L. S. Hilton : Maestra : Tiden, 362 sider

Forbrukerprosa og voldsorgie

Maestra er en bok som har fått mye oppmerksomhet på grunn av en del erotiske beskrivelser, men det er ikke sexen som er det største problemet.

Judith er utdannet innenfor kunst, og jobber i en underordnet stilling ved et av de største auksjonshusene i London. Hun tjener dårlig, og har stort sett kjedelige arbeidsoppgaver, men hun håper at sjefen snart vil se hvor dyktig hun er og gi henne et hopp oppover, både på lønn og ansvarsstigen. Judith oppdager et alvorlig kunstfalskneri, og da hun konfronterer sjefen med dette får hun beskjed om å ta med seg tingene sine og forsvinne. Heldigvis for Judith har hun allerede en ekstrajobb i en bar der hun håver inn penger. Baren er av den sorten der kun vakre unge jenter blir ansatt, og de får prosenter av alkoholsalget. Judith er ekstremt vakker og har fått seg en beundrer, James, som kaster penger etter henne. James fremstilles som skikkelig ufyselig, og da han inviterer til weekend i Nice må hun ha med seg venninnen Mercedes for hjelp med å underholde ham. Judith er glad i brutal sex, hardcore tror jeg må være riktig beskrivelse her, og hun gjør det som må til får å seg nye klær og de riktige skoene. 

Det pøses på med navn på motedesignere, og jeg er så lite oppdatert på kjendisfronten at jeg knapt hadde hørt om halvparten.

«Jeg hadde brukt noen av femtilappene fra James til å skaffe utstyr til reisen. En mørkebrun flettet skinnveske og matchende nett, som kunne se ut som Bottega Veneta, fra en liten butikk i Marleybone, en svart knytebikini fra Eres, Tom Ford –solbriller, et Vuitton Sprouse-skjerf i turkis og beige.»

I Nice shoppes det så hardt at det ryker av kredittkortene og jentene koser seg helt til det blir kveld og James vil underholdes i senga. Men Judith og Mercedes blander en passende dose sovetabletter i drinken hans og dermed har de kvelden fri slik at de kan dra på fest med de som er både kjekke og rike. Dessverre tålte ikke James mixsen med alkohol og piller og når jentene kommer hjem ligger han død i senga. Dermed starter en heseblesende flukt fra den ene millionæren, eller milliardæren til den andre, der Judith etter hvert får flere liv på samvittigheten.

Forlaget reklamerer med at dette er mørk erotikk i en internasjonal boksensasjon. Det eneste sensasjonelle her er hvor ufattelig lite smart politiet i Europa er. Under Judiths høye hæler ligger det maltrakterte lik fra både mafiaen og politiet, men enn så lenge har hun klart å skjule sporene sine godt. Det kommer snart en bok to, og om hun fortsetter sin høyhælte marsj over mannekropper tviler jeg sterkt på at jeg gidder å sjekke ut. 

I begynnelsen av romanen, før den utagerende sexen og de voldsomme mordene var dette en ganske grei historie med fine observasjoner av hvordan klassedelingen i samfunnet fungerer. Jeg tenkte på den franske sosiologen Bourdieu mens jeg leste, og funderte litt på om jeg skulle anmelde boka og bruke noen av hans teorier. Men på side 30 skjønte jeg at dette var en veldig dårlig idè, og Bourdieu ville vel ha snudd seg i graven hvis han visste at hans navn var trukket inn i en så vovete tekst som dette.

Terningkast 2