Solgunn sitt

Søtt om alderdom Publisert i Altaposte n 28. oktober 2009 Norge har fått et nytt forlag som utgir bøker beregnet på kvinnelige lesere. Det er 65 år gamle Karin Brunk Holmqvist som er den første forfatteren Silke forlag presenterer. Brunk Holmqvists debutroman Potensgiverne ble utgitt i Sverige i 2006, og har mye av æren for at hun i dag er en av nabolandets mest populære underholdningsforfattere. Potensgiverne er historien om søstrene Tilda på 72 og Elida på 79 år. De bor i den lille byen Borrby i Sverige. Søstrene har bodd i det samme huset hele livet, og etter at foreldrene døde for mange år siden har det bare vært de to. De har riktignok en bror, men han bor i Stockholm, og hans liv har lite til felles med deres. Tilda og Elida har ikke forandret på noe i huset. Soverommet til foreldrene står ubrukt og urørt. Søstrene bruker bare kjøkkenet, og de sover i samme sengebenk. Når de må på do, er det utedoen som gjelder, og trenger de vann henter de det i brønnen på naboeiendommen. Men n

Deilig bok Dette er fortellingen om ett år i livet til forfatteren. Ett år som forandret livet hennes. Før jeg begynner lovprisningen må jeg bare si at jeg i mange år har drevet med yoga og meditasjon, og vet at dette er teknikker som fungerer. Altså, vi blir først kjent med Elizabeth når hun bor i New York. Hun er ulykkelig og vet ikke hvorfor. Hun er deprimert, har angst, er forvirret og føler seg mislykket, selv om ytre faktorer skulle være på plass. Hun bestemmer seg for å gi seg selv ett år der hun skal reise alene i verden. Hun skal til Italia for å lære seg å nyte, til India for å lære seg å finne sinnsro, og til Indonesia for å finne balansen i livet. Boka er delt inn i 108 kapitler, og jeg har brukt veldig lang tid når jeg leste historien hennes. Ikke fordi den kjedet meg, men fordi jeg likte den så godt! Utrolig nok, noen ganger er det deilig å ha en slik bok liggende på vent. Språket er enkelt og uten for mye dill dall. Ja, hun forfekter en type new age filosofi der ta

Tett og deprimerende Bok to om den norskættede politimannen Lance Hansen er ferdighørt, og det var ikke noen hyggelig opplevelse! Handlingen foregår i løpet av en helg. Lance og broren er på hjortejakt, og Lance tror at broren er drapsmann. Selv har Lance fått store problemer med sin egen identitet fordi han ikke har fortalt noen om hva han tror broren har gjort. I løpet av helga blir forholdene mellom brødrene stadig verre, og slutten er så åpen og spennende at det egentlig ikke skulle vært lov å avlutte en bok på denne måten. Huff I forhold til første bok er dette en mye dystrere opplevelse. Fryktelig deprimerende og mørk. Men det er godt skrevet, det skal han ha, den godeste Vidar Sundstøl.

Rivertonprisvinneren 2008 Dette er første bok i Minnesotatrilogien til Vidar Sundstøl, og den førte til at forfatteren ble tildelt Riveronprisen i 2008. Handlingen utspiller seg i Minnesota (selvfølgelig), og det er den norskættede politimannen Lance Hansen som er hovedpersonen. Han finner en ung norsk turist drept. Lance Hansen er "skogspoliti", og trenger vanligvis ikke befatte seg med vanskeligere saker enn turister som har slått leir på feil område. FBI overtar saken med den drepte turisten, men Lance Hansen klarer ikke glemme synet av den drepte. Lance har en stor interesse i historie, og spesielt historien til de norske utvandrene som kom til området for over 100 år siden. Da Lance oppdager at medisinmannen Swamper Caribou for 100 år siden, mest sannsynlig ble drept på samme sted som den norske turisten, ser han at det er stor sannsynlighet for at noen i hans egen familie var/er involvert i begge drapene. Det er Ivar Nergaard som leser, og han klarer seg rimelig

Hele uka har jeg arbeidet med å forberede presentasjon av litteratur som elevene på tredje året på videregående skole kan bruke i sin fordypningsoppgave i norsk. Så jeg har vært på hyllene og plukket ned bøker. Jeg har lett etter sitater, tema, og hatt det riktig så hyggelig. Jeg har bare en skoletime i hver klasse, så det er begrenset hva jeg kan presentere. Men jeg har plukket ut noen tema; erotikk og fantasy som jeg har fokusert litt ekstra på. Jeg har tatt ut noen sitater og her følger erotikk-utdragene ungdommene skal få smake på. 100 tak med hårbørsten før sengetid av Melissa Panarello – utgitt 2003 ”Kom igjen, jente, jeg skal ikke gjøre deg noe vondt,” sa han. Neida, ta det med ro, jeg er ikke redd. Men burde ikke du være oppå meg? Spurte jeg med et matt smil. Med et sukk ga han etter og kastet seg over meg. Kjenner du noe? spurte han mens han begynte å bevege seg forsiktig. Nei, sa jeg og trodde han mente smerte. Ha ga meg et foraktfullt blikk og sa: Du er faen meg ingen jomfru

Skrekkelig og godt Lillian Leyb er 22 år gammel da hele familien hennes blir drept, og det rett foran øynene på henne. Moren, faren og mannen hennes blir brutalt myrdet av Stalins soldater. Da soldatene trenger inn i huset, kaster hun datteren Sophie på fire år ut gjennom vinduet og ber henne skjule seg i hønsehuset. Da Lillian etter massakren går til hønsehuset for å finne datteren er hun ikke der. Lillian leter og leter men finner ikke Sophie. En av tantene til Lillian forteller at hun har sett at Sophie er død. Hun lå i elva og ble dratt av gårde med strømmen. Helt knust av denne tragedien reiser Lillian til New York der hun finner seg til rette i et sydende teatermiljø. Hun innleder seksuelle forhold til flere menn samtidig, og hun lever et liv som hun beskriver som ganske så kaldt. En dag kommer plutselig søskenbarnet hennes fra Russland til leiligheten hennes. Hun forteller at Sophie ikke er død. Noen naboer fant henne og tok henne med seg til Sibir. Nå begynner Lillian Leybs

Historie og fiksjon Jens P. Heyerdahl leste Toril Brekkes bok Granitt , og mente at Brekke var en forfatter som kunne skrive en jubileumsbok for Løkken gruver. I 2004 var det 350 siden malmfunnet i Løkken gruver, og dette malmfunnet førte etterhvert til etableringen av konsertet Orkla. Heyerdahl tok derfor kontakt med Brekke og spurte om hun kunne skrive en roman der hun forteller historien om Løkken gruver og samfunnet og menneskene rundt. Brekke har skrevet en historisk roman der hun bruker virkelige historiske hendelser med oppdiktede personer. Dette er en mye brukt teknikk i romaner, og Brekke gjør en rimelig god jobb. Jeg er vanligvis en stor tilhenger av Brekkes bøker, Granitt (1994) og Drømmen om Amerika (2006) er bøker jeg har likt veldig godt. Det jeg likte i de bøkene var persontegningene og også det historiske bakteppet. I denne romanen er det ikke menneskene som er det viktigste. Det er en bok om norsk industrihistorie, og selv om det har vært svært lærerikt, (jeg

En nydelig fortelling Publisert i Altaposten 1. oktober 2009 Vidunderbarn er historien om Finn og oppveksten hans i en borettslagsleilighet på Årvoll i Oslo på 1960-tallet. Muttern jobber halv dag på skobutikk slik at Finn skal slippe å komme hjem til tom leilighet når skolen er ferdig. De har lite penger, og for å bøte på dette bestemmer muttern at de skal leie ut et soverom. Annonse blir satt inn i Arbeiderbladet, til 50 øre ordet, og flere potensielle leieboere kommer på intervju. Den som slipper igjennom nåløyet er Krisian. Han ser normal ut, og i tilegg har han TV som han gjerne vil plassere i stua. Og da er jo saken avgjort. Samtidig som Kristian flytter inn på det ene soverommet, blir familien utvidet med enda et medlem. Det er Linda som flytter inn. Faren til Finn er død, men før han døde rakk han både å etablere seg på nytt, og å få en datter, Linda. Moren til Linda klarer ikke å ta vare på jenta lenger, og muttern tar ansvar. Finn og mutterns første møte med Linda

Heseblesende Publisert i Altaposte n 30.september 2009 Fjerde bok om Jarle Klepp begynner ti år etter at forrige bok, Charlotte Isabell Hansen, sluttet. Det er 10. august 2007, og vi er på er Øyafestivalen i Oslo. The Smiths, Jarle Klepps største kjærlighet skal gjenforenes, og Jarle skal dekke begivenheten for Stavanger Aftenblad. Han er nå musikkjournalist, og dette er hans store mulighet for å imponere redaktøren og de andre i redaksjonen. Sammen med Jarle er også kompisene Helge Ombo og Hasse Ognatun. Helge er totalt utkjørt og dypt deprimert, Hasse er rådgiver for kulturministeren. De første femti sidene handler om hvor tissetrengt Jarle er, og hans frustrasjoner omkring dette. Skal han gå og tisse, eller skal han vente i to timer? Jarle bestemmer seg endelig for at han må lette på trykket, og på tilbaketuren får han sitt livs sjokk. I det øyeblikket han hører Morrisey ta mikrofonen og brøle til publikum : ”Hullo, we´re The Smiths, and we´re still miserably ill – oh my