Solgunn sitt

Leseglede Lobby bor på Island sammen med sin far, elektrikeren. Mora døde for ikke lenge siden i en trafikkulykke og faren sørger over henne fremdeles. Lobby har en tvillingbror som er utviklingshemmet og som bor på institusjon. Lobby har en liten datter som er 6 måneder når romanen starter, men han var aldri kjærest med datteras mor – de var sammen kun en tredjedels natt og så fikk de altså en helt vidunderlig liten datter; Flora Sol.   Lobby har fått seg jobb i Sør-Europa. Han skal stelle en av verdens mest berømte, men nå forfalte rosehager, og han skal derfor reise fra alt og alle på Island. Faren er bekymret og lurer på om Lobby reiser fra noe, og Lobby selv svarer at det gjør han IKKE! Han er ikke sammen med Flora Sols mor, og han har bare sett sin datter noen få ganger siden hun ble født. Han har fått forståelsen av at hun helst vil klare seg selv, og hun virker jo som en sterk og trygg ung kvinne så han lar det bli med det. Men han har sagt at hun al

Å gi en gave blir aldri det samme igjen, og da jeg hørte cd 1 og cd 2 angret jeg på gaver jeg hadde gitt. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst til å gi de gavene, men fordi det tilsynelatende er en slags enighet om at en gave aldri bare er en gave – og det har jeg alltid trodd og alltid levd etter. Så nå har jeg fundert og evaluert og etter å ha hørt hele lydboka angrer jeg ikke så mye, men jeg håper at de jeg noen gang har gitt en gave ikke følte seg bundet eller hemmet eller låst eller skyldbetynget eller noe av det gruelige man vissnok kan føle når man får en gave. Så var det sagt. Og vi kan se litt på boka – som var nydelig og kjempefin og som fortjener all skryt den har fått. Cecilie Engers har skrevet en varm og fin historie om sin familie, og moren spesielt, der julegavelistene moren skrev har vært stikkordene og så har forfatteren mimret og husket og spekulert litt omkring hele familiens historie. Moren har nå Alzheimer og hun er på sykehjem der hennes el

Publisert i Altaposten 21. februar 2014  Da Gud midt på 1980 – tallet tok seg et sabbatsår bestemte han seg for å legge administrasjonssenteret sitt til Kerimäki, en liten kommune sør i Finland. Gud syns dette fungerte så bra at han etter at sabbatsåret var ferdig lot de kristnes himmel forbli i Kerimäki, og det er i Kerimäki kirke, verdens størske trekirke med plass til 5000 mennesker at skytsenglene blir utdannet. Et slikt himmelsk administrasjonssenter krever mange ansatte, og de levende som er bosatt i Kerimäki har ingen anelse om hvor mange engler som flyr rundt omkring i området   - ”ofte i like tette skarer som myggen under Lapplands himmel!” Under det årlige nybegynnerkurset i skytsenglefag i Kerimäki kirke var det samlet en himmelsk hærskare med over 500 skytsengler. Det må sies at noen hadde større talent for det kreative yrket enn andre, og en skikkelig klønete utgave var den nylig avdøde religionslæreren Sulo Auvinen. Med et vingespenn på t

Fabelaktige Mammut! Jeg hadde egentlig ingen planer om å lage noen 10 på topp liste over bøker som kommer på årets Mammutsalg, men etter å ha studert katalogen klarte jeg ikke å la være. Så her kommer Solgunns 10 på topp, med lenker til anmeldelsene mine. 9 av 10 er anmeldt i Altaposten, slett ikke dårlig av en lokalavis.  1. Edmund De Waal : Haren med øyne av rav 2. Bonnie Jo Campell : En elv en gang 3. Julian Barnes : Fornemmelsen for slutten 4. Vanessa Diffenbaugh : Blomstenes hemmelige språk 5 . John Irving : I en og samme person 6. Tea Obreht : Tigerens kone 7. Kathleen Winter : Annabel 8. Tom Kristensen : Korsbæreren 9. Aslak Nore : En norsk spion 10. Morten Jentoft : Radio Moskva

Publisert i Altaposten lørdag 15. februar 2014 Selvbiografier kan være en vanskelig sjanger, og kanskje spesielt hvis det er sytti år siden hendelsene man skal beskrive faktisk hendte. Bjarnhild Tulloch har skrevet om hvordan hun og familien opplevde krigen i Finnmark, med utgangspunkt i hjembyen Kirkenes. Bjarnhild var fem år gammel da de første tyske bombene ble sluppet over byen. Hun bodde sammen med foreldrene og to eldre søstre. Vi får detaljerte skildringer fra hverdagslivet til den lille familien. Den eldste søsteren blir kjæreste med en tysk soldat, og får et barn med ham, noe som setter sitt preg på familien. Faren er brannmann, han er ofte ute mens Bjarnhild og de andre innbyggerne i Kirkenes oppholdt seg i tunellene som fungerte som bomberom. Vi følger henne fra den første bomben faller i 4. mai 1940 og til midt på 1950 tallet. Tulloch beskriver mange hendelser som jeg ikke kjente til. De store fangeleirene nær Kirkenes der 1250 norske lærere måtte sitt

Ellisiv Lindkvist : Ditt røde hår, Unn – Solum forlag – 121 sider Lettlest bok skrevet med stor innsikt om både kvinner, ensomhet og livet. Fin setningsoppbygging, med mening både mellom og på linjene. Supert med lettlestbøker som tar samtiden på alvor. John Green : Hvem er du Alaska - Gyldendal, 280 sider  Todelt ungdomsbok – vi starter 136 dager før, og avslutter 136 dager etter. Når vi lester første del vet vi ikke hva som skal skje, men følelsen av at det er noe trist eller fælt eller forferdelig er sterkt tilstede. Etterpå vet vi hva som skjedde, og da handler det om å finne grunnen til at akkurat det som hendte – faktisk hendte. God bok, men ikke så bra som Faen ta skjebnen. Sofi Oksanen : Da duene forsvant – Lydbok, 9 timer og 54 minutter Da duene forsvant er nok en sterk roman fra Oksanen, men den fenget meg ikke like mye som Utrensking gjorde. Vi er i Estland, under og etter andre verdenskrig og handlingen kretser rundt t

Distansert og nydelig Nathalie er en vakker og beskjeden ung kvinne som har funnet sin livsledsager i Francois. Kjærligheten deres er selvfølgelig, enkel og naturlig og Nathalie skjønner ikke hva venninner snakker om når de forteller at de må arbeide med sine ekteskap. Nathalie trenger ikke å jobbe med noe som helst – hun og Francois passer perfekt sammen. Hun føler seg som verdens heldigste kvinne, men så dør Francois. Og livet til Nathalie faller sammen. Hun vil ikke noe mer. Men, noe må hun jo, og etter tre måneder er hun tilbake på jobb. Hun er fremdeles vakker og menn begjærer henne, og hun må gi sjefen tydelig beskjed om at han må slutte å klå på henne. Slik går det ene året etter det andre, og den vakre unge enken begraver sine sorger i arbeid. Hun blir teamleder og når fem år er passert merker hun at sorgen begynner å bli mindre, og hun får lyst til å klikke rundt på stiletthælene sine igjen. Akkurat mens hun tenker dette kommer en av hennes underordn