Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 3. april 2023    Absurd, sjokkerende og god!     Tenk deg et samfunn der kun kvinner får gå fritt, og der det som er igjen av hanner i verdenen er plassert på godt bevoktede avlssentre. Slik er virkeligheten i Maren Uthaugs siste roman, som er blitt en skrekkelig, morsom og ganske tankevekkende historie.   Vi er noen hundre år inn i fremtiden, og vi følger fire kvinner og deres kamp for livet. En av kvinnene er Medea. Hun lager kaker av menstruasjonsblod, sjokolade og røtter, en blanding som hun selger til de prostituerte litt lenger ned i gata. De prostituerte er kvinner med påsydd penis, eller vedheng, som det kalles nå. I huset til Medea finnes en hemmelighet som hun og de to andre kvinnene i huset er livredde for skal oppdages. De har en lys levende liten hann boende hos seg. De fleste svangerskap som fører til guttebarn blir avbrutt, kun 11 % av fødslene kan gi hanner, og alle hanner skal plasseres rett på avlsavdelinger for opplæring.    De farlige hannene

Publisert i Altaposten 22. mars 2023   Psykologisk thriller i rusletempo   Romanen starter med utdrag fra en samtale mellom en person i et ambulansehelikopter og Gällivare sykehus, der personen i helikopteret informerer om at de har hentet en kvinne i Aktse som er nedkjølt og i dårlig forfatning. Kvinnen har kutt- og knusningsskader over hele kroppen og i tillegg merker rundt halsen som ligner på skader etter kvelningsforsøk.    Deretter hopper vi to måneder tilbake i tid og møter for første gang Anna og Henrik som har vært sammen i 10 år. De bor i Stockholm, og er godt etablert i prestisjefulle jobber og med et velfungerende sosialt nettverk, men de sliter i forholdet. Anna føler at hun må gjøre alt, jobbe mye, sørge for mat, og Henrik fremstår for henne som ganske udugelig. Hun stiller spørsmål om hun egentlig kjenner samboeren. Men de gleder seg til årets høydepunkt som er en ukes fjelltur sammen med Milena, en felles venninne fra studietiden. Gruppedynamikken har alltid fungert fin

Publisert i Altaposten 30. desember 2022   Jeg elsker denne boka!    De bøkene som får meg til å søke etter musikken som nevnes, parfymen som beskrives, oppskriftene på kjeksene som bakes, teen som drikkes, og feriestedene som besøkes, de bøkene setter spor, og de bøkene elsker jeg!    Mens jeg leste Å vanne blomster om kvelden ble jeg så nysgjerrig på hovedpersonen Violette at jeg besøkte et parfymeri for å sjekke hvordan parfymen hennes, Eau de ciel Goutal, luktet. Ok – det er litt i overkant, jeg ser det selv, men det sier noen om graden av begeistring som denne boka førte med seg.    Violette   Violette jobber som gravlundsvokter i en liten landsby i Frankrike. Livet hennes dreier rundt de døde. Mye av det hun spiser og drikker er gaver hun får fra sørgende som ofte besøker kirkegården. Hundene hun har delt livet sitt med de siste tjue årene har vært hunder som har fulgt eieren til grava, og nektet å forlate kirkegården. Violette vet hvor de fleste døde ligger, og det hender hun ta