Gå til hovedinnhold

Havet. Mat, makt og meninger : Utenfor Allfarvei, 368 sider


Publisert i Altaposten 20. juli 2015



Heftig og begeistret

Jeg var akkurat ferdig med denne boka da mamma og pappa kom og leverte meg flere poser med fisk. Det kokte av småsei i fjorden, og de hadde fisket mye mer enn de klarte å spise. Nå lukter det fisk i hele huset, og katta står på kjøkkenet og maser hysterisk. Han håper nok jeg snart skal servere godsakene. Dette er ikke første gang jeg får fisk fra foreldrene mine, det skjer stadig vekk. Både foredlet og rå, servert på fine fat, eller som i dag, levert i kasser og plastposer.  Og slik er det mange som har det i Nord-Norge. Vi har tilgang på fisk, vi tar det som en selvfølge, og de fleste av oss ser forskjell på en torsk og en sei.

Havet. Mat, makt og meninger  er en bok som tar for seg fiskeressursene og som gir oss både de personlige historiene og de mer forskningsbaserte.

Veronica Melå er redaktør for dette praktverket av en bok som inneholder 140 fotografier, 60 fristende oppskrifter på sjømat og 23 artikler og intervjuer med spennende mennesker.



Noen av bidragsyterne er kjent;  jusprofessor Carsten Smith, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og musiker Ola Bremnes. Mange vil nok også nikke gjenkjennende til navn som Egon Holstad, Helga Pedersen og Arne O. Holm. Men også mer ukjente stemmer har fått fortelle sine historier og trekke frem sine synspunkter på hvordan havet skal forvaltes både med hensyn til fiskekvoter, miljøpolitikk og annen fiskeripolitikk. Boka favner bredt og presenterer ingen fasitsvar, men når denne boka er lest kan jeg nesten garantere at du har lært noe nytt. Carsten Smith skriver om sviket mot sjøsamene og Arne O. Holm forteller om den unge altaværingen som tok med seg tre store fiskebåter og flyttet fra Alta til Andøya på grunn av et stivbent regelverk. For kort tid  siden var dette en stor sak i flere medier og den unge rederen er nå flyttet tilbake til Alta. Holm er en skribent det ofte er en fryd å lese, og her er et eksempel:

«Å forstå fiskeripolitikk handler om å være på innsiden av næringa, om å befinne seg bak murer av forordninger og regler som får et faktablad over strømkretsene i et romskip til å fortone seg som en tegneserie fra Walt Disney».

Det er ikke ofte jeg kommer over slike bøker. Bildene er som kunstverk, oppskriftene virker lettfattelige og fristende, og artiklene er herlig fri for fagterminologi. 

Vann i munnen

Matoppskriftene er for det meste nybrottsarbeid fra etablerte kokker; her er det gammel kunnskap kombinert med nye smaker. Hvis det ikke frister med en kveiteravioli kan kanskje innbakt tørrfisk med pak choy og ricotta gi deg vann i munnen? Jeg fikk i alle fall lyst til å lage noe godt av seien som står i poser på kjøkkenet. Kanskje blir det fiskesuppe med fransk touch, eller kanskje jeg lager noen smørbrød med sei, aioli og friterte kapers?

Terningkast 6



Kommentarer

  1. Vi har akkurat spist skalldyr, og har lagt i vann salta sei som skal spise si morgen. Så her i huset nyter vi havets gleder. Fisk er BRA!

    SvarSlett
  2. Appetitlig innlegg! Har nettopp laget bacalao av klippfisk fra Møre, godt det og.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bacalao er kjempegodt! Mamma lager det hvert år til påske.

      Slett
  3. Shh, jeg burde ha ventet med å lese dette innlegget til etter neste fiskemåltid, det tar seg ikke ut å komme etter salta sei og bacalo, med en frokost bestående av pulverkaffe og taxfree m&ms. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i fisk, faktisk mye mer glad i fiskespising enn jeg er i coffeetablebooks. Jeg ser liksom ikke for meg at jeg skal ligge i senga å lese denne, med oppskrifter og fargebilder. Og nå følte jeg meg plutslelig fordomsfull - og veldig urettferdig behandlet - av meg selv.

    Jeg hadde lest den hvis du solgte den som anekdoter fra fiskeliv/næring. True life story. Eller fiksjon. Eller hvis du hadde lagt den fra deg på stuebordet, invitert meg til Alta, og forlatt meg, etter først å ha kjedet meg til døde med. Da, kunne det hende jeg hadde bladd litt, mens jeg sjekket flytabeller....

    Jeg ser du ga den 6, så kanskje til og med hvis jeg ikke hadde kjedet meg
    , ok, jeg ser nå at jeg ikke kommer meg ut av dette fordomsfulle gavebokhjørnet, får bare slutte av, - jeg lest omtalen med begeistring, det får holde - for now!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hurra for begeistring! Spiste du virkelig sjokolade til frokost? Jeg er sjokkert. Men egentlig ikke. Du spiste sikkert fem vaffelkaker og to ostesmørbrød også? Sier jeg veldig misunnelig, selv om jeg vet at du springer det av deg i samme farta.

      Boka er forresten perfekt til gaver - ser at du litt fordomsfullt var inne på det i kommetnaren din, men hvis man ser bort fra det så er det noe med at den har det meste for de fleste. Nå skal jo ikke jeg selge denne boka, men det er sikkert ikke dumt for de som ønsker å gi en fin gave å tenke på denne.
      Er forresten ferdig med andre boka om Maj - tok Stoner etter det, og nå blir det noe Pål og jeg kan høre på sammen, vi skal på bobiltur!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...