Gå til hovedinnhold

Audur Ava Olafsdottir : Stiklingen : Pax, 266 sider




Leseglede

Lobby bor på Island sammen med sin far, elektrikeren. Mora døde for ikke lenge siden i en trafikkulykke og faren sørger over henne fremdeles. Lobby har en tvillingbror som er utviklingshemmet og som bor på institusjon. Lobby har en liten datter som er 6 måneder når romanen starter, men han var aldri kjærest med datteras mor – de var sammen kun en tredjedels natt og så fikk de altså en helt vidunderlig liten datter; Flora Sol.  

Lobby har fått seg jobb i Sør-Europa. Han skal stelle en av verdens mest berømte, men nå forfalte rosehager, og han skal derfor reise fra alt og alle på Island. Faren er bekymret og lurer på om Lobby reiser fra noe, og Lobby selv svarer at det gjør han IKKE!

Han er ikke sammen med Flora Sols mor, og han har bare sett sin datter noen få ganger siden hun ble født. Han har fått forståelsen av at hun helst vil klare seg selv, og hun virker jo som en sterk og trygg ung kvinne så han lar det bli med det. Men han har sagt at hun alltid kan stole på han, og han vil stille opp.

Det blir en strabasiøs reise for den unge islandske gutten, og det varer ikke lenge for Flora Sol og mora har fulgt etter ham.

Denne romanen var SÅ koselig! Det finnes ingen slemme mennesker her, og alle er bare milde og snille og fine og selv om det skjer litt triste ting, så er det aldri noen mennesker skyld. Det er regnet, eller uheldige omstendigheter som har skylda. Lunt og godt og varmt og koselig og jeg får veldig lyst til å bosette meg i en øde landsby når jeg leser slike bøker. Veldig lyst!


Kommentarer

  1. Så godt å lese noe som er bare fint! Innimellom er det slike bøker jeg vil ha, når det har vært for mye trist og seriøst, eller etter for mange kriminalbøker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, dennes anbefales virkelig hvis du har lest for mye dystert. Gir deg tilbake troen på gode mennesker.

      Slett
  2. Så hyggelig å høre om denne søte perlen. Man skal ikke kimse av en lys og søt fortelling. Det trengs i blant.

    SvarSlett
    Svar
    1. Lyst og søtt er nødvendig - i hvert fall for meg, Synd det er så langt mellom de virkelig gode lyse og søte.

      Slett
  3. Jippi!! Denne boken leste jeg i fjor også, og likte den veldig godt. Kanskje litt treg helt i starten, men den totale leseopplevelsen var bare positiv :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Treg i starten? Har du hørt på maken. Jaja, bra du likte den likevel, må innom deg for å se hva du skrev.

      Slett
  4. , og jeg som trodde det bare kom krim fra Island.
    Når jeg tenker meg om tror jeg ikke jeg har lest ei eneste bok fra Island som ikke er krim?, altså bortsett fra sagaer og sånt.
    Kan det gå an? Og er det rart da at jeg som tilbringer timesvis daglig med å unngå å tenke på tristheter - ikke lar meg friste av denne?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal jo lese finsk, islandsk, finnmarsk og anderverdenskriglitteratur i år, så jeg kan oppdatere deg på det islandske etterhvert, men det er vissnok mange godbiter fra vulkanøya. Du lot deg sikkert ikke friste enten fordi a: omtalen ikke var fristende nok, b) det ble for snilt for deg dettan herran 3) en kombinasjon.

      Slett
    2. Hæh, alt det der.
      Trodde planen var at du skulle lese så lite som mulig, var det bare et juksende smokescreen du satte opp slik at du kunne gå for verdensrekord i ro og fred?

      Slett
  5. Denne leste jeg også i fjor og likte den veldig godt, husker jeg hengte meg litt opp i hvorfor ikke landet ble nevnt men det ødela absolutt ingenting for dette var en fin perle, eller leseglede rett og slett.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du har rett - en perle :) Det er spennende at landet ikke ble nevnt, berømt klosterhage i Italia kanskje? Omslagsbildet ligner på italienske landsbyer, så jeg hadde Italia-følelse hele tiden.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...