Publisert i Altaposten 20. september 2016
Mot gamle høyder
Isabel Allende har
alltid vært en av mine favorittforfattere, og jeg har lest de fleste av bøkene
hennes. Favoritten er Åndenes hus (1984) og med årets utgivelse nærmer Allende
seg magien hun skapte for over tretti år siden.
Hovedpersonen er 82
år gamle Alma Belasco og vi blir først kjent med henne i rollen som en av de
velstående beboerne på et privat omsorgssenter i San Francisco. Alma har god helse
og kunne ha bodd hjemme i familien herskapshus, men hun er enke og ønsket ikke
å være til bry for sønnen og svigerdatteren. Irina, en av de unge pleierne
skiller seg ut fra de andre ansatte og Alma bestemmer seg for å leie henne inn
som en slags personlig tjener. Irina og Almas barnebarn blir venner, og sammen
begynner de å nøste opp i Almas gåtefulle fortid.
I 1939 ble Alma sendt fra Polen til San Francisco for å bo hos tanten og onkelen og tre søskenbarn. Alma ble behandlet som datter i huset, og ble boende også etter at krigen var ferdig.
Alma og Ichimei, den japanske gartnerens sønn, blir nære venner og det vokste frem en gryende forelskelse mellom dem. De utviklet et spesielt vennskap som fikk en brutal slutt etter Pearl Harbor. Alle japanerne i USA ble internert i leire, og fratatt alt de eide, dette gjaldt også Ichimei og hans familie. Jaime Ford skrev om dette grusomme overgrepet japanerne i USA opplevde i Hotellet på hjørnet av bitter og søt, og Allendes roman forsterker dette bildet.
Alma blir voksen, men
hun tenker fremdeles på Ichimei, og da han endelig tar kontakt med henne er
verden blitt mer komplisert. Vil hun gi opp sitt velbemidlede liv for å bo i en
rønne sammen med en japansk mann uten fremtid og uten midler?
Evner å overraske
Det er få som skriver så godt om kjærlighet som Allende. Hun skildrer små og store begivenheter detaljert og hun har ofte et forfriskende blikk på parforhold og normalitet. Som i alle Allendes bøker er kjærligheten sentral og slitesterk og tåler det meste, og selv om en slik kjærlighet virker utrolig blir den troverdig slik den fremstår i Allendes bøker. Hun klarer også å overraske meg med situasjoner og hendelser, og jeg liker godt det livlige og rike språket hennes. Jeg skjønner ikke de som kan kjede seg i Allendes selskap, for meg er det fest hver gang Allende kommer med en ny bok.
For deg som liker
Isabel Allende, eller bøker full av livslyst, kjærlighet og eventyr er det bare
å hive seg i lesning. Jeg tror ikke du blir skuffet.
Lenge siden jeg har lest Allende nå. Har kun lest 2. Åndenes Hus og Eva Luna. Glad for at du sier at det er gamle høyder men synes likevel den høres så klassisk underholdningsaktig ut. Gammel dame og oppnøstende fortid. Reagerer fordomsfullt på formelen, selv om jeg sikkert ville (vil) ha stor glede av den. Større enn mye annet jeg tvinger meg til lese i tvangens navn -)
SvarSlettJa, tror du ville likt denne. Kan den ikke passe inn i en av tvangslesningskategoriene dine?
SvarSlett