Gå til hovedinnhold

Hjemme igjen



7 dager på kloster i Italia er historie. Forventningene før jeg dro var store, både til selve La Cappella og til skrivekurset.

                                         Utsikt fra bassenget - La Cappella

Jeg møtte opp på Gardemoen klokken 08.00, og kjente at det var betydelige mengder sommerfugler som hoppet og danset i magen min da jeg entret UTLAND. Vi reiste til Firenze via Zürich med Swiss Air, og jeg oppdaget at det finnes flyselskap som deler ut gratis mat, og alt du ønsker av drikke - både vin og øl - gratis! Heia Swiss Air, vi var alle veldig imponert! Og nå skriver jeg vi, for ganske snart, ja allerede på Gardemoen ble vi som aldri hadde møtt hverandre før, og som skulle tilbringe en uke sammen i utkanten av Lucca kjent. Eller nå tok jeg en liten hvit løgn, for to av deltakerne kjente hverandre fra før, mens alle vi andre møttes for første gang på Gardemoen. Eller, ja, sant skal jo være sant, det var faktisk to stykker som reiste alene til La Cappela. De kjente heller ikke hverandre og de kom fra ulike destinasjoner. Men nok om det. Vi ble hentet av en hygglig sjåfør og ble kjørt i minibuss til Lucca. Etter en times kjøring begynte stigningen, og det var så bratt det siste stykket opp mot klosteret at sjåføren måtte stoppe og rygge i svingene. Trær fulle av umoden oliven sto som eldgamle autovern og jeg syns det var ganske så skummelt. Men da vi kjørte inn på gårdsplassen foran klostret og duften av lavendel fylte luften glemte jeg alt om skumle veier.

                                                   Lavendelbusker - La Cappella

Jeg hadde ikke betalt de 3000 kronene som det kostet ekstra hvis man ville ha singelrom, regnet med at jeg kom til å finne tonen med alle som ville delta på et slik skrive og yogakurs og det stemte. Jeg fikk en romvenninne som var veldig hyggelig og vi hadde det skikkelig koselig på rommet. Litt ukoselig hadde vi det også, men det var myggrelatert. Herreminhatt hvor mange myggstikk vi fikk, og vi så ut som om vi hadde fått byllepest da vi dro derifra, ihvertfall de fleste. Noen hadde sluppet unna med enkelte små humper i huden. Andre, slik som min romvenninne og undertegnede hadde så mange myggstikk at det gikk ut over både nattesøvn og helse. Vi måtte spise antihistaminer og smertestillende! Og selv om jeg er fra Finnmark og derfor skulle ha en grei erfaring med mygg så har jeg aldri vært borti lignende.

            La Cappella, nydelig avslapningsområde som ikke kunne brukes på grunn av mygg!

Men hva så med skriveskurset? Det har jeg jo ikke skrevet noe om, og grunnen er at det ikke ble viktig for meg. Men jeg kan fortelle hvordan det var lagt opp. Det var fem dager kurs, med to økter på en og en halv time hver dag. Første økt hadde vi en teoretisk gjennomgang over enkelte emner, f.eks kreativitet og så fikk vi en oppgave vi skulle løse, skriftlig selvfølgelig. Og det var rom for læring og for personlig utvikling av tekster, og flere av de andre fikk gode tilbakemeldinger på egne skriveprosjekt. Men jeg koste meg bare og så VAR jeg bare. Så når klokka ble 15.30 og siste økt var over koblet jeg helt ut. Ikke leste jeg, ikke hørte jeg lydbok og jeg snakket nesten ikke med noen heller. Jeg bare var. Jeg tasset rundt i en lilla solkjole med en stråhatt på hodet og pustet og inhalerte lavendelduft. Men tilbudet om lesing av individuelle tekster var der, og hvis jeg hadde skrevet noe før jeg dro nedover ville jeg ha benyttet meg av tilbudet.

Det er så mye mer å fortelle om, og alle menneskene som var med på kurset var helt vidunderlige, hver på sin egen spesielle måte. Vi ble enige om at vi ikke skulle si noe om hvem de andre var, og at vi aldri skulle bruke andres historier i egne fortellinger, så det skal jeg ikke gjøre. Men jeg kan si takk til alle!

Lucca sentrum - ukjente folk :-)



Her er det ikke mitt vinglass, her er det min flaske!


Utsikt fra stua - La Cappella





Kommentarer

  1. For et avbrekk! Høres utrolig fint ut. Misunnelig.

    SvarSlett
  2. Hørtes jo trivelig ut bortsett fra myggen da....og for noen omgivelser du har oppholdt deg i. Vakkert.

    Ang. flyselskap og gratis mat og drikke; jeg tror de fleste større selskap har det inkludert, bortsett fra SAS dessverre. Det er stort sett bare lavprisselskapene som har betaling for absolutt ALT, bagasje, seating, K.kortgebyr osv.

    SvarSlett
  3. Synd at mygg skal ødelegge slike fine utearealer.
    Men ellers høres jo turen vidunderlig ut!

    SvarSlett
  4. 7 dager i kloster i Italia høres fantastisk ut og de bildene er jo kjempefine.

    Men, det er ett men, jeg hadde ikke holdet ut med myggen. Jeg er jo en pyse når det gjelder mygg, så der hadde jeg nok fått det tøft. Men alt det andre, det hadde jeg likt :-)

    SvarSlett
  5. Jeg har sett på akkurat denne turen! Og lurt på å melde meg på..spennende å lese om hvordan det var!
    Høres ut som du har hatt en fin tur!

    SvarSlett
  6. Knirk: Ja - det var fint!

    Fru Tunheim: Er så vant til å fly SAS og Norwegian når jeg reiser så jeg ble positivt overrasket, selv om jeg er superfornøyd med servicen hos norske flyselskap også.

    Ingalill: Jeg klør fremdeles....

    Groskro: Takk takk :-)

    Bente: Tenk hvis du hadde meldt deg på, da hadde vi kjent hverandre nå :-)

    SvarSlett
  7. Fantastisk! Skulle gjerne vært der selv! ;-) Og mht den italienske myggen: been there, done that! Cluet er å tjuvstartet med antihistamin en hel uke FØR avreise! Jeg trodde minst jeg hadde pådratt meg dyp venetrombose første gang jeg ble utsatt for den italienske myggen.

    For øvrig skriver du fantastisk spennende om turen! Lucca er en fantastisk fin by!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam