Solgunn sitt

Her er den første av to tekstkorte sammendrag fra min første tur til Sørøya!  Første gang på Sørøya, og første gang i Øksfjordtunnelen. Dette er en tunnel som vi som ikke er så glad i tunneler prater om - og gruer oss til å kjøre inn i. Ser du at det bare er ett kjørefelt? Ett kjørefelt med møteplasser i fem kilometer! Jeg så ikke frem til denne opplevelsen, men overraskende nok var det helt greit. Det var ikke akkurat koselig, men det gikk fint, og jeg gruet meg ikke til tilbaketuren.  Det var laaaang kø på fergeleiet. Vi hadde gjort hjemmeleksa og booket plass på siste ferge. Det ble stående igjen 37 biler og 1 trailer, og de som ikke hadde kjentfolk i Øksjord, og det var de fleste i denne fergekøen måtte overnatte i bilen eller i telt. Vi hadde fått lånt oss staselig bobil - og kom frem til vår festivalcamp sent onsdag kveld. Vi bodde på stillecamp! Det andre alternativet var camp Nato - og der var det visst ikke stille. På vei fra Tørrfiskloftet til Sti

Publisert i Altaposten  24. juli 2015 Paula Hawkins : Piken på toget : Bazar, 332 sider Upålitelig forteller Rachel bor i en forstad til London. Hver dag tar hun det samme toget frem og tilbake til hovedstaden. Hun ser de samme husene og de samme menneskene. Hun begynner å dikte seg inn i livene til ett spesielt par. Hun syns de ser så lykkelige ut, og hun lager egne små historier omkring dem. Hva de heter, hva de spiser og hvordan de er mot hverandre. Rachel liker mannen spesielt godt. Hun syns han ser så snill og omtenksom ut, og hun misunner kvinnen hun ser fra togvinduet hver dag. Helt til hun en morgen ser at kvinnen kysser en annen mann. Rachel blir urolig av dette, men hun prøver å riste det av seg. Følelsen av at noe ikke stemmer vil likevel ikke gi seg. Noen dager etterpå blir den kyssende kvinnen etterlyst. Hun er forsvunnet og ingen vet hva som har skjedd.   Rachel bestemmer seg for å melde fra til politiet om hva hun har sett. Men hvordan bli tro

Publisert i Altaposten 20. juli 2015 Heftig og begeistret Jeg var akkurat ferdig med denne boka da mamma og pappa kom og leverte meg flere poser med fisk. Det kokte av småsei i fjorden, og de hadde fisket mye mer enn de klarte å spise. Nå lukter det fisk i hele huset, og katta står på kjøkkenet og maser hysterisk. Han håper nok jeg snart skal servere godsakene. Dette er ikke første gang jeg får fisk fra foreldrene mine, det skjer stadig vekk. Både foredlet og rå, servert på fine fat, eller som i dag, levert i kasser og plastposer.   Og slik er det mange som har det i Nord-Norge. Vi har tilgang på fisk, vi tar det som en selvfølge, og de fleste av oss ser forskjell på en torsk og en sei. Havet. Mat, makt og meninger   er en bok som tar for seg fiskeressursene og som gir oss både de personlige historiene og de mer forskningsbaserte. Veronica Melå er redaktør for dette praktverket av en bok som inneholder 140 fotografier, 60 fristende oppskrifter på sjømat

Publisert i Altaposten 6. juli 2015 Kanongod ungdomsbok fra Tromsø 16 år gamle Gunn har det ikke så lett. Inntil for noen uker siden bodde hun og mora i Trondheim, og selv om tilværelsen ikke akkurat var perfekt, så var den i alle fall kjent. Men så døde bestemora som bodde på Håkøya, en liten øy i Tromsø kommune. Mora arva huset og bestemte seg for å flytte til hjemplassen. Hun jobber som telesexvertinne og har ingen bindinger til bartebyen, så for henne var det enkelt å flytte. Hun har telefonen med seg hele tiden og det er ofte opptatt på linja.   Gunn prøver å distansere seg fra de automatiske frasene og pustingen og stønningen som følger med moras jobb, med enkelt er det ikke. Gunn begynner i en ny klasse, og hun strever for å bli en del av gjengen. Heldigvis er Niklas der. Niklas har en blogg som bare Gunn kjenner til, og i bloggen forteller Niklas alle hemmelighetene sine under pseudonymet Kong Salkin. Gunn er begeistret for Niklas, mens han er begeistret for