Solgunn sitt

Om to uker skal jeg til København, og selv om jeg er midt i en dramaeksamen og har skoleeksamen i prosjektledelse om en uke, må jeg begynne å planlegge reisa. Ikke hva jeg skal ha på meg; nei, jeg slenger bare noe med i kofferten noen minutter før jeg skal starte, og det meste jeg eier av klær er lilla, sort og orange, så alt passer sammen. Men utfordringa er jo å ha lydbøker nok lasta inn på poden! Og så må det planlegges hvilke bøker som skal leses, og da kan det være lurt å tenke taktisk - finnes det f.eks bøker jeg har lyst til å anmelde jeg kan ta med? Det jeg har funnet ut at jeg skal at med på en 4 dagers tur til køben (husk at det er mye venting og flying for oss som starter i Alta) er : Lydbøker: Elefantpassernes barn av Peter Høeg og Trash av Andy Mulligan Papirbøker : Smaragdatlaset av John Stepens og Kjerringer av Helene Uri Mer.....kanskje Gifttreet av Barbara Kingsolver i pocketutgave. Her er sist jeg var i København, fem år siden.... Utslitt etter en uke på

Hmmmm Dette er tredje og siste bok i Minnesota-trilogien, og jeg var veldig spent på  hvordan dramaet skulle slutte. Nå skal jeg skrive en bitteliten omtale, som ikke skal ødelegge for de som ikke har fått med seg bok 1; Drømmenes land og bok 2; De døde. Jeg likte deler av boka, men ikke alt. Morderens hensikter skjønte jeg, men jeg skjønte ikke hvorfor den som satt i fengsel for mordet ikke kunne oute hvem han hadde vært sammen med den kvelden mordet ble begått. Ivar Nergaard leser egentlig bra, men han har en tendens til å lespe på kvinnestemmer, og i denne boka er det ofte kvinnestemmer - og da blir det litt for mye lesbing (og her snakker vi om måter å snakke på, ikke noe som to kvinner som er glad i hverandre gjør!)

Bloggeren Ida Jackson var tilstede under litteraturfestivalen på Lillehammer og hun mente at bibliotekarene nærmest var for analfabeter å regne når det kom til teknologi (hvis hun er sitert riktig). Det er jo en spenstig kommentar, og jeg er jo helt uenig med henne. Jeg kjenner mange bibliotekarer, og noen er ikke så flinke og så oppdaterte på den nye teknologien, mens andre er superflinke. Man kan altså ikke skjære alle over en kam. En av mine kollegaer hadde et innlegg under Nord-Norsk bibliotekkonferanse der han snakket om fremtidens bibliotek - og han kastet både en og to fakler inn i en allerede ganske opphetet debatt, ihvertfall sett med bibliotekarøyne. Jeg håper jeg snart kan presentere innlegget som en youtubevideo!

Sterk historie Dette er fortellingen om Little Bee, en nigeriansk jente som har opplevd grusomme overgrep, og om Sarah og Andrew, et ungt ektepar som helt tilfeldig blit tilskuere og deltakere i hendelser det ikke var meningen de skulle se. På landsbyga i England, noen mil utenfor London ligger en interneringsleir. Der har Little Bee sitter i to år, livredd menn og livredd for å bli sendt tilbake til Nigeria. Hun har i perioder vært innlagt på psykiatrisk avdeling, for det eneste hun tenker på er metoder for å ta sitt eget liv. Little Bee er så redd mennene, og hun vil være klar - hvis mennene kommer, tar hun selvmord, de må aldri få ta henne levende. Samtidig strever Sarah og Andrew med sine liv -  Andrews depresjon og Sarahs utropskap. På forundelig vis veves livene deres sammen, og avgjørelser som blir tatt av den ene får store konsekvenser for de to andre. Hva syns jeg? Jeg fikk sjokk flere ganger mens jeg hørte. Det hendte ting som jeg var helt uforberedt på, og jeg f

I dag ble det klart at UPrisen for 2010/2011 gikk til to forfattere: Axel Hellstenius og Morten Skårdal. De har skrevet boka Fittekvote, en bok som har fått gode anmeldelser , selv om jeg husker noen dårlige også .

I dag har jeg holdt foredrag på nord-norsk bibliotekkonferanse. Og jeg er så fornøyd! I pausen etter foredraget kom det to bibliotekarer bort til meg og sa at de ønsket at det skulle være flere Solgunner på konferanser, og at jeg hadde vært en HURRATOPP!!! Tenk for en tilbakemelding!!! Jeg er så fornøyd og så glad og i kveld er det festmiddag! Hva snakket jeg om? Blogging og litteraturformidling selvsagt! I mangel av bilder av hurratopper har jeg valgt et bilde av Pål på ett av trollene i Trollholmsund i Porsanger. 

Heldige meg! For en fantastisk bok! Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for det finnes ikke ord som kan beskrive hvor utrolig bra denne boka var. Jeg leser jo masse bøker, og jeg blir jo beveget og engasjert og sint og alt som hører med, men denne gangen ble jeg overveldet. Fortellingen starter 9. august 1945 i Nagasaki. Konrad Weiss, en tysk mann i midten av tjueårene er stormende forelsket i Hiroko Tanaka. Konrad har hørt at amerikanerne har sluppet en spesiell bombe over Hiroshima, en bombe som kan forandre alt, og han begynner å bli redd. Redd for å dø ja,  men mest av alt redd for å dø før han har fridd til Hiroko Tanaka. Så han drar hjem til Hiroko, noe har aldri har gjort før, for forholdet deres er hemmelig, og hvis det blir oppdaget vil begge møte strenge reaksjoner. Men, altså denne dagen drar han hjem til Hiroko og frir til henne. Og så svarer hun, og så faller bomben noen minutter senere, og alt forandres. Noen måneder senere er vi i India, før vi reiser til Ist

Svaret er selvfølgelig: JA - det gjør vi, og dette debattinnlegget i Dagbladet i dag er flott lesning for oss bibliofile!

S amisk identitetsjakt - Publisert i Altaposten 20. mai 2011 På en samisk boplass i Åsele i Sverige bor den unge kvinnen Njenna. Hun er vilt forelsket i Aante Naahkese, en sterk ung mann som har spesielle evner. Noen sier at han kan forandre seg til en stor fugl. Andre sier at han kan ganne, og Njenna merker kraften hans. De to unge er tiltrukket av hverandre, og selv om det stadig kommer flere og flere svensker til lappskattelandet der de bor, ser fremtiden lys ut. Men så blir Njenna voldtatt. Av en stor svensk mann, som kort tid etter voldtekten blir funnet død. Helt klart drept, men ikke av folk, men av noe annet. Aante Naahkese tar avstand fra Njenna, ja han kaster kniven mellom seg og henne, og sier med det at for ham er hun død. Njenna rømmer, og med voldtektsmannens barn i magen forlater hun familien og lappskattelandet.  Vi følger Njenna og hennes etterkommere fra 1861 og frem til vår tid.  På turisthotellet i Karasjok sitter det i 2002 en svensk kvinne og føler seg død. H

Det syns i hvert fall Mister :-)  Jeg går i skytteltrafikk mellom macen og skrivebordet. 

Vakker barndomsskildring fra Napoli Hovedpersonen og jeg-fortelleren er 13 år når boka begynner, og bare noen måneder eldre når boka slutter. Så det er ikke en lang tidsperiode vi følger ham.  Handlingen utspiller seg i et av Napolis arbeiderstrøk, og tidsmessig er vi noen år etter andre verdenskrig. Gutten bor sammen med mor og far, men moren er veldig syk, og tilbringer stadig mer tid på sykehuset, der gutten ikke får se henne. Faren derimot, er hele tiden hos moren og forklarer det med at de to voksne har et spesielt sterkt forhold, som gutten ikke skjønner. Så egentlig er gutten helt alene i verden. Men likevel ikke. For han er begynt å arbeide hos mester Errico og der finner han en ny venn i den jødiske skomakeren Rafaniello. Maria, en av nabojentene blir også veldig viktig for vår hovedperson, og Maria og vår hovedperson (er det noen som har skjønt at jeg ikke husker hva gutten heter - boka ble igjen på flyet...) utvikler seg sammen og får en skikkelig bratt læringskurve.  Kj

Herlig! Dette var vårens store positive overraskelse! Jeg er nemlig bare sånn middels imponert over Erlend Loes voksenbøker,  og tenkte jeg skulle høre Kurt kurer som min første Kurtbok. Og gjett om jeg er overrasket og gjett om jeg har ledd! Høyt, lenge og i offentligheten! Jeg går og går og går og går og prøver å få 20 000 skritt hver dag, og da hjelper det veldig på med en lydbok som er så morsom at det til tider er pinlig.  Kurt får et kureroppdrag og han må helt opp til Grense Jakobselv i Øst-Finnmark for å overlevere en beskjed. På turen nordover får han selskap av arkitekten Bud og  "søster" Annelianne og det er så ustyrtelig morsomt. Nord i landet er det flyttet en bergenser; Hektor Hellføkk, og han vil at nord og sør skal bli to land, ja, for Hektor Hellføkk hater søringer, og nesten mest av alt trøndere (merkelig nok). Slagordet til den onde Hektor Hellføkk er: To folk - to land! Og nå er det krig, og det sprenges broer og det utkjempes store slag, og Kurt er en

Rått og melankolsk - Publisert i Altaposten 3.mai 2011 Belgiske Dimitri Verhulst er oppvokst i en dysfunskjonell familie. Da han var 12 år gammel reiste mora fra han og faren, og de flyttet inn til bestemora. Der bodde også farens tre brødre. Alle var kastet ut av tidligere koner, og alle var sterkt alkoholiserte. I to år bodde Dimitri i en skitten bule, full av oppkast, ødelagte møbler, slåsskamper og drikkeviser. Denne romanen er basert på hvordan Dimitri husker barndommen sin, og i et intervju i Dagbladet sier han at 80 % av handlingen er basert på virkelige hendelser. Det er ikke en sammenhengende historie, men en serie med enkeltstående fortellinger. Enkelte ganger er det litt uoversiktlig, for forfatteren nøler ikke med å hoppe i tid. Vi følger Dimitri fra han som tenåring bodde sammen med faren, onklene og bestemora og til han som voksen tar med seg sin fem år gamle sønn tilbake til landsbyen slik at han kan få hilse på familien. Vi blir ganske godt kjent med faren og brø

Ny vri på bokomtale:  Hovedpersonen fremsto som troverdig og jeg likte henne. Det var mye namedropping her, mange henvisninger til berømtheter i den litterære verden, det kunne nok ha vært slitsomt hvis jeg leste boka, det fungerte helt fint å høre på.  Jeg likte beskrivelsene av jentegjengen, trur det er sånn det kan være. Beskrivelsen av Boris og "Pausen" hans virket veldig; Ja, dette skjer hele tiden. Jeg likte boka veldig godt! Silje Lundblad leste fint! Og for dere som har søkt opp denne boka på google og havnet på denne siden: HER er lydbokforlaget sin presentasjon av boka.

Dobbelthulk og snørr og tårer! Denne hørte jeg på flyet fra Roma til Oslo, på Gardemoen og på flyet fra Oslo til Alta. Det var til tider flaut, for tårene trillet, og det var ikke en, det var en konstant strøm, og da ble det snørr også! Litt småpinlig er det jo å sitte å snyte seg og tørke tårer på et fly, spesielt når vi var så sen i innsjekkingen at jeg måtte sitte mange rader bak Pål, og hadde en medpassasjer som så ut som om han ville trøste meg hele tiden......Ok, nå skal jeg fortelle litt om hva boka handlet om, men hvorfor det var så usigelig trist, nei det må du lese/høre selv! Historien starter med at hovedpersonen, Antoine,  sitter i en sykehuskorridor og venter på beskjed om hvordan det går med søsteren Melanie. Antoine og Melanie har feiret Melanies 40 års dag, og på tur hjem skjer ulykken. Melanie kjører på motorveien, hun snur seg mot broren og skal fortelle noe hun husker fra barndommen, men er så ute av seg at hun kjører av veien. Melanie er hardt skadet, og Anto

Hvis du har lurt på dette så kan jeg gi deg svaret nå. Dette er basert på en grundig studering av hva mine medhotellgjester leste rundt bassenget onsdag 20.april 2011. Sted: Terracina; Italia 4 svenske ungdommer: Hver sin Jo Nesbø pocket Norsk mann, 60 årene: Lars Kepler, Hypnotisøren Norsk kvinne, 60 årene: Helene Uri, De beste blant oss Dansk mann, 40 årene : Noe med Grisham Dansk dame, 40 årene: Noe med Herta Müller Svensk mann, 70 årene : Jonas Jonasson; Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant Svensk kvinne, 40 årene: Noe med Läckberg Svensk kvinne, 30 årene: Kathrin Stockett; Barnepiken Svensk mann, 30 årene: Kamila Shamsie; Brente skygger Pål leste Erik Raude av Preben Mørkbak, og jeg leste Russisk vinter av Daphne Kalotay . Jeg hadde akkurat hørt ferdig Sommeren uten menn av Siri Hustvedt (en pitteliten omtale kommer sikkert snart), og der sier hovedpersonen at kvinner leser skjønnlitterære bøker skrevet av både kvinner og menn, mens menn kun leser