Drama i Muscat
I 1958 reiser Joan Seabrook og forloveden Rory fra
England til Muscat i Oman. Joan og Rory har vært forlovet i mange år, men har
et heller platonisk forhold selv om Joan ønsker noe mer.
Muscat er en by full av hemmeligheter og mystikk og
krigen om Jebel har ført til at kun engelske soldater og briter som jobbet ved
ambassaden har anledning til å besøke byen. Men Joan har likevel fått
tillatelse til å komme. Broren er stasjonert i Muscat med de britiske styrkene,
og utenriksministeren, vesiren, var en venn av Joans nylig avdøde far. Joan har
en stor drøm om å krysse Tomhetens hjørne, verdens største sandørken, og dermed
følge i forsporene til sin store heltinne Maude Vickery som bor i Muscat.
Maude er blitt en gammel og bitter kvinne, og hun er
full av avsky når hun får høre om Joans ønsker og planer. Likevel slipper hun
Joan nærmere og nærmere, til de blir fortrolige. Maude utfordrer Joan på med
ene vanskelige prøvelsen etter den andre og Joan må la skylappene falle på
flere områder i livet.
Naiv heltinne
Jeg liker historiske romaner som tar utgangspunkt i
virkelige historiske hendelser, noe denne romanen gjør. Webb har klart å beskrive
Muscat slik at man nesten kjenner kamelmøkka svi i nesen, men dessverre er
heltinnen vår, Joan, så naiv og så godtroende at hun blir vanskelig å tro på.
Kyskhet og ønsker fra familien var nok viktigere i England på slutten av 1950 –
tallet enn i dag, men det får være måte på naivitet. Jeg kan ikke avsløre
hvorfor jeg er så indignert, da avslører jeg litt av plottet. Men jeg tror de
fleste som leser boka skjønner hva som skjer rundt Joan lenge før hun selv
oppfatter poenget. Så jeg er ganske delt i min vurdering av boka. Høy
kosefaktor, men lite troverdighet trekker ned. Det er tidvis spennende,
spesielt når Joan må ta valg som setter både henne og de hun er mest glad i
livsfare, men forutsigbart er det likevel hele tiden.
Kommentarer
Legg inn en kommentar