Gå til hovedinnhold

Havet. Mat, makt og meninger : Utenfor Allfarvei, 368 sider


Publisert i Altaposten 20. juli 2015



Heftig og begeistret

Jeg var akkurat ferdig med denne boka da mamma og pappa kom og leverte meg flere poser med fisk. Det kokte av småsei i fjorden, og de hadde fisket mye mer enn de klarte å spise. Nå lukter det fisk i hele huset, og katta står på kjøkkenet og maser hysterisk. Han håper nok jeg snart skal servere godsakene. Dette er ikke første gang jeg får fisk fra foreldrene mine, det skjer stadig vekk. Både foredlet og rå, servert på fine fat, eller som i dag, levert i kasser og plastposer.  Og slik er det mange som har det i Nord-Norge. Vi har tilgang på fisk, vi tar det som en selvfølge, og de fleste av oss ser forskjell på en torsk og en sei.

Havet. Mat, makt og meninger  er en bok som tar for seg fiskeressursene og som gir oss både de personlige historiene og de mer forskningsbaserte.

Veronica Melå er redaktør for dette praktverket av en bok som inneholder 140 fotografier, 60 fristende oppskrifter på sjømat og 23 artikler og intervjuer med spennende mennesker.



Noen av bidragsyterne er kjent;  jusprofessor Carsten Smith, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og musiker Ola Bremnes. Mange vil nok også nikke gjenkjennende til navn som Egon Holstad, Helga Pedersen og Arne O. Holm. Men også mer ukjente stemmer har fått fortelle sine historier og trekke frem sine synspunkter på hvordan havet skal forvaltes både med hensyn til fiskekvoter, miljøpolitikk og annen fiskeripolitikk. Boka favner bredt og presenterer ingen fasitsvar, men når denne boka er lest kan jeg nesten garantere at du har lært noe nytt. Carsten Smith skriver om sviket mot sjøsamene og Arne O. Holm forteller om den unge altaværingen som tok med seg tre store fiskebåter og flyttet fra Alta til Andøya på grunn av et stivbent regelverk. For kort tid  siden var dette en stor sak i flere medier og den unge rederen er nå flyttet tilbake til Alta. Holm er en skribent det ofte er en fryd å lese, og her er et eksempel:

«Å forstå fiskeripolitikk handler om å være på innsiden av næringa, om å befinne seg bak murer av forordninger og regler som får et faktablad over strømkretsene i et romskip til å fortone seg som en tegneserie fra Walt Disney».

Det er ikke ofte jeg kommer over slike bøker. Bildene er som kunstverk, oppskriftene virker lettfattelige og fristende, og artiklene er herlig fri for fagterminologi. 

Vann i munnen

Matoppskriftene er for det meste nybrottsarbeid fra etablerte kokker; her er det gammel kunnskap kombinert med nye smaker. Hvis det ikke frister med en kveiteravioli kan kanskje innbakt tørrfisk med pak choy og ricotta gi deg vann i munnen? Jeg fikk i alle fall lyst til å lage noe godt av seien som står i poser på kjøkkenet. Kanskje blir det fiskesuppe med fransk touch, eller kanskje jeg lager noen smørbrød med sei, aioli og friterte kapers?

Terningkast 6



Kommentarer

  1. Vi har akkurat spist skalldyr, og har lagt i vann salta sei som skal spise si morgen. Så her i huset nyter vi havets gleder. Fisk er BRA!

    SvarSlett
  2. Appetitlig innlegg! Har nettopp laget bacalao av klippfisk fra Møre, godt det og.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bacalao er kjempegodt! Mamma lager det hvert år til påske.

      Slett
  3. Shh, jeg burde ha ventet med å lese dette innlegget til etter neste fiskemåltid, det tar seg ikke ut å komme etter salta sei og bacalo, med en frokost bestående av pulverkaffe og taxfree m&ms. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i fisk, faktisk mye mer glad i fiskespising enn jeg er i coffeetablebooks. Jeg ser liksom ikke for meg at jeg skal ligge i senga å lese denne, med oppskrifter og fargebilder. Og nå følte jeg meg plutslelig fordomsfull - og veldig urettferdig behandlet - av meg selv.

    Jeg hadde lest den hvis du solgte den som anekdoter fra fiskeliv/næring. True life story. Eller fiksjon. Eller hvis du hadde lagt den fra deg på stuebordet, invitert meg til Alta, og forlatt meg, etter først å ha kjedet meg til døde med. Da, kunne det hende jeg hadde bladd litt, mens jeg sjekket flytabeller....

    Jeg ser du ga den 6, så kanskje til og med hvis jeg ikke hadde kjedet meg
    , ok, jeg ser nå at jeg ikke kommer meg ut av dette fordomsfulle gavebokhjørnet, får bare slutte av, - jeg lest omtalen med begeistring, det får holde - for now!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hurra for begeistring! Spiste du virkelig sjokolade til frokost? Jeg er sjokkert. Men egentlig ikke. Du spiste sikkert fem vaffelkaker og to ostesmørbrød også? Sier jeg veldig misunnelig, selv om jeg vet at du springer det av deg i samme farta.

      Boka er forresten perfekt til gaver - ser at du litt fordomsfullt var inne på det i kommetnaren din, men hvis man ser bort fra det så er det noe med at den har det meste for de fleste. Nå skal jo ikke jeg selge denne boka, men det er sikkert ikke dumt for de som ønsker å gi en fin gave å tenke på denne.
      Er forresten ferdig med andre boka om Maj - tok Stoner etter det, og nå blir det noe Pål og jeg kan høre på sammen, vi skal på bobiltur!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam