Gå til hovedinnhold

Geraldine Brooks : Bokens folk : Cappelen Damm, 416 sider / Bokanmeldelse



Publisert i Altaposten 31.7.2009

Geraldine Brooks arbeidet som journalist i flere ulike krigsområder før hun slo igjennom som forfatter. Dette er hennes tredje skjønnlitterære roman. Romanen handler om Sarajevo-Haggadaen. Haggadaen ble skrevet i middelalderen og skildrer den jødiske påskefeiringen. Den finnes i dag på et museum i Sarajevo.Tanken om å lage en bok om en bok fikk hun da hun dekket krigen på Balkan på begynnelsen av 1990- tallet.

Forfatteren blander fiksjon og virkelighet, og fordi hun har tatt utgangpunkt i en virkelig bok og historien rundt boka blir historien ganske spesiell. I bokas etterord forteller forfatteren mer om sitt møte med Haggadaen.

Vår delvis oppdiktede historie om boka begynner i Sarajevo i 1996. Da blir den australske bokkonservatoren Hanna Heath kontaktet av FN og bedt om å komme til Sarajevo for å reparere denne skatten fra fortiden. På grunn av de store konfliktene i området må FN være forsiktig med hvem de ansetter til jobben, og Hannas australske statsborgerskap er en fordel.

Mens Hanna arbeider med boka finner hun spor etter både mennesker og samfunn som har hatt boka før. En bit av en insektsvinge, saltkrystaller, et hvitt hår og en rustrød flekk. Hanna begynner å undersøke hvor de enkelte funnene stammer fra, og hun reiser verden rundt for å få analysert fragmentene. Med hjelp fra mange professorvenner finner hun bokens reiserute fra 1400 tallet og frem til den ble reddet av en bibliotekar under intens bombing av Sarajevo i 1993. Historiene som fortelles er oppdiktede, men delvis basert på historiske hendelser. Vi besøker Jerusalem i 2002, Sarajevo i 1940, Wien i 1894, Venezia i 1609, Tarragona i 1492 og Sevilla i 1480. Jødenes historie er sentral og vi får et innblikk i hvordan den jødiske befolkningen fra tidlig 1400- tallet ble mishandlet og jaget fra sted til sted.

Det at alle karakterene i denne boka har minst en doktorgrad gjør at persongalleriet blir snevert. Jeg skjønner at man må være spesialist innenfor sitt område for å kunne arbeide med Haggadaen, men likevel blir det for mye. Kunne hun ikke ha plassert en og annen vanlig borger i teksten? Det er selvfølgelig beleilig for bokens hovedperson at hun bare kjenner mennesker som er spesialister, men det smaker søtsuppe når vellykkede, pene og usedvanlig oppvakte mennesker er i fokus hele tiden.

Det er spennende å lese en bok som handler om en bok, og for meg som bibliotekar går dedikasjonen som er tilegnet bibliotekarene rett i hjerterota. Selv om det smaker litt vammelt med alle professorene og doktorene er dette likevel er bok jeg hadde stor glede av. Bokens folk er en rik fortelling, og interessant på mange måter. Historiene om bokens hemmeligheter er ofte lærerike og tankevekkende. Religion er en viktig ingrediens, det samme er historie. Er det også en kjærlighetsroman? Tja, kanskje litt, men da helst om kjærlighet til kunsten og alt levende.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Jeg leste også denne boken tidligere i sommer.http://karinleser.blogspot.com/2009/06/people-of-book-bokens-folk-av-geraldine.html Litt påfallende ja (og veldig nyttig) at hovedpersonen alltid kjenner en og annen spesialist som kan hjelpe henne. Men i det hele så likte jeg boken. Synes også det var litt vanskelig å putte boken i en kategori. Har du forresten lest noe annet av Brooks?

    SvarSlett
  2. Takk for flott anmeldelse! Jeg måtte inn for å søke etter boken hos mitt bibliotek og de har den der ser jeg. Den skal nok få bli med meg hjem en dag.

    SvarSlett
  3. Denne hørtes spennende ut - takk for anmeldelse.

    SvarSlett
  4. Karin : Var innom bloggen din, mye spennende der, så jeg må legge den til blogglista mi. Ser at vi har ganske lik opplevelse av boka :-)

    Ladybug: Tusen takk, nå ble jeg glad! Skal besøke bloggen din når jeg er ferdig med kommentaren :-)

    Knirk: Værsågod :-) Håper flere leser den og blogger om den etterpå, det er så morsomt å lese. Men nå må jeg ut i kveldssola, vi har absurd fint vær her, rene sydenstemnnga - pust pes, 28 grader i skyggen klokka 20.00.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam