Monika Steinholm : Nærmere kommer vi ikke : Vigmostad & Bjørke : 238 sider

Publisert i Altaposten 9. september 2016

Fint om gutter som forelsker seg i gutter

Monika Steinholm debuterte med ungdomsboka Fuck verden i 2015. Jeg likte boka veldig godt og ga den toppscore. Nå er hun ute med det som mange forfattere kaller den vanskelige andreboka, og hun benytter seg delvis av det samme persongalleriet, men nå med en ny hovedperson. I Fuck verden var det Gunn med traktoren som var hovedpersonen, i årets utgivelse er det vennen Jens som styrer showet.

Jens bor i Tromsø og han har to bestevenner; Niklas og Gunn. Jens er skikkelig forelsket i Niklas. Dette vet ikke Niklas, og Niklas er sammen med Gunn og Jens holder på å gå til grunne når han må være sammen med dem. Gunn og Niklas holder på å spise hverandre opp, og Jens klarer ikke mer. Han gir beskjed om at han må ha en pause på noen uker, og at han skal ta kontakt med dem når han er klar. Han drar hjem og forteller foreldrene at han er homo, og kjører så med lettmotorsykkelen sin til Finnsnes for å besøke onkel Thorstein og mannen hans, onkel Phil. 

Thorstein og Phil er midt i organiseringen av verdens første Gay Pride på Finnsnes, og de elsker Hanne Krogh, Grand Prix og lilla paljetter. Både Thorstein og Phil syns det er fint å få besøk av nevøen, og omsorgsbehovet er på topp. En av de første dagene blir Jens kjent med Edor, en ung sint mann som er kjærest med Beate. Men Edor får sitte bakpå motorsykkelen til Jens, og han får en frihetsfølelse og en lykkefølelse han aldri tidligere har kjent. De kysser litt tilfeldig på en fest, og Jens som vet han er homofil har aldri kjent noe lignende før, og Edor som egentlig er kjærest med Beate, har heller aldri kjent noe lignende før, og plutselig klarer ikke guttene å holde seg borte fra hverandre.

Fortellerperspektivet skifter mellom Edor og Jens og kapitlene er korte. Det er mye handling, og mye blir behandlet overfladisk, men spenningen og tempoet i teksten er hele tiden på topp.

Det er ikke tvil om at Steinholm er en dyktig forfatter. Hun skaper troverdige univers, og for meg som har tilbragt hver sommer frem til jeg ble voksen på Finnsnes, syns jeg det er stas at hun legger handlingen akkurat dit.

Boka minte meg om Den sommeren pappa ble homo av Endre Lund Eriksen. Atmosfæren og stemninga er lik, det er mye humor og mye alvor og en befriende bok å lese. Edor har det ikke enkelt, han har mye sinne og mange utfordringer, men de tror jeg vi får se nærmere på i en ny bok. Slutten er så åpen at det skulle forundre meg stort om vi ikke snart får lese mer om Jens, Niklas, Edor og Gunn.

Terningkast 5