Gå til hovedinnhold

Noen ganger vet man det bare

Jeg likte ikke Innsirkling 1, jeg kommer ikke til å lese Innsirkling 2. En gang før, mens bloggen var pur ung prøvde jeg meg også på Innsirkling 1, og det gikk sånn HER!
Etiketter:

Kommentarer

  1. Unknown18. januar 2011 kl. 12:08

    Der kan man se... Jeg leser Innsirkling 1 akkurat nå. Får nok lest den ferdig, men det går trått. Neste fredag skal jeg se teaterstykket basert på boka - det gleder jeg meg faktisk til. Fikk akkurat vite at det er Mattias Eick som har laget musikken til stykket - bonus.
    Så får vi se da, om det blir Innsirkling 2 på meg. Etterhvert.

    SvarSlett
  2. Vib18. januar 2011 kl. 19:46

    Jeg sliter også litt med "Innsirkling" (både 1 og 2). Har lest 1'ern, og jeg liker konseptet og historien, men språket er for enformig. Det samme synes jeg gjelder for bok 2, men den skal leses ut, om ikke noe annet så for Samlesningen :)

    SvarSlett
  3. Anonym18. januar 2011 kl. 20:35

    Ha-ha, endelig en "medsammensvoren" :-) Jeg prøvde meg på 1'ern som lydbok, men ga opp før jeg ble ferdig. Delvis på grunn av at teksten ikke fenget og delvis på grunn av at Ane Dahl Torps nynorsk i mine ører ikke lød særlig bra... Så jeg kommer heller ikke til å lese oppfølgeren, uansett hvor bra andre sier at den er.

    SvarSlett
  4. Anonym19. januar 2011 kl. 22:04

    Fint at andre mener det samme som meg, gjør at en føler seg litt mindre ensom i mylderet av hyllinger :-)

    SvarSlett
  5. Ingrid Tunheim19. januar 2011 kl. 22:47

    Hei Solgunn

    Det er egentlig Spikerskrift jeg leser og har nå endret bildet...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer