Solgunn sitt

En tålmodighetsprøve -   Publisert i Altaposten 28.september Anne B. Ragde strekker tålmodigheten til leserne vel langt i denne romanen der handlingen er lagt til Trondheim midt på 1960-tallet. Da jeg hadde lest til side 90 tenkte jeg at nå må det snart skje noe som ikke handler om trappevask, hvis ikke legger jeg boka bort.  Heldigvis var det akkurat der endringen kom, men jeg skjønner ikke hvorfor Ragde utsetter leserne sine for kjedelig og intetsigende pjatt så lenge. Men nok om det, for nå kommer den virkelig begavede historiefortelleren Ragde frem. Hun som skriver så godt om enkeltmenneskene at det er som å sitte på samme kjøkken som den personen som blir portrettert. Og det er på kjøkkener og i trappeoppgangen at vi blir kjent med 8 familier som  bor i samme lavblokk i Trondheim. Vi får et innblikk i hverdagen til velfungerende familier, og i hverdagen til familier som ikke fungerer like godt. Vi aner at et barn blir misbrukt av en vaktmester, og det går kaldt nedo

Bokhøst er fantastisk fint og fryktelig stressende på samme tid. Det er så mange bøker jeg vil lese og det er så mange bøker jeg innser at jeg ikke får tid til å lese! Nå er jeg ferdig med tre nye anmeldelser som skal til Altaposten. Jeg skal gjøre deg så lykkelig av Anne B. Ragde, Sirile gentlemenn søkes av Karin Brunk Holmqvist og Kadaverdoktoren av Lene Kaaberbøl. Anmelderbøker som ligger i lesebunken er: Alle sjelers natt av Deborah Harkness Haren med øyne av rav av Edmund de Waal Skadedyr av Gøhril Gabrielsen Spill av Sigrid Combüchen Og så er det noe med å jobbe på et bibliotek. Jeg er omgitt av fristelser hele tiden, og hyllene våre strutter av gode bøker. Det er som om man skulle ha plassert en alkoholiker på et vinmonopol - det hadde ikke vært så helt enkelt for den alkoholikeren, og det er ikke så enkelt for meg heller. Jeg må snakke hardt til meg selv for å ikke laste ryggsekken med bøker som virker fristende. Akk!

Bokhøstens nedtur!     Publisert i Altaposten 21. september 2011  Helge er fortelleren i debutromanen til 26 år gamle Svein Tarald Framnes. Helge kommer tilbake til øya der hans foreldre og besteforeldre har bodd. Ingen kjenner Helge på øya, men han har et eller annet institusjonsopphold bak seg, og er på øya for å hugge grantrær som en del av et behandlingsopplegg. Den usedvanlig teite ordføreren Ragnhild Stolmen har nemlig bestemt at alle grantrær i hele kommunen skal bort. Kommunen er ikke villig til å betale for moderne hogstmaskiner, men de leier den russiske verftsarbeideren Pavel til å utføre granskogkuttingen med gamle motorsager. Helge er hans assistent. Når man leser boktittelen skulle man kanskje tro at boka handler i hvert fall bittelitt om juletre og Afrika. Det kan jeg avsløre at den ikke gjør. Det er riktig nok kommet opp et forslag fra kommunen om at grantrærne kan sendes til Afrika som nødhjelp, men det kom aldri svar fra de stakkars fattige, så derme

7 dager på kloster i Italia er historie. Forventningene før jeg dro var store, både til selve La Cappella og til skrivekurset.                                          Utsikt fra bassenget - La Cappella Jeg møtte opp på Gardemoen klokken 08.00, og kjente at det var betydelige mengder sommerfugler som hoppet og danset i magen min da jeg entret UTLAND. Vi reiste til Firenze via Zürich med Swiss Air, og jeg oppdaget at det finnes flyselskap som deler ut gratis mat, og alt du ønsker av drikke - både vin og øl - gratis! Heia Swiss Air, vi var alle veldig imponert! Og nå skriver jeg vi, for ganske snart, ja allerede på Gardemoen ble vi som aldri hadde møtt hverandre før, og som skulle tilbringe en uke sammen i utkanten av Lucca kjent. Eller nå tok jeg en liten hvit løgn, for to av deltakerne kjente hverandre fra før, mens alle vi andre møttes for første gang på Gardemoen. Eller, ja, sant skal jo være sant, det var faktisk to stykker som reiste alene til La Cappela. De kjente heller

Herlige Bringsværd! -  Publisert i Altaposten 5. september 2011 Man skal være veldig trygg og sikker på sine evner som forteller for å tørre å gjøre akkurat det som Bringsværd har gjort i sin siste bok. Her kommer nemlig en varm og klok fantasyroman der menneskene blir utfordret på sitt syn som universets herskere. Og han gjør det med en fortelling om en kamp mellom det gode og det onde der det nesten ikke blir spilt blod. Jeremias, Hildur og hunden Jensen   må redde verden fra mørket som holder på å ta over. Det dukker opp mørke hull overalt, og våre helter flytter seg via disse hullene. Noen ganger skjer disse forflytningene frivillig, andre ganger blir det bare slik. Og når man har reist gjennom sorte hull så er det ikke noe selvfølge at man fremtrer i menneskeskikkelse, det vet jo alle som reiser mye i sorte hull. Det er Jeremias som forteller historien, og han blir både katt, ku og isbjørn på sine reiser gjennom tid og rom. Underfundelig og snedig er ordene som