Gå til hovedinnhold

Karin Bjørset Persen : Kineserne kommer! Juritzen : 251 sider

Publisert i Altaposten 26. oktober 2016 



På tide med fornyelse

Dette er den tredje boka Bjørset Persen skriver fra Bjørkvik med stort sett det samme persongalleriet. 
Forlaget har underkommunisert dette -  kanskje fordi de to første bøkene (Julebrevpikene og Nedlagte brudepiker) ble utgitt på et annet forlag. I Kineserne kommer er hovedpersonen Helene, bestevenninnen til Magnhild som var hovedpersonen i de først bøkene. Helene og Magnhild er veldig like karakterer, de reagerer likt på mange av de samme tingene, noe som kanskje ikke er så rart når det er snakk om bestevenninner, men som hovedpersoner blir de for like og dette forringer noe av 
bokas sjarm.

På kjærlighetens vinger

Helene eier den meget vellykkede bedriften «På kjærlighetens vinger», og bedriften har adresse i Bjørkvik, en fiktiv plass i Finnmark.  På kjærlighetens vinger vier brudepar fra hele verden, og de har mange oppdrag.  Bedriften tilbyr blant annet et populært og ganske absurd renselse og bryllupsritual ved Kaavensteinen i Porsangerfjorden.

Helene er også barnebokforfatter, men hun drømmer om å skrive en dyster internasjonal finansthriller. Den kinesiske forretningsmannen som prøvde å kjøpe opp store landområder på Svalbard og i Troms blir inspirasjonskilden hennes når hun begynner å skrive på en ny bok med Anniken fra Alta som hovedperson. Anniken drar på en bli kjent fest på Gargia fjellstue og der blir hun forelsket i sin medstudent Feng Wu fra Kina. Feng har gruelige planer om verdensherredømme, med oppkjøp av både det ene og det andre. Feng er ond og utspekulert og stakkars Anniken smelter som smør en varm sommerdag av Fengs tilnærmelser. Så skjer det ene mer utrolige enn det andre, og det er altså ikke måte på hva Feng mester. Han spiller blant annet på Alta Bluesfestival, og begeistrer publikum med sitt store talent.

Helenes veldige fantasi og skaperglede tar helt av, og tekstene blir helt grenseløse. Litt av problemet i denne boka beskriver Bjørset Persen godt selv når hun lar sin egen hovedperson tenke: «Dette er problemet med å være forfatter. Så mange muligheter. Jeg kan skrive hva som helst.» Og dette er hovedproblemet i boka -  fantasien flyter fritt, både i rammefortellingen og i boka hun lar hovedpersonen sin skrive. Det bobler over av fortellerglede, skrivelyst og snodige ideer, men jeg syns det tar for mye av, og lurte iblant på hvorfor boka ikke er strengere redigert?  Greit nok at dette skal være en koselig underholdningsroman, men det blir for mye fjas.

Det er et stort persongalleri og mange kommentarer til små og store problemstillinger i samfunnsdebatten, slik som dette lille stikket til kongen av fredagskveldene: «Fredrik Skavlan hadde kanskje hatt noe å lære. Prate mindre, lytte mer.»
Kanskje noe å tenke på for flere.

Terningkast 4


Kommentarer

  1. Jeg vet du har snakket varmt om disse julebrevene før, men jeg er fremdeles ikke helt overbevist. Ikke det at jeg er en sånn som starter på treern altså, men til og med enern har for mye kos og glede for meg, bare tanken på julebrev gjør at jeg får vondt der inne, (føles som magen men er sikkert sjela)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam