Solgunn sitt

Nattønsket av Ragde, Vidunderbarn av Jacobsen og Trolltrommen av Stang. Anmeldelsene er nesten ferdig, bare litt småplukk igjen før jeg trykker på sendknappen til redaktøren. En bok fra Cappelen, en fra Oktober og en fra Gyldendal.

Skummelt! Denne boka er beregnet for barn fra 10 år og oppover, og er andre bok i fantasy-trilogien Alvetegnet . Det er snart jul i byen der Espen og Eva bor. En mann som arbeider i kloakken blir angrepet av illsinte rotter, han blir reddet i siste liten, men vi skjønner at noe er alvorlig galt. Det kommer meldinger om at noen har sett en død baby i elva der kloakken renner ut. Vi som leser/hører vet at det ikke er en død baby, det er en død nisse! Espen og Eva blir kontaktet på skolen av en alv. Denne alven ser syk og elendig ut, og hun sier at hun trenger deres hjelp for å overleve. Det kommer også en mystisk vikar på skolen. Er det han som er nissedreperen? Det er veldig mye beskrivelser av rotter her. Litt for mye etter min smak. Rottene er overalt, de kravler opp fra toalettet og det er tusenvis av dem. De biter og klorer og skader og det er ekkelt. Likevel, dette er en spennende fortelling, og nå har jeg hørt 2 av 3 bøker i trilogien, og må nok ut og låne bok tre. Det er forfatte

Sikkert bedre å lese selv Nå har jeg hørt Et rom med utsikt . Det er Bjørn Fougner som leser, og jeg ser på baksideteksten at han er en populær innleser av lydbøker. Det skjønner jeg ikke. Dette minnet meg ganske mye om radioteater. Men over til hva boka handler om. Det er Unge Lucy Honeychurch som er hovedpersonen her. Hun tilhører britisk overklasse, og reiser til Firenze på dannelsesreise. Med på turen er en eldre kusine, og på motellet de bor på møter de mange andre engelskmenn. Blant annet George, som kommer fra en helt annen klasse, og som ikke kan alle reglene for hvordan man skal oppføre seg. Lucy blir betatt av George, og på en utflukt stjeler han et kyss, og hun rømmer fra Firenze. For hva skal folk tenke om henne? Boka er skrevet for 100 år siden, og beskriver den britiske overklassens tenkemåte og handlemåte. Det var en helt grei opplevelse, men likte ikke at oppleseren la så mye følelse og innlevelse i uttrykket sitt. Det ødela litt av min opplevelse.

I natt klokka 04.00 ble jeg vekket av samboeren min. Han fortalte at den ene katta vår, Mister hadde tatt med seg en liten mus inn i stua, sluppet den ned, og musa hadde sprunget og gjemt seg bak bokhyllene. Hva skulle vi gjøre? Bildene forteller hva vi gjorde! Og musa fikk vi tak i, bak den siste hylla vi tømte. Vi puttet den i en boks, og gikk ut i skogen med den. Nå er klokka 19.00, og stua ser fremdeles ut som den gjorde i natt.

Imponerende! Denne romanen kom i 2008, men jeg har ikke for somlet meg til å lese den før nå. Men da skal jeg si det gikk unna. Det gikk ikke en time engang fra jeg åpnet boka og til jeg la den vekk - ferdig lest. Vi er i år 1734, og det er Ingeborg som er hovedpersonen. Ingeborg blir forelsket i Mikkel, og han i henne, men hjemme har Ingeborg en stefar som ikke lar henne være i fred. Moren må ofte ut om natten for å hjelpe til med fødsler, og da er Ingeborg et lett offer for Gabriel, stefaren. Ingeborg prøver å unnslippe stefarens overgrep, men det er ikke lett å komme seg unna. Språket er nydelig, og det er mye usnakket mellom linjene. Historien er gripende og lettlest, og jeg skal uten tvil lese neste bok fra denne forfatteren.

Norsk fantasy Publisert i Altaposten 18.august 2009 Kristine Tofte er psykolog og dette er hennes debutroman. Slaget på Vigrid er det første av to bind. Tofte satser stort med dette eventyret der hun skaper et helt nytt univers for oss lesere. Historien henter materiale fra norrøn mytologi. Boka starter med en syv siders prolog om Volva Àma som står opp fra en myr etter nærmere 1000 års søvn. Volva merker at noe er galt i verdensordenen, og hun må rydde opp. Språket er vanskelig, et omstendelig og gammelt nynorsk. Etter å ha lest en stund flyter det lettere, men likevel vil nok mange la være å lese denne romanen på grunn av språket. Det vil i så fall være synd. ”Jenta var Ragna Saksedotter, femten år og eldste dotter av smeden Sakse. Ryttaren framfor henne var kong Brage av Fagerheim, son av Hjalte, son av Hjortvind, høvding og herse over Blåinn, dei sørlege Nordlanda, det nordlegaste riket i Eirabu.” Hovedpersonene er søstrene Ragna og Berghitte. Ragna er femten år, Berghitte et å

En søt liten fortelling fra Vadsø Vi er i Vadsø. Miss Jones kommer med den første dampbåten som noen gang har besøkt havna i Vadsø. Miss Jones kommer fra England og hun skal skrive en bok om hvordan livet i Finnmark er. Hun kan ikke norsk, men bor hos en norsk familie, og barna i den familien lærer henne masse stygge nordnorske gloser. Da den godeste Miss Jones skal prate på bygdehuset foran byens prest, lærere og andre viktige personer inviterer hun folk inn på følgende måte: ”Come in, come in, gorrhyser” Søtt!

Fornøyelig! Det er et dystert landskap som danner bakteppet til denne historien. Hovedpersonen er Sofus Bergimellom. Han ble arbeidssløs da pølsemakeriet gikk konkurs, og han har sluppen opp for drømmer å drømme. Dette er en kriminalfortelling. På tur hjem oppdager nemlig Sofus et lik på jernbanelinja. Et lik uten hode. Hodet finner han på taket til utedoen til de 70 år gamle trekkspill-tvillingene. Henriksen skriver så underfundig og så morsomt. Dette er en lettlest bok med korte setninger og presise formuleringer. To eksempler kommer her: ”Skjørtet til dama som sto på trappa var minst en synd for kort.” ”Per Svartberg svarte ikke med det samme. Han strøk over årringene i panna.” Jeg lo høyt flere ganger. Tror nok det blir flere lettlest bøker fra Levi Henriksen som finner veien hjem til meg.

Jeg står i et lite dilemma. Har min egen blogg der jeg skriver bokanmeldelser både for Altaposten og meg selv. I tillegg har vi en blogg på biblioteket mitt. Det er jeg som leser flest bøker av oss som arbeider der, altså er det jeg som skriver flest innlegg på bloggen vår. Problemet blir når jeg skal skrive om bøker jeg allerde har skrevet om i min private blogg. Jeg har vekslet mellom å skrive nye innlegg i jobb-bloggen, og med å kopiere privatblogg-innleggene, og begge løsningene har sine positive og negative sider. Men jeg har nå bestemt meg for å skrive et innlegg, og så legger jeg det ut på begge bloggene - det er sikkert ulike lesere på bloggene? Men nå vet ihvertfall noen av dere hvorfor Leselystenbloggen noen ganger har de samme blogginnleggene som blir postet på denne bloggen.

Nå har jeg hørt Sølvhesten av Lene Kaaberbøl. Forventningene var ganske store. Jeg har jo hørt Skammarens dotter av samme forfatter, da lest av Mari Maurstad og Jan Erik Madsen. Denne gangen var det en helt annen oppleser, og dessverre var hun ikke flink. Huff, jeg liker egentlig ikke å skrive slikt, men det er jo sant! Ok, i perioder er det ikke så ille, men ganske mange ganger snakker hun så sakte at det føles som dette: Katt----------------tenk---er --------på -----------om hun ---------------virk----elig---------- er -----------en ---------rakkerjente. Ja, nå har jeg klaget nok på oppleseren. Hun heter Nina Woxholtt forresten  Historien handler om den unge jente Katriona Teresadatter. Hun er datteren til Teresa som eier et vertshus i en dal (som jeg ikke husker navnet på, glemt i irritasjonståka over den dårlige oppleseren). Katriona kalles bare for Katt, og hun er en typisk guttejente. Hun lever i en samfunn der det kun er kvinnene som får lov

Dameroman med magisk vri Publisert i Altaposten 14.august 2009 ”Mitt navn er Towner Whitney. Nei, det er ikke helt sant. I virkeligheten er fornavnet mitt Sophya. Tro aldri på det jeg sier. Jeg lyver i ett sett. Jeg er en gal kvinne…..dette siste er sant.” Slik åpner denne romanen der handlingen er lagt til Salem, en by i Massachusetts. Towner har bodd mange år i California, langt vekk fra hjembyen. Hun reiste fra Salem da tvillingsøsteren hennes døde for 15 år siden, og hun har sverget å aldri komme tilbake. Men da hennes grandtante Eva blir meldt savnet reiser hun tilbake til hjembyen for å lete etter henne. Eva blir funnet død, druknet, og det viser seg at Towner har arvet huset hennes. Towner flytter inn i huset, og blir kjent med stedets nytilsatte politimann. Her er kjærlighet, spenning, historie, mysterier og psykiatri tett sammenfiltret, og forfatteren har gjort en god jobb med å forbinde fortid og nåtid. Towner kommer fra en familie der alle kvinnene er synske og

Blodig og mørk tenåringslitteratur Nå er første bok lest. Jeg hadde grugledet meg til denne leseopplevelsen, og boka innfridde de litt snåle forventningene jeg hadde. Vi er i Louisiana, i en liten by som heter Bon Temps, noen timers kjøretur fra New Orleans. Sookie Stachause er en vakker ung kvinne som arbeider som servitør på den lokale baren. Hun kan også lese tanker. En dag kommer vampyren Bill inn i baren, han er selvfølgelig overjordisk vakker og Sookie blir forelsket i han. Samtidig som Bill ankommer landsbyen begynner forferdelig ting å hende. Flere unge kvinner blir drept, og det er flere enn Sookie som lurer på om Bill har noe med drapene å gjøre. Konklusjon: Dette var spennende, men veldig kiosklitteratur. Hvordan en menneske ser ut (lang lyst hår, fyldige lepper, sprettrumpe o.s.v) er det første som karakteriserer menneskene, og da lukter det dårlig kvalitet lang vei. Men samtidig var det lettlest, og litt heftige sexscener, så jeg tror nok at jeg kommer til å lese flere b

Flott avslutning Lisbeth Salander er skutt. Hun ligger på Sahlgrenska sjukhuset i Gøteborg. I naborommet ligger hennes far og største fiende; Aleksandr Zalatjenko. Lisbeth har ikke hatt kontakt med Mikke jævla Blomkvist på over ett år, selv om det var han som reddet henne. Hun var jo bevisstløs og husker ikke noe. Men Mikke har fått tak i viktig informasjon som kan hjelpe Lisbeth i den rettsaken hun må gjennom. En stor del av bok tre handler om en hemmelig organisasjon innenfor den svenske etterrettningtjenesten. Jeg har hørt at noen fant de lange forklaringene om seksjonen ganske trøttende, men det syns ikke jeg. Hele boka er spennende og jeg savner ikke noen bok 4. Dette var en flott slutt og jeg er strålende fornøyd med hele trilogien.

En strålende litterær opplevelse For en bok! Jeg er helt utslått. Flere medbloggere har skrevet om boken, blant annet knirk , og tidlig i vår bestemte jeg meg for at denne skulle jeg lese. Jeg lånte den på biblioteket og tok den med meg på ferie til Hellas i mai. Jeg begynte på den flere ganger, men etter noen sider var det andre bøker som trakk meg mot seg, og Døren ble liggende helt til for to dager siden. Da tok jeg den opp, og jeg har knapt sluppet tak i den. Hovedpersonene er to damer. Det er den travle forfatteren som skriver fortellingen og så er det Emerenc. Forfatteren og mannen trenger en hushjelp og spør i nabolaget om det er noen som vet om en dyktig hushjelp. De får beskjed om at Emerenc er ledig. Men Emerenc er ikke en vanlig hushjelp. Det er hun som intervjuer familien hun skal arbeide hos, det er hun som skal vurdere om de er verdig hennes hjelp. Emerenc godkjenner familien og forfatteren og hennes mann har fått seg hushjelp. Men Emerenc er som tidligere nevnt ikke en

Publisert i Altaposten 31.7.2009 Geraldine Brooks arbeidet som journalist i flere ulike krigsområder før hun slo igjennom som forfatter. Dette er hennes tredje skjønnlitterære roman. Romanen handler om Sarajevo-Haggadaen. Haggadaen ble skrevet i middelalderen og skildrer den jødiske påskefeiringen. Den finnes i dag på et museum i Sarajevo.Tanken om å lage en bok om en bok fikk hun da hun dekket krigen på Balkan på begynnelsen av 1990- tallet. Forfatteren blander fiksjon og virkelighet, og fordi hun har tatt utgangpunkt i en virkelig bok og historien rundt boka blir historien ganske spesiell. I bokas etterord forteller forfatteren mer om sitt møte med Haggadaen. Vår delvis oppdiktede historie om boka begynner i Sarajevo i 1996. Da blir den australske bokkonservatoren Hanna Heath kontaktet av FN og bedt om å komme til Sarajevo for å reparere denne skatten fra fortiden. På grunn av de store konfliktene i området må FN være forsiktig med hvem de ansetter til jobben, og Hannas australske