Publisert i Altaposten 22.juni Jossas roman Historien starter elegant med hovedpersonen Eivors blikk og tanker om Longyearbyen. Eivor er ute på skitur på Longyearbreen med huskytispa Jossa. Her ser hun utover det lille gruvesamfunnet, og mens hun tenker på viktige bygg og begivenheter setter hun fortellingen inn i tid og sted. Vi får vite om sykehuset som ble tatt av ras, om kirka som tyskerne brente, og om gruve 2 som tyskerne satte fyr på og som fjorten år senere fremdeles brenner. På 1950 tallet var Longyearbyen isolert seks måneder i året. Den siste kullbåten gikk fra øya i slutten av november og det første båten la til kai i slutten av mai. I mellomtiden var innbyggerne overlatt til seg selv, med de forsyningene og de ressursene de hadde, både menneskelig og materielt. Det var Finns drøm de fulgte da de flyttet nordover. Eivor og Finn var godt etablert på St. Hanshaugen i Oslo med to småjenter i førskolealder og Finn hadde en god stilling på Ullevål syke
Litteratur, reiser, Finnmark, hunder og småsnakk. Jeg anmelder bøker for Altaposten og anmeldelsene finner du under Altaposten i emneordslisten.