Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg med etiketten Oppvekstroman

Monika Steinholm : Fuck verden, Schibsted, 213 sider

Publisert i Altaposten 6. juli 2015 Kanongod ungdomsbok fra Tromsø 16 år gamle Gunn har det ikke så lett. Inntil for noen uker siden bodde hun og mora i Trondheim, og selv om tilværelsen ikke akkurat var perfekt, så var den i alle fall kjent. Men så døde bestemora som bodde på Håkøya, en liten øy i Tromsø kommune. Mora arva huset og bestemte seg for å flytte til hjemplassen. Hun jobber som telesexvertinne og har ingen bindinger til bartebyen, så for henne var det enkelt å flytte. Hun har telefonen med seg hele tiden og det er ofte opptatt på linja.   Gunn prøver å distansere seg fra de automatiske frasene og pustingen og stønningen som følger med moras jobb, med enkelt er det ikke. Gunn begynner i en ny klasse, og hun strever for å bli en del av gjengen. Heldigvis er Niklas der. Niklas har en blogg som bare Gunn kjenner til, og i bloggen forteller Niklas alle hemmelighetene sine under pseudonymet Kong Salkin. Gunn er begeistret for Niklas, mens han er begeistret...

Line Merethe Nyborg : Bare mamma som er Gud : Cappelen Damm, 172 sider

Oppvekstroman fra Nord-Norge Publisert i Altaposten 9. desember 2010 41 år gamle Line Merethe Nyborg fra Narvik debuterer med denne romanen der handlingen er lagt til et lite sted i Nord-Norge. Vi følger hovedpersonen Elin fra hun er 11 år gammel. Elin er attpåklatten, og foreldrene er godt voksne. Tre eldre søsken er flyttet ut og Elin savner alle sammen. Moren er den som holder familien sammen, faren har et verksted i kjelleren hvor han reparerer skytevåpen. Han lager spor mellom kjøkkenet og kjelleren, og i helgene drikker han, mye. Elin er redd. Hun vil ikke være alene, hun gjemmer seg i skap og kjenner på ensomheten og usikkerheten. Oppvekstromaner har jeg etter hvert lest ganske mange av, og noen ganger stiller jeg spørsmålet om hvorfor slike bøker kommer ut. Mens jeg leste denne fikk jeg stadig vekk følelsen av at skrivingen har vært en slags terapi. Det er jo ikke uvanlig å bruke egne erfaringer i skjønnlitterært arbeid, men personlig foretrekker jeg litteratur som ikke f...