Gå til hovedinnhold

Ulf Kvensler : Sarek : Bonnier : 459 sider

Publisert i Altaposten 22. mars 2023



 

Psykologisk thriller i rusletempo

 

Romanen starter med utdrag fra en samtale mellom en person i et ambulansehelikopter og Gällivare sykehus, der personen i helikopteret informerer om at de har hentet en kvinne i Aktse som er nedkjølt og i dårlig forfatning. Kvinnen har kutt- og knusningsskader over hele kroppen og i tillegg merker rundt halsen som ligner på skader etter kvelningsforsøk. 

 

Deretter hopper vi to måneder tilbake i tid og møter for første gang Anna og Henrik som har vært sammen i 10 år. De bor i Stockholm, og er godt etablert i prestisjefulle jobber og med et velfungerende sosialt nettverk, men de sliter i forholdet. Anna føler at hun må gjøre alt, jobbe mye, sørge for mat, og Henrik fremstår for henne som ganske udugelig. Hun stiller spørsmål om hun egentlig kjenner samboeren. Men de gleder seg til årets høydepunkt som er en ukes fjelltur sammen med Milena, en felles venninne fra studietiden. Gruppedynamikken har alltid fungert fint for trekløveret, i hvert fall syns Anna det, og denne historien blir i hovedsak fortalt fra hennes perspektiv.

 

En uke før de tre skal sette seg på toget nordover mot Abisko og Kebnekaise og årets store høydepunkt spør Milena om det er greit at hun tar med seg sin nye kjæreste Jacob på tur. Verken Anna eller Henrik har hørt om den nye kjæresten, og de har egentlig ikke så lyst til å ha han med. Men Milena forsikrer dem om at Jacob er en svært kompetent fjellklatrer og turgåer, og at han vil bli en ekstra ressurs på turen. 

 

Da Anna ser Jacob første gang på toget på tur nordover får hun en sterk magefølelse som sier at hun har sett ham før, og mistenker at han er dømt for alvorlig kvinnemishandling i en rettsak der hun har vært dommer. Når det kort tid etterpå viser seg at Jacob har løyet for Milena hvor han jobber blir både Anna og Jacob ekstra skeptiske, og Anna får lyst til å avlyse hele turen. Og her kommer min aller største innvending mot boka. Jeg klarer ikke å tro på det som skjer like etterpå: Fordi, like etter at det er avslørt at Jakob ikke jobber der han sier han jobber, og Anna har fått en veldig dårlig magefølelse på hvem han er, og han har vist svært dårlig oppførsel i en episode i spisevogna, foreslår han at hele gruppen skal bytte turmål. Jacob vil nemlig til Sarek, et område som har et mye vanskelige terreng enn Abisko og Kebnekaise. Han har faktisk allerede bestilt helikopter til dem og det skal fly dem langt inn i fjellheimen, og det er kanskje derfor han har med seg både isøks og tau, utstyr som han ikke trengte for turen til Kebnekaise? Og hva sier så disse oppegående menneskene; Henrik som håper på en professorstilling på juridisk fakultet og Anna som er fremgangsrik jurist? De sier ja, selv om alle deres instinkter roper nei. Jeg klarer bare ikke å tro på historien. Mens jeg leste håpet jeg på noen nye momenter som skulle gjøre min skepsis til skamme, men dessverre skjedde ikke det.

 

Ganske spennende

 

Men, det er mye bra her også, det er gode persontegninger, og vakre beskrivelser av et røft landskap. Turen blir jo skrekkelig på alle mulige måter, men jeg klarte aldri å komme skikkelig inn i handlingen, det ble for mange lange økter med turgåing og kryssing av elver og for mange dumme avgjørelser.

 

Forfatter Ulf Kvensler debuterer med Sarek, men han har mye erfaring både som manusforfatter og regissør. Han har blant annet vært idéutvikler og manusforfatter til seriene Solsidan og Vår tid er nå. 

 

Terningkast 4

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...