Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 18. juli 2018  Blodsbånd Minna Rytisalo er 44 år gammel, født og oppvokst i Finland. I 2016 debuterte hun med Lempi, som kom ut på norsk tidligere i år. Det er Turid Farbregd som har stått for oversettelsen, og hun har som vanlig klart å beholde forfatterens særegne stemme i den norske språkdrakten. Hovedpersonen er Lempi, og vi blir kjent med henne gjennom romanens tre fortellerstemmer; Viljami, Elli og Siski. Viljami er en ung bondesønn fra en liten gård i Nord-Finland. Han er sjenert og lite vant til kvinner, så da den vakre butikkeierens datter Lempa plutselig en dag gir han et kyss på kinnet blir han som forhekset. Lempi er vakker og vill, vant til silkestrømper, sukkerbiter og skole. Han kan kun gi henne hardt arbeid på gården, to melkekyr, en vakker liten innsjø med en strand, og enorme myrer med bær, og seg selv. Men det er akkurat det Lempi vil ha, og hun flytter til den avsidesliggende gården. Hun er høy på livet, og høy på k...

Publisert i Altaposten 12. mai 2017 Rått og usentimentalt I 2013 snakket jeg nesten bare om en bok, nemlig Jordmora av Katja Kettu. Det var årets beste bok for meg, og fremdeles en av de aller beste bøkene jeg har lest. Nattsvermeren en Kettus andre bok, og med de forventningene jeg hadde etter opplevelsene jeg fikk med Jordmora var det ikke uten en viss spenning og en ganske stor dose glede jeg startet på denne. Lappland 1937 Irga er femten år gammel og gravid da hun rømmer fra Finland til Sovjetunionen for å bygge en bedre verden sammen med barnefaren, den sovjetiske agitatoren Ulvetann. Irga er datter av hvitegeneral Henrik Malinen, og når graviditeten begynte å vises på den unge jenta skar soldatene hans tunga av henne. Skam på førkja som hadde latt seg besvangre av en sovjetisk lurendreier. Ungjenta Irga som trodde på det Ulvetann hadde lovet henne, ble rask skuffet da hun kom over grensa til nabolandet. Det var ingen Ulvetann som ventet på henne, men plas...

Publisert i Altaposten 5. mai 2017  Sjelløst Det var en stormfull høstdag i 1917 at Linnea Lindeman  som bodde ved Gamlakarleby i Finland fikk et varsel fra himmelen. I varselet fikk den godt voksne kvinnen, som var både jordmor, fisker og spåkone, vite at hun skulle ta imot et friskt guttebarn 8. januar 1918, og at denne gutten skulle få leve helt til sommeren 1990. Hennes gode venninne Hanna var gravid med sitt sjette barn og nedkomsten var ventet i begynnelsen av januar. Hanna fikk derfor beskjed om at hun kom til å få en sønn som hun ikke trengte å være bekymret for, han kom til å klare seg bra uansett hva som skjedde med ham. Spådommen slo til, og 8. januar 1918 kom Antti Kokkoluoto til verden. Han fikk tidlig vite om spådommen og utfordret derfor skjebnen gang på gang. Han deltok i både Vinterkrigen og den andre verdenskrig med stor frimodighet og hadde et rikt og innholdsrikt liv frem til datoen for det som Linnea hadde spådd skulle bli hans siste dag...

Fortidens stemme I 1938 var Helsingfors en by der sårene etter borgerkrigen tjue år tidligere fortsatt var åpne og verket, samtidig som noen av byens innbyggere så at noe dystert på nytt hadde senket seg over Europa mens andre lovpriste Hitler og hans lederskap. Matilda Wiik får seg sekretærjobb hos advokat Claes Thune, og hun er så dyktig og har et så behagelig vesen at hun snart blir uunnværlig på advokatens kontor. Thune bor alene, hans kone har i lengre tid hatt et seksuelt forhold til en av hans nærmeste, barndomsvennen og psykiateren Lindemark. Thune er sint, han føler seg ensom, men innrømmer det ikke for noen, og fortsetter   å holde kontakt med Lindemark og flere av de andre ungdomsvennene. Noen av dem har dannet en klubb de kaller Onsdagsklubben. I Onsdagsklubben blir de politiske ulikhetene mellom herrene stadig mer åpenbar, og gamle vennskap står for fall. En ettermiddag overhører Mathilda stemmer på Thunes kontor, det er Onsdagsklubbe...

Dobbeltnominert til Nordisk råds litteraturpris 2013 Når både Finland og Åland velger å nominere samme bok til den prestisjefulle Nordisk råds litteraturpris vitner det om kvalitet. Og kvalitet kan være et nøkkelord som beskriver denne praktfulle boka der vi blir kjent med en liten prestefamilie og mange av de andre menneskene som er bosatt på de små øyene en halv dagsreise fra Åbo. ” Den som har sett forandringen i et landskap når en båt kommer inn i synsfeltet, kan aldri være med på at ett enkelt menneskeliv er uten betydning.” Den allvitende fortellerstemmen fører leseren gjennom boka, kun avbrutt av Post-Antons betraktninger om det man kanskje ikke snakker om, det usynlige, de døde, de som døde for tusenvis av år siden, de som veileder den som lar seg veilede og er åpen for slikt.” Den unge, glade og elskelige presten Petter Kummel har fått seg jobb på den ytterste nakne øy, der det kun finnes en kirke og en prestebolig. Menigheten hans er spr...

Publisert i Altaposten 21. februar 2014  Da Gud midt på 1980 – tallet tok seg et sabbatsår bestemte han seg for å legge administrasjonssenteret sitt til Kerimäki, en liten kommune sør i Finland. Gud syns dette fungerte så bra at han etter at sabbatsåret var ferdig lot de kristnes himmel forbli i Kerimäki, og det er i Kerimäki kirke, verdens størske trekirke med plass til 5000 mennesker at skytsenglene blir utdannet. Et slikt himmelsk administrasjonssenter krever mange ansatte, og de levende som er bosatt i Kerimäki har ingen anelse om hvor mange engler som flyr rundt omkring i området   - ”ofte i like tette skarer som myggen under Lapplands himmel!” Under det årlige nybegynnerkurset i skytsenglefag i Kerimäki kirke var det samlet en himmelsk hærskare med over 500 skytsengler. Det må sies at noen hadde større talent for det kreative yrket enn andre, og en skikkelig klønete utgave var den nylig avdøde religionslæreren Sulo Auvinen. Med et vinges...

Når en prest mister troen - Publisert i Altaposten 7. januar 2014 Maria, opprinnelig fra Oulo, nå bosatt i Helsinki med mannen hun vekselvis kaller sin ufordragelige og sin elskede, befinner seg i en dyp livskrise. Hun arbeider som prest i en menighet i den finske hovedstaden, men hendelser som gradvis avsløres for leserne har ført henne bort fra troen. Hun er blitt kjent med Yasmina på syv år. Yasmina er fra et annet land, hun snakker finsk med en original svung, og hun vil lære om Jesus. Yasmina er naiv og tillitsfull og det vokser frem et nært vennskap mellom Maria og Yasmina. Så oppdager Maria at Yasmina er redd, at hun får hatmeldinger som virker rasistisk motivert, og Maria gjør alt hun kan for å beskytte den lille jenta. Men hun når ikke frem, ikke hos sine overordnede, ikke hos Yasminas familie og ikke i nærmiljøet. Helt desperat innkaller hun til en samling i kirken der hun håper og ber om at fellesskapet skal bry seg mer om hverandre, men oppgitt og makt...

Først, men kanskje ikke viktigst - boka er utsolgt fra forlaget og har vært det i flere år, til tross for at det på side tre står: "Denne bok vil være i salg - 20 års garanti - i minst 20 år etter utgivelsesåret." Så da kan man spørre hva en garanti betyr? Skal sende lenken til denne bloggposten til Pax, og spørre om de har noe fornuftig svar på hvorfor boka ikke er i salg lenger. Og så kan jo den observante leser legge merke til at det er Nøste Kendzior som har oversatt boka - en oversetter som også var kritiker, og som jeg har skrevet en del om i denne bloggposten .  Jeg leste Jordbær i november nå i november fordi jeg hadde skrytt på meg denne lesebragden for lenge siden. Noe som viste seg å ikke stemme. Forklaring på dette finner du her . En god og grundig og positiv anmeldelse av denne boka finnes hos Moshonista, og jeg anbefaler at du klikker innom. Ingalill som driver bloggen skriver noen av de beste bloggtekstene i Norge når det gjelder litteratur - ga...

Denne anmeldelsen (eller en noe revidert utgave) kan du også finne hvis du leser   Altaposten 21 . oktober 2013.                                                                                         Kjærlighet i Lappland I en liten hytte innerst i Dødmannfjorden, lengst inn i Isfjorden i Finnmark sitter   ”det elendige avkommet etter en rødegardist og hundetispa til en bygdeidiot som ble Det tredje rikets engel og SS-Obersturmführerens fryktede madrassvarmer,”   og skriver historien om seg selv. Det er oktober 1944,   og jordmora, hun som blir kalt Villøye skriver ned sine memoarer i håp om å skjønne hvordan hun har klart å sette seg selv i en så håpløs situasjon. Villøye er finsk, bosatt i Petsamo , og utstøtt fra ...