene kjører kampanje på boka for 262 kroner.  I bokavtalen §

Jeg driver med prokrastinering big time og derfor utsetter jeg det jeg egentlig skulle gjøre nå, nemlig lese Distingsjonen av Pierre Bourdieu og legger heller ut bilder fra en spektakulær forestilling jeg var på i mars. Så dette er en bloggpost som understreker at jeg er en meget dyktig prokrastinatør! I mars 2016 hadde danseforestillingen "Earthmovers" urpremiere under Borealis Vinterfestival i Alta. Heidi og Maria har i intervju sagt at forestillingen er skapt i søken etter å skape et felles uttrykk for bevegelse hvor alle påvirkes av hverandre, og en avhengighet vi ikke visste fantes blir skapt. Forestillingen ble danset/kjørt på et grustak et stykke fra Alta sentrum. Likevel tror jeg forstillingene var utsolgt. Det var kaldt, mange kuldegrader og sur vind, men det var likevel høy WOW-faktor og mange ble berørt. Har snakket med flere som ble så beveget at de gråt, og forestillingen var vakker. Jeg tok bilder, men det kan jo ikke vise hvor spesielt samspillet mellom dan