Publisert i Altaposten 26. oktober 2016
På tide med fornyelse
Dette er den tredje boka Bjørset Persen skriver fra
Bjørkvik med stort sett det samme persongalleriet.
Forlaget har
underkommunisert dette - kanskje fordi
de to første bøkene (Julebrevpikene og Nedlagte brudepiker) ble utgitt på et
annet forlag. I Kineserne kommer er hovedpersonen Helene, bestevenninnen til
Magnhild som var hovedpersonen i de først bøkene. Helene og Magnhild er veldig
like karakterer, de reagerer likt på mange av de samme tingene, noe som kanskje
ikke er så rart når det er snakk om bestevenninner, men som hovedpersoner blir
de for like og dette forringer noe av
bokas sjarm.
På kjærlighetens vinger
Helene eier den meget vellykkede bedriften «På kjærlighetens
vinger», og bedriften har adresse i Bjørkvik, en fiktiv plass i Finnmark. På kjærlighetens vinger vier brudepar fra
hele verden, og de har mange oppdrag.
Bedriften tilbyr blant annet et populært og ganske absurd renselse og
bryllupsritual ved Kaavensteinen i Porsangerfjorden.
Helene er også barnebokforfatter, men hun drømmer om å
skrive en dyster internasjonal finansthriller. Den kinesiske forretningsmannen
som prøvde å kjøpe opp store landområder på Svalbard og i Troms blir
inspirasjonskilden hennes når hun begynner å skrive på en ny bok med Anniken
fra Alta som hovedperson. Anniken drar på en bli kjent fest på Gargia fjellstue
og der blir hun forelsket i sin medstudent Feng Wu fra Kina. Feng har gruelige
planer om verdensherredømme, med oppkjøp av både det ene og det andre. Feng er
ond og utspekulert og stakkars Anniken smelter som smør en varm sommerdag av
Fengs tilnærmelser. Så skjer det ene mer utrolige enn det andre, og det er
altså ikke måte på hva Feng mester. Han spiller blant annet på Alta
Bluesfestival, og begeistrer publikum med sitt store talent.
Helenes veldige fantasi og skaperglede tar helt av, og
tekstene blir helt grenseløse. Litt av problemet i denne boka beskriver Bjørset
Persen godt selv når hun lar sin egen hovedperson tenke: «Dette er problemet
med å være forfatter. Så mange muligheter. Jeg kan skrive hva som helst.» Og
dette er hovedproblemet i boka -
fantasien flyter fritt, både i rammefortellingen og i boka hun lar
hovedpersonen sin skrive. Det bobler over av fortellerglede, skrivelyst og
snodige ideer, men jeg syns det tar for mye av, og lurte iblant på hvorfor boka
ikke er strengere redigert? Greit nok at
dette skal være en koselig underholdningsroman, men det blir for mye fjas.
Det er et stort persongalleri og mange kommentarer til
små og store problemstillinger i samfunnsdebatten, slik som dette lille stikket
til kongen av fredagskveldene: «Fredrik Skavlan hadde kanskje hatt noe å lære.
Prate mindre, lytte mer.»
Kanskje noe å tenke på for flere.
Terningkast 4
Jeg vet du har snakket varmt om disse julebrevene før, men jeg er fremdeles ikke helt overbevist. Ikke det at jeg er en sånn som starter på treern altså, men til og med enern har for mye kos og glede for meg, bare tanken på julebrev gjør at jeg får vondt der inne, (føles som magen men er sikkert sjela)
SvarSlett