Solgunn sitt

Jeg hadde ingen andre forventninger enn at jeg ville bli underholdt når jeg startet på denne boka – og når boka var ferdig lest har jeg lyst at alle skal lese den fordi den var så god! I Pusteproblemer møter vi Hedda. Hun bor i en blokkleilighet i Oslo og etter å ha lest de første sidene tror man at Hedda bor alene, at hun er smekker, vakker og forfengelig. Vi får også vite at hun er lærer på en skole, og at hun liker å holde seg i form – hun sykler til jobb og nyter beundrende blikk fra menn som kjører forbi. Men Hedda er rotete og hun har ikke helt kontroll på livet sitt. Det er første skoledag etter ferien, og hun er for sen. Hun møter en nabo som spør om verda er god mot henne og hun blir satt ut av det. Hun tenker at han flørter, og hun tenker at han ser sliten ut. Hun reagerer på unger som klatrer i porten og Hedda tenker at hvis man har unger så bør man ikke bo i en storby. De første sidene gir mange frempek – men det avslører likevel ikke hva som skjer fremover,

Publisert i Altaposten 29. september 2014 Spennende tidsbilder i en uforløst historie Romanen starter med en begravelse. Vi får ikke vite hvem den døde er, annet enn at det ikke har vært en slik begravelse innenfor bymurene før. Seks måneder før den innledende hendelsen banker den 18 år gamle Nella Oortman på døra til et av de fineste husene i Amsterdam. Året er 1686, og Nella har noen uker tidligere giftet seg med eieren av huset, handelsmannen Johannes Brandt. Nå er hun kommet til storbyen for å leve sammen med sin mann. Nella har forventet en varm velkomst, men hun blir møtt av en sint og irritabel kvinne som viser seg å være søsteren til Johannes. Det er også to tjenere i huset, to tjenere som har nære relasjoner til herskapet. Et miniatyrhjem Nella kjente ikke Johannes før hun giftet seg, men hun er fast bestemt på å skape et godt liv sammen med ham, og hun gleder seg til å bli mor. Det er kvinnens mål med livet. Dessverre ser det ut som om Johannes ik

Nazismen kommer I denne tredje boka om brødrene Lauritzen fra Osterøy veksler handlingen mellom Berlin og Sverige. I lange sekvenser er det så kjedelig å høre på at jeg måtte trykke gjenta – gjenta – gjenta for å få med meg hva oppleseren sa. Det handler om oppbyggingen av nazismen, om vanskelige familieforhold, om å støtte hverandre og så handler det om penger og makt. Selvfølgelig. Tomas Bolme leser og det gjør han helt greit. Jeg tenkte ikke over at språket var svensk.  Jeg bruker ikke tid på å skrive mer om selve boka, men jeg fikk lyst til dele et dikt med dere. Dette diktet leste jeg på barneskolen, i femte klasse. Da sto det ukjent forfatter under diktet, og jeg lærte meg det slik at jeg kunne gjenfortelle det i alle sammenhenger og sammenkomster der det var på sin plass med et slikt dikt. Her er det: Sprinterne Niggeren Owens sprinter germanerne stuper sprengt. Det blonde stadion undres, og Føreren mørkner strengt. Men tenkt da med trøst på alle

Jeg har flyttet til Oslo og det kan virke som om blogginga mi lider på grunn av det. Nå skal jeg se om jeg klarer å kreere en oppsummering av hva jeg har lest siden sist. Divergent av Veronica Roth: Pensumbok på Barnebokinstituttet. Jeg hadde nok ikke lest den hvis den ikke var pensum. Det er en dystopisk bok med den unge jente Beatrice som hovedkarakter. Handlingen er lagt til Chicago en gang i fremtiden, og menneskene er delt inn i fem fraksjoner. Innbyggerne må gjennom en test som bestemmer hvor de passer inn og de fleste glir rett inn i en fraksjon. Men selvfølgelig gjør ikke Beatrice det. Under testen løser hun oppgavene på en slik måte at det blir klart at hun er en divergent – en som kan tilpasse seg. Å være en divergent er uønsket, og hvis de som sitter med makta får vite at det finnes et divergent vil de prøve å drepe henne. Beatrice bestemmer seg for å forlate fraksjonen foreldrene er i, og dermed også den fraksjonen hun er oppvokst i. Divergent er dyster, voldel