Solgunn sitt

www.gonomad.com/destinations/0712/greenland Vet dere hvem Hans Egede er? Jeg visste ihvertfall ikke det, så jeg har sjekket det opp. Hans Egede var født i Harstad i 1686, han døde i Danmark 1758. Han var prest, misjonær og biskop og er også blitt kalt Grøndlands apostel. Han var Grønlands første misjonær og bodde der i 15 år. Det er jo litt morsomt at når jeg søkte på Hans Egede og Grønland så fikk jeg flest treff på skybaren på hotellet i Nuuk, for hotellet heter Hans Egede.   Og Nanna som reiser rundt omkring på Grønland i Det tatoverede budskap bodde på akkurat dette hotellet.

I dag hadde vi invitert til litterær lunsj på Alta folkebibliotek (min nye arbeidsplass) og jeg serverte følgende godbiter. Bergljot K. Nordal : Magda Lisa Genova : Alltid Alice Gøhril Gabrielsen : Uendelige muligheter, ingen frykt, eller Uendelig frykt, ingen muligheter Beate Grimsrud : En dåre fri Ken Follett : Kjempens fall Michael Ende : Momo, eller kampen om tiden Jonas Jonasson : Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant - Helt ny bok. Ikke skrevet anmeldelse. Det kom mange folk! Jippi! Og de tok med seg bøker hjem. Jippi! Den første boka som ble henta var Magda. Jippi!

Tidenes bragd! Det var akkurat de ordene Pål brukte for å beskrive følelsen han satt igjen med etter at vi ble ferdig med prosessen. Og det var ikke Kafka han mente som hadde utført tidenes bragd, - nei,  det var vi! Hver for oss har vi prøvd å lese Prosessen. For nitten år siden gjorde jeg mitt første forsøk, men jeg ga opp etter tyve sider. Pål hadde allerede gitt opp noen ganger og da jeg forsøkte meg igjen for 10 år siden (det er jo kåret til verdens beste bok for f....!), giddet han ikke å prøve engang. Jeg ga meg på side 40..... Men så fant vi ut at vi kunne høre Prosessen som lydbok, og selv om vi har brukt mange kvelder på prosjektet, så har vi klart det. I natt klokka 04.10 kunne vi juble over stillheten etter at siste cd var spilt, og i løpet av prosessen! har vi  gremmet oss grønn og undret oss lilla, men nå er det gjort og det kan ingen ta fra oss. Hurra!!! Hva syns jeg om boka? Kjedelig, omstendelig, utmattende, forvirrende og når de siste 40 minuttene åpenbarte

Denne gleder jeg meg til å se! Håper det ikke tar så alt for lang tid før den er på en kino nær meg.

Der var påskeferien bestilt og betalt og jeg er superfornøyd. Vi skal nemlig til Italia, til en liten by mellom Roma og Napoli. Byen heter Terrasina og jeg har ikke hørt om den før i dag. Gleder meg, gleder meg, gleder meg!! Er det noen som har vært i Terrasina?

Lånt fra ht.tr.no I kveld har jeg vært på teater og sett Ketil Høegh spille Daniel, en mann som ved stykkets start har vært død i to og en halv time. Med seg på scenen (men likevel ikke på scenen, de kommer til syne i pianoet, bak på veggen, og på stortromma), kommer faren, spilt av Bjørn Sundquist, kjæresten, spilt av Anneke von de Lippe, leder av kritikerlaget - Ingar Helge Gimle, Lars Saabye Christensen som forteller og Fridtjov Såheim som nattevakten på Terminus, hotellet den avdøde alltid brukte. Stykket handler om det å være god nok. Om å gjøre så godt man kan. Ketil Høegh delte ut program før stykket begynte og der er det et intervju med forfatteren av stykket; Lars Saabye Christensen. Han sier blant annet dette: "Jeg er ganske enkelt opptatt av hva man duger til. Hvem bestemmer om du er god nok? Dette gjelder alle områder i livet. Du er ikke bedre enn deg selv. Det handler om å gjøre så godt man kan. Det handler om verdighet, sier Lars Saabye Christensen, om bakgr

Som hentet ut fra virkeligheten Tredje bok i samlesningsprosjektet  ble jeg ferdig med for noen sekunder siden, og da er det på tide med en liten oppsummering. Hovedpersonen er tenåringen Smaragda eller Dora. Og ja, akkurat som i En dåre fri har hovedpersonen flere personligheter. Er dette et merkelig sammentreff eller sitter det noen i komiteen som har en forkjærlighet for schizofreni?  Uansett, historien starter med at Dora forteller at hun har svømt ut for å befri fisker som var fanget i et garn. Da hun ble spurt om hvorfor hun ville slippe friskene fri forklarte hun at det var fordi hun hadde en satanistbestefar. Forvirret?  Ikke etter denne eminente forstettelsen.... Det viser seg at Smaragda er oppvokst hos bestemoren, og at hun vet svært lite om sin egen og bestemoras historie. Hun har derfor bestemt seg for å spørre ut bestemora, men bestemora må være i et spesielt humør eller steming hvis Smaragda skal få skikkelige svar, og spørsmålene må derfor stilles på de riktige

Jeg likte ikke Innsirkling 1, jeg kommer ikke til å lese Innsirkling 2. En gang før, mens bloggen var pur ung prøvde jeg meg også på Innsirkling 1, og det gikk sånn HER!

Seier eg, seier ho, eg høyrar ka ho seier, eg seier, så seier vi det, eg seiar, ho seiar, og ho seier, og eg ser og ho ser og eg ser og eg gidd ikkje meir.

Døden Philip Roth skriver om døden - om den gamle døden, den døden som kommer naturlig når livet er levd og det tross alt er tiden. Før Roths karakterer kommer dit må de gjennom mange fysiske lidelser, og det er operasjoner, sykehus, draft og dren og tette årer. Det er brutte løfter og anger, og så er det samtale med graveren på kirkegården. Hovedpersonen er død når historien begynner, og vi får et tilbakeblikk på livet hans.  Jeg ble ikke berørt, det ble for introvert og for gammelmannsaktig. Det er likevel ikke tvil om at det er god litterær kvalitet på boka, språklig og innholdsmessig - men likevel, dette er for de spesielt interesserte. Jeg har ved en tidligere anledning kritisert Ola G. Furuseth for måten han leser de kvinnelige stemmene. Denne gangen er det ingen grunn til å kritisere noe som helst. Han leser utrolig bra!

På bloggen My Online Library fant jeg denne søte utfordringen. Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel! Åpne boken du leser i nå . Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Og her er mitt bidrag: "I nederste høyre boks lanseres her "prosjekter" som verken har klare mål eller klare fremgangsmåter. I realiteten er slike prosjektet da i grenseland for å kunne defineres som prosjekter." Denne spennende boken heter Mer effektivt prosjektarbeid og det er Svein Arne Jessen som har skrevet den. Må enda lese litt til i den før jeg går og legger meg!

Endelig, 6 måneder etter at "alle" andre (men ikke knirk , som er like treg som meg) fikk jeg endelig sett den nest siste Harry Potter filmen. Det finnes noen som ikke liker filmen, jeg hører ikke til den kategorien. Jeg hygget meg gjennom de to og en halv timene filmen varte, og ikke spiser jeg godter engang. Ikke engang en liten bit popkorn kommer over mine lepper, likevel : Det var fint, og jeg gleder meg masse masse masse til siste film!

Lånte bildet fra Aftenposten.no Jeg visste ikke at George Clooney var engasjert i Sudan, men pinadø, han var tilstede i Juba klokken 08.00 for å se når Salva Kiir avga sin stemme. Mer om akkurat dette finner du HER!

Bilde av Salva Kiir - lånt fra wikipedia. Virker dette gresk for deg, så ikke fortvil, det er ikke gresk det er sudansk! I dag skal alle som kan stemme gå til stemmeurnene og stemme for eller imot at Sør-Sudan skal bli en egen stat. Hvorfor er nå jeg så interessert i dette? Jo, jeg hørte lydboken Presidentens mann som Tomm Kristiansen skrev og selv leste inn og min interesse for hva som har skjedd og hva som skjer i afrikas største land har beveget seg fra 5 til 90 på en skala fra 0-100. Den boka var god, og jeg har fått inn en del kunnskaper som imponerer skikkelig på quiz! Vet du forresten hvordan John Garang døde? Eller hvem han var? Lydboka lånte jeg bort til en venninne, men jeg har lyst til å høre den igjen, og det er ikke ofte jeg prioriterer verken gjenhør eller gjenlesning. Uansett - jeg ønsker Sør-Sudan lykke til!

Kjempa på! Ildvognene finnes for tiden bare med svensk omslag, men filmen er tekstet på norsk, ihvertfall denne utgaven. Det var en av lærerne på skolen som ønsket at vi skulle bestille den inn. Han sa at det var en av de beste filmene han visste om. Og da bestiller man inn så klart! Ildvognene er basert på reelle historiske hendelser. Og det er Eric Liddell og Harold Abrahams, Storbritannias fremste håp under de olympiske lekene i Paris i 1924 som er sentrale. Disse to løperne var svært forskjellig, men de hadde en egen indre kraft som førte til at de oppnådde det de ønsket. Eric Lidell var misjonærsønn og svært religiøs. Han trodde at hans kraft kom fra Gud, mens Harold Abrahams var sønn av en litauisk jøde og hadde kjent på jødehatet som var sterkt i Storbritania på 20-tallet. En god film, men langt fra noe av det beste jeg har sett.

Jeg hadde gledet meg lenge til å se denne, og forundelig nok trodde jeg at handlingen skulle utvikle seg i en helt annen retning enn den jeg så på filmen. Rart hva man kan innbille seg. Det var en sånn passe god film, ikke noe høydepunkt, men George Clooney er jo vakker så det rekker.

Krim fra Trondheim Norske anmeldere var svært begeistret da Skagen i 2007 etter fem års opphold kom med denne kriminalromanen. Vi er i Trondheim, en by forfatteren kjenner godt. Pianostemmeren Terje Lyngmo kjeder seg. Han er ikke så veldig glad i å arbeide, og han har derfor lite penger. En dag blir han fristet til å stjele et filmkamera, det skal forandre livet hans for alltid. Under et oppdrag i et av byens velstående strøk filmer han helt tilfeldig et mord. På tur til politistasjonen for å melde om udåden, ombestemmer Terje Lyngmo seg. Han skal selv sørge for at morderen blir straffet! Han pønsker ut en plan som blant annet inkluderer pengeutpressing, men Terje Lyngmo har ikke tatt høyde for alle mulige eventualiteter, og det blir ganske så spennende etter en stund. Nils Nordberg leser og det gjør han glimrende!

Stor overraskelse! Anna Jansson er en svensk forfatter, som med sin første lettleste bok virkerlig imponerer. Det er Børge og Gunn det handler om. De bor på Gotland og har to voksne barn som ikke bor hjemme. Børge er gjerrig, veldig gjerrig, og det er ikke bare det økonomiske han sparer på. Gunn kan ikke huske sist hun kjøpte seg klær, hun syr om arvegods eller annet gammelt når hun trenger klær. Gunn har lyst til å invitere naboene på fest, men Børge vil ikke, det er for dyrt. Så foreslår Gunn at de kan leie ut hytta. Pengene de tjener på det kan gi dem ekstra grunker i kassa. Børge og den vakre kvinnen som leier hytta blir gode venner, så gode venner at Gunn blir livredd for å miste mannen sin. Og så får Børge en hemmelighet, og Gunn tror hun vet hva den er, men gjør hun nå egentlig det? Setningene er korte, språket er enkelt, og boka er god! Dette er en krimbok rett og slett, og selv om jeg hadde forstått hva som var hemmeligheten til Børge lenge før det ble avslørt, så var d

Hun befinner seg for tiden i Syden. Klippet ut et setning fra en reportasje i  Finnmark Dagblad . Stor bokstav på syden er første gang jeg har sett, måtte bare dele.

Yippi! Dette var en fantastisk bok. Jeg leste den på 4 timer, og jeg pustet knapt. Boken handler om Christopher. Han er 15 år og ifølge baksideteksten har han en mild form for autisme. Pål (min mann, som satte ny personlig rekord i hurtiglesning - hele boka på en kveld) mener at Christophers autisme ikke akkurat er mild. Pål burde vite det, han arbeider med autister hver dag. Men  uansett, tilbake til Christoper. Han bor sammen med faren sin, moren er død. Historien starter når Christopher finner Mrs. Shears hund død. Det er ikke en naturlig død den stakkars hunden er blitt utsatt for, nei, den er stukket ihjel med en høygaffel. Christopher blir forferdet over synet,  men han klarer ikke å forklare politimannen som kommer til stede, hva som har skjedd. Politimannen tar tak i Christopher, og da klarer ikke den unge gutten å gjøre noe annet enn å slå til politimannen. Er det noe Christopher ikke klarer så er det fysisk kontakt! Christopher blir arrestert, for utøvelse av vold mot e

I 2010 så og hørte jeg kongens nyttårstale. For meg som elsker litteratur var det stort at kong Harald startet talen med å sitere Tomas Espedal. Her er de to første setningene: Bli større! oppfordret forfatteren Tomas Espedal i et intervju i sommer. Bli større som menneske!

I august 1941 innledet tyskerne en beleiring av Leningrad, nå St. Petersburg. I 900 dager kom det ikke forsyninger til byen og flere millioner mennesker døde av kulde og sult. Denne filmen viser på en svært lite sentimental måte en flik av denne historien. Vi følger den britiske journalisten Kate Davis og hennes til tider umenneskelige kamp for å overleve. Kate overlevde et bombeangrep, men det ble rapportert av hun døde. Å gjøre en så alvorlig"rapportfeil" var en dødsdom for den personen som ga erklæringen, vel og merke hvis noen i toppledelsen fikk vite at Kate fremdeles levde. Derfor var Kate alltid i livsfare, noen var fast bestemt på å finne henne for å drepe henne.  Hun fikk hjelp av en kvinnelig politbetjent slik at hun kunne holde seg gjemt, og selv var Kate med på å redde livet til flere russiske barn. Det er en sterk film som jeg gjerne anbefaler andre å se.

Egentlig er det jo helt feil at jeg skriver tittel og forfatter på en bok jeg IKKE klarte å lese. Jeg begynte så entusiastisk noen dager før jul, og fikk lest tredve sider. Men så klarte jeg ikke å ta i boka igjen. Det ble for spesielt og jeg ble fort enig med meg selv om at lesing skal være lystbetont, og jeg mistet lysta. Sånn er det. Jeg er veldig spent på hvor mange av oss som er med på samlesningsprosjektet som har lest hele Vågen. Skal inn og sjekke nå.

Det går fremover Med det mener jeg å si at jeg har lest dårligere bøker før. Men nå kom det jo helt galt ut, for jeg likte jo denne boka. Jeg har akkurat lest Ingalill sin anmeldelse av boka og sliter med å skrive min egen anmeldelse - så da blir det punkt for punkt denne gang: -Ung kvinne gravid, noe som ikke var planlagt. -Barnefaren fornøyd "ja, klart vi pusser opp". -Vi følger utviklingen uke for uke, og magen blir større og større. -Den vordende moren vil egentlig skrive en erotisk roman. Det får hun IKKE til. -"Det er greit med en kjappis før vi sover, for jeg har hørt det kan framskynde fødselsen". En spennende liten fortelling, og denne kan jeg anbefale andre å lese. Problemet når det gjelder denne boka er at den er på nynorsk. For meg er det helt fint, men for mange av de som låner lettleste bøker på biblioteket er nynorsk et språk de ikke forholder seg til.