Gå til hovedinnhold

Valérie Perrin : Å vanne blomster om kvelden : Cappelen Damm : 463 sider

Publisert i Altaposten 30. desember 2022


 

Jeg elsker denne boka! 

 

De bøkene som får meg til å søke etter musikken som nevnes, parfymen som beskrives, oppskriftene på kjeksene som bakes, teen som drikkes, og feriestedene som besøkes, de bøkene setter spor, og de bøkene elsker jeg! 

 

Mens jeg leste Å vanne blomster om kvelden ble jeg så nysgjerrig på hovedpersonen Violette at jeg besøkte et parfymeri for å sjekke hvordan parfymen hennes, Eau de ciel Goutal, luktet. Ok – det er litt i overkant, jeg ser det selv, men det sier noen om graden av begeistring som denne boka førte med seg. 

 

Violette

 

Violette jobber som gravlundsvokter i en liten landsby i Frankrike. Livet hennes dreier rundt de døde. Mye av det hun spiser og drikker er gaver hun får fra sørgende som ofte besøker kirkegården. Hundene hun har delt livet sitt med de siste tjue årene har vært hunder som har fulgt eieren til grava, og nektet å forlate kirkegården. Violette vet hvor de fleste døde ligger, og det hender hun tar seg en liten prat med dem. Men ellers gjør hun lite av seg, omgangskretsen hennes er begrenset, og det er ikke mange hun kan kalle venner, men både sognepresten og graverne er nære.

 

Hemmeligheter

 

En gang hadde Violette både mann og barn, og det er ikke før en barsk politietterforsker kommer innom for å begrave sin mor, og samtidig løse sin egen familiegåte, at Violette begynner å løsne litt på sitt rigide ytre, og åpne opp om tragediene i eget liv. Historien veksler sømløst mellom nåtid og fortid og vi følger Violette fra tidlig barndom. Boka har en del fellestrekk med Vanessa Diffenbaughs Blomstenes hemmelige språk fra 2011, en bok jeg stadig trekker frem og anbefaler, og også Å vanne blomster er en bok jeg kommer til å anbefale i årevis. 

 

Jeg avslører vel ikke for mye hvis jeg sier at den barske politietterforskeren blir begeistret for den vakre vokteren, men det er ikke bare han som blir forført av Violette, også leserne blir forført. For bak den tilsynelatende beskjedne, formelle og stive fasaden, finnes det livslyst, sterke farger og følelser som lengter etter å komme ut, eller rettere sagt; som lengter etter at andre skal se det. For Violette kler seg offisielt i svarte lange kjoler og frakker, men under bruker hun glade farger i silkestoffer, og i det som er hennes private rom i vokterboligen, der ingen får komme inn, er det lyst og vakkert og livsbejaende. 

 

Dette er en lettlest og nydelig oppvekstroman, en kjærlighetsroman og en roman om døden. Og til tross for at store deler av handlingen er lagt til en kirkegård, og at boka har et veldig overskudd av navn og fortellinger om de døde og deres familier (og venner og hemmelige elskere) er dette en bok jeg vil anbefale til alle. 

 

Valérie Perrin (født 1967) er fotograf og manusforfatter. Hun vokste opp i Bourgogne og har siden bodd i Normandie og Paris. Hun har gitt ut flere romaner og hatt stor suksess i mange land. 

 

 

Terningkast 6 

 

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på