Ulf Kvensler : Sarek : Bonnier : 459 sider

Publisert i Altaposten 22. mars 2023

Psykologisk thriller i rusletempo

Romanen starter med utdrag fra en samtale mellom en person i et ambulansehelikopter og Gällivare sykehus, der personen i helikopteret informerer om at de har hentet en kvinne i Aktse som er nedkjølt og i dårlig forfatning. Kvinnen har kutt- og knusningsskader over hele kroppen og i tillegg merker rundt halsen som ligner på skader etter kvelningsforsøk.

Deretter hopper vi to måneder tilbake i tid og møter for første gang Anna og Henrik som har vært sammen i 10 år. De bor i Stockholm, og er godt etablert i prestisjefulle jobber og med et velfungerende sosialt nettverk, men de sliter i forholdet. Anna føler at hun må gjøre alt, jobbe mye, sørge for mat, og Henrik fremstår for henne som ganske udugelig. Hun stiller spørsmål om hun egentlig kjenner samboeren. Men de gleder seg til årets høydepunkt som er en ukes fjelltur sammen med Milena, en felles venninne fra studietiden. Gruppedynamikken har alltid fungert fint for trekløveret, i hvert fall syns Anna det, og denne historien blir i hovedsak fortalt fra hennes perspektiv.

En uke før de tre skal sette seg på toget nordover mot Abisko og Kebnekaise og årets store høydepunkt spør Milena om det er greit at hun tar med seg sin nye kjæreste Jacob på tur. Verken Anna eller Henrik har hørt om den nye kjæresten, og de har egentlig ikke så lyst til å ha han med. Men Milena forsikrer dem om at Jacob er en svært kompetent fjellklatrer og turgåer, og at han vil bli en ekstra ressurs på turen.

Da Anna ser Jacob første gang på toget på tur nordover får hun en sterk magefølelse som sier at hun har sett ham før, og mistenker at han er dømt for alvorlig kvinnemishandling i en rettsak der hun har vært dommer. Når det kort tid etterpå viser seg at Jacob har løyet for Milena hvor han jobber blir både Anna og Jacob ekstra skeptiske, og Anna får lyst til å avlyse hele turen. Og her kommer min aller største innvending mot boka. Jeg klarer ikke å tro på det som skjer like etterpå: Fordi, like etter at det er avslørt at Jakob ikke jobber der han sier han jobber, og Anna har fått en veldig dårlig magefølelse på hvem han er, og han har vist svært dårlig oppførsel i en episode i spisevogna, foreslår han at hele gruppen skal bytte turmål. Jacob vil nemlig til Sarek, et område som har et mye vanskelige terreng enn Abisko og Kebnekaise. Han har faktisk allerede bestilt helikopter til dem og det skal fly dem langt inn i fjellheimen, og det er kanskje derfor han har med seg både isøks og tau, utstyr som han ikke trengte for turen til Kebnekaise? Og hva sier så disse oppegående menneskene; Henrik som håper på en professorstilling på juridisk fakultet og Anna som er fremgangsrik jurist? De sier ja, selv om alle deres instinkter roper nei. Jeg klarer bare ikke å tro på historien. Mens jeg leste håpet jeg på noen nye momenter som skulle gjøre min skepsis til skamme, men dessverre skjedde ikke det.

Ganske spennende

Men, det er mye bra her også, det er gode persontegninger, og vakre beskrivelser av et røft landskap. Turen blir jo skrekkelig på alle mulige måter, men jeg klarte aldri å komme skikkelig inn i handlingen, det ble for mange lange økter med turgåing og kryssing av elver og for mange dumme avgjørelser.

Forfatter Ulf Kvensler debuterer med Sarek, men han har mye erfaring både som manusforfatter og regissør. Han har blant annet vært idéutvikler og manusforfatter til seriene Solsidan og Vår tid er nå.

Terningkast 4

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Les mer

Sissel Horndal : Sølvmånen : CalliidLagadus

Publisert i Altaposten 18. mars 2016 Vakker eventyrbok Sissel Horndal er en norsk billedkunstner, illustratør, grafisk designer og forfatter. Horndal er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Hun har illustrert mange barnebøker og fått flere priser og gjeve nominasjoner for sitt arbeid. Samisk eventyr En ung jente er alene på fjellet og gjeter reinflokken. Plutselig forandres lyset på himmelen og jenta ser opp mot månen som er helt forandret. Den er blitt så lys og så stor at jenta blir fryktelig redd. Dette må være en sølvmåne! Hun husker bestemoras ord: ”Stallo sover ikke når sølvmånen skinner.” Jentas pappa er et stykke unna sammen med de tre brødrene hennes. Han oppdager sølvmånen og skjønner at datteren er i stor fare. Han velger ut den modigste sønnen og sammen drar de ut i natta for å finne jenta. Men hun er allerede tatt til fange av Stallo, og kun visdomsord fra bestemora og jentas egen kløkt kan berge hen

Les mer

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen