Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2020

Heidi Sævareid : Longyearbyen : Gyldendal : 319 sider

Publisert i Altaposten 22.juni  Jossas roman Historien starter elegant med hovedpersonen Eivors blikk og tanker om Longyearbyen. Eivor er ute på skitur på Longyearbreen med huskytispa Jossa. Her ser hun utover det lille gruvesamfunnet, og mens hun tenker på viktige bygg og begivenheter setter hun fortellingen inn i tid og sted. Vi får vite om sykehuset som ble tatt av ras, om kirka som tyskerne brente, og om gruve 2 som tyskerne satte fyr på og som fjorten år senere fremdeles brenner. På 1950 tallet var Longyearbyen isolert seks måneder i året. Den siste kullbåten gikk fra øya i slutten av november og det første båten la til kai i slutten av mai. I mellomtiden var innbyggerne overlatt til seg selv, med de forsyningene og de ressursene de hadde, både menneskelig og materielt.  Det var Finns drøm de fulgte da de flyttet nordover. Eivor og Finn var godt etablert på St. Hanshaugen i Oslo med to småjenter i førskolealder og Finn hadde en god stilling på Ullevål syke

Nina Wähä : Testamente : Pax : 496 sider

Publisert i Altaposten 17. juni  Tornedalens døtre og sønner Hovedpersonen Annie bor i Stockholm, men hun er vokst opp i Tornedalen, helt nord i Finland på grensen til Sverige. En oppvekst som har satt sine tydelige spor i henne. Like før jul bestemmer Annie seg for å ta seg en tur hjem. Hun er gravid, men har ikke fortalt det til noen i familien. De er mange søsken, og de fleste bor hjemme eller i nærheten av gården foreldrene driver. Annie har en sterk intuisjon, og i det øyeblikket hun kommer inn på kjøkkenet til mamma Siri, skjønner hun at mye har forandret seg i huset siden hun forlot gården for noen år siden. Siri har sluttet å synge, og et mørke har tatt plass i den tynne kroppen, sterk og senete, etter 14 barnefødsler, der 12 skulle få vokse opp, mot mange odds skal det vise seg. Alle i familien får sine historier fortalt i løpet av romanen, samtidig som vi følger Annies liv gjennom noen måneder.  Grusomme scener  Det er blitt 21. desember 1981, og det

Beate Grimsrud : Jeg foreslår at vi våkner : Cappelen Damm : 536 sider

Publisert i Altaposten 21. mai 2020  Intens filosofisk hjernegymnastikk  Hovedpersonen Vilde tilbringer sommeren sammen med kjæresten O på et sommersted sør i Sverige. De to kvinnene har kjent hverandre i over 30 år, og de bor i hver sin leilighet i Stockholm, men har dette fantastiske sommerstedet felles. Nå har Vilde fått en diagnose, noe er galt med henne, og hun skjønner det ikke. Hun som er så sterk i kroppen, som bokser og danser og hopper og slår? Hun kan nesten ikke tro det, men legene lyver ikke, og dommen er gitt. Hun har brystkreft.  Teksten hopper frem og tilbake i tid og sted, fra barndommens møter med venner og bestefaren, til dagens reiser til den gamle moren i Oslo, til feriereiser i inn og utland, og til avslapping og restitusjon ved sommerstedet. Men som oftest befinner Vilde seg en plass på Södermalm. Noen ganger på tur til sykehuset, noen ganger på tur på arbeid, men alltid fargerik og med en voldsom fart.  I løpet av romanen følger leseren en k