Nina Wähä : Testamente : Pax : 496 sider

Publisert i Altaposten 17. juni 

Tornedalens døtre og sønner

Hovedpersonen Annie bor i Stockholm, men hun er vokst opp i Tornedalen, helt nord i Finland på grensen til Sverige. En oppvekst som har satt sine tydelige spor i henne. Like før jul bestemmer Annie seg for å ta seg en tur hjem. Hun er gravid, men har ikke fortalt det til noen i familien. De er mange søsken, og de fleste bor hjemme eller i nærheten av gården foreldrene driver. Annie har en sterk intuisjon, og i det øyeblikket hun kommer inn på kjøkkenet til mamma Siri, skjønner hun at mye har forandret seg i huset siden hun forlot gården for noen år siden. Siri har sluttet å synge, og et mørke har tatt plass i den tynne kroppen, sterk og senete, etter 14 barnefødsler, der 12 skulle få vokse opp, mot mange odds skal det vise seg. Alle i familien får sine historier fortalt i løpet av romanen, samtidig som vi følger Annies liv gjennom noen måneder. 

Grusomme scener 

Det er blitt 21. desember 1981, og det er dagen etter at Annie er kommet hjem. Siri har fyrt opp i stampen som står ute på gårdsplassen og koker, og i badstua er det varmt. Nå skal gardiner og matter vaskes til jul. Noen av Annies småsøsken har blitt hentet av skolebussen, men de to minste guttene er ute og leker. I et ubevoktet øyeblikk klarer Onni å ramle opp i stampen med det kokende vannet. Det som skjer etterpå; morens reaksjon og farens totale mangel på empati og kjærlighet til sin 6 år gamle sønn er vanskelig å forstå. 

Testamente har mange likhetstrekk med Noe tapt og noe vunnet (2019) av Tara Westover. Begge bøkene opererer med en autoritær far som ikke evner å se sine barns behov, og i begge bøkene er det et religiøst bakteppe, selv om Pentti Toimi, faren i Testamente har brutt med sin læstadianske farsarv, og ikke et sekund tror på noen straffende gud. Men moren til Pentti døde da hun fødte ham, og stemora var strengt læstadiansk og hadde aldri sett en soldag i hele sitt liv. Det skulle arbeides og det skulle fødes barn, og noe glede var det ikke tid til. Det jordiske livet var en jammerdal. En slik oppvekst setter og sine spor. 

Nina Wähä henvender seg direkte til leseren, hun forklarer tidlig i teksten at hun må bruke mye tid på å sette historien, og ber leserne være tålmodig. I tillegg starter hun hvert kapittel med et resyme, der leseren får en smakebit på hva som blir å skje videre. Det blir et dødsfall i familien og noen mener at alt tyder på mord. Arvingene er uenige, og enkelte er mer lykkelig enn noen gang. 

Jeg bruker ofte å si at bøker på rundt 500 sider er alt for lange, men her ble det for lite. Når siste side var lest ville jeg vite mer om hvordan det gikk med familien. Siri, fjortenbarnsmoren fra Karelen som flyttet til Tornedalen med et livsmot og en kraft som overgår det meste annet, er en av personene jeg gjerne ville fulgt lengre. Men kanskje kommer det flere bøker om familien Toimi fra Tornedalen. Mottakelsen har vært god, Testamente fikk Sveriges Radios romanpris for 2020 og boka var nominert til den gjeveste litterære prisen i Sverige, Augustprisen i 2019.   

Nina Wähä (f.1979) er svensk, født og oppvokst i Stockholm, men hennes mor er oppvokst i Tornedalen og Wähä var hos bestemoren i lange perioder da hun var yngre, noe som forklarer forfatterens kunnskap og engasjement for dette området.

Terningkast 5