Publisert i Altaposten 2. desember 2016
Unike bilder og mange fine historier
Forfatter, journalist og formidler av lokal krigshistorie, Roger Albrigtsen er bosatt i Lakselv. Han har i mange år arbeidet med krigshistorie og han har truffet og blitt kjent med en rekke mennesker i løpet av disse årene. I denne boka lar han også leserne bli kjent med noen av disse og skjebnene deres.
Boka inneholder 25 historier fra Finnmark under andre verdenskrig, samt forord, etterord og et stedsnavnregister. Det er mange bilder her, de fleste fra private arkiver.
Det er uvant å lese en sakprosabok der forfatteren er så tydelig til stede som Albrigtsen er i flere av fortellingene. I Lebensborn 3409, der vi blir kjent med historien til Egil Becker er dette svært tydelig. Jeg fikk umiddelbart en «Tore på sporet» følelse. Ikke bare skulle forfatteren og Egil Becker reise sammen til Tyskland for å finne Egils familie, men det var noe med språket og stemningen i teksten som ga meg disse assosiasjonene. Men det var en fin og rørende historie, men et uvanlig fortellergrep.
Det var mange grusomme skjebner, og mye sult, frost og død i Finnmark under krigsårene. Albrigtsen har fordelt historiene slik at det også blir plass til de mindre dramatiske hendelsene. Vi får f.eks historien til Edel Berit Kristine Klemetsdatter Hætta Eriksen fra Kautokeino, som selv om hun opplevde krigen i Finnmark ikke opplevde noen nød. Familien hadde mat nok og de sultet aldri.
Det er lite skrivefeil i boka, men jeg mener at teksten kunne ha vært arbeidet mer med. Språket er effektivt, budskapet kommer frem og det er jo tross alt det viktigste, men likevel savner jeg et bedre språk.
Jeg har de siste årene lest en god del av de bøkene som er blitt skrevet om Finnmark og andre verdenskrig, og hver eneste av disse bøkene er viktig, slik også Albrigtsen siste bok er. Enkelte av historiene som finnes i Krigens vitner har jeg lest om i andre bøker, mens andre var helt nye for meg. I en bok med så mange historier blir det fort at noen av historiene overlapper hverandre, slik er det også her. Men samtidig gjør ikke dette så mye, hver enkelt har sin egen unike historie og det er viktig at det finnes bøker der disse historiene kommer frem. Det er ikke så mange igjen som husker hvordan det var å leve i et Finnmark i krig, så takk til Roger Albrigtsen som gjør en stor jobb med formidlingen av vår nære krigshistorie
Terningkast 4
Jeg noterer som vanlig nord-bøkene og tenkter på deg hver gang jeg her på bokhandel/bib og jeg ser ei bok nord for namdal'n. Den dagen altaværingene skal stemme over hvem som får statue på torget, skal jeg ta mitt første minifly og legge inn en dobbelstemme. (De kløktigste blir aldri tatt i valgfusk)..
SvarSlettOg jeg er som vanlig litt treg å svare, men støtter selvfølgelig forslaget ditt om statue på torget. Det må jo være det minste jeg kan forvente. Det er fint å lese og skrive om nord-bøker som du kaller det. Spesielt morsomt er det når bøkene er fra Finnmark, utfordringen kan være at man etter noen år i samme bransje blir kjent med forfatterne/redaktørne og da blir det for meg en umulig oppgave å anmelde bøkene.
Slett