Gå til hovedinnhold

Khartoum, Juba, Omar al-Bashir, Salva Kiir, John Garang!

Bilde av Salva Kiir - lånt fra wikipedia.


Virker dette gresk for deg, så ikke fortvil, det er ikke gresk det er sudansk! I dag skal alle som kan stemme gå til stemmeurnene og stemme for eller imot at Sør-Sudan skal bli en egen stat.

Hvorfor er nå jeg så interessert i dette? Jo, jeg hørte lydboken Presidentens mann som Tomm Kristiansen skrev og selv leste inn og min interesse for hva som har skjedd og hva som skjer i afrikas største land har beveget seg fra 5 til 90 på en skala fra 0-100. Den boka var god, og jeg har fått inn en del kunnskaper som imponerer skikkelig på quiz! Vet du forresten hvordan John Garang døde? Eller hvem han var?

Lydboka lånte jeg bort til en venninne, men jeg har lyst til å høre den igjen, og det er ikke ofte jeg prioriterer verken gjenhør eller gjenlesning. Uansett - jeg ønsker Sør-Sudan lykke til!
Etiketter:

Kommentarer

  1. Geir9. januar 2011 kl. 11:27

    Takk for påminnelsen. Boka står på lista, og akkurat nå ergrer det meg at jeg ikke fikk lest den før valget i dag. Det blir utrolig spennende å se hvordan det går i valget, og spesielt i etterkant. Er også litt spent på hva de kommer til å kalle landet. Emmanuel Jal foreslår Kush, fra de gamle navnene i antikken. Det syns jeg høres kult ut!

    SvarSlett
  2. Solgunn9. januar 2011 kl. 13:15

    Det nye landet Kush! - Ja hvorfor ikke :-) Det blir spennende!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer