Gå til hovedinnhold

Isabel Allende : Den japanske elskeren : Gyldendal, 343 sider

Publisert i Altaposten 20. september 2016



Mot gamle høyder

Isabel Allende har alltid vært en av mine favorittforfattere, og jeg har lest de fleste av bøkene hennes. Favoritten er Åndenes hus (1984) og med årets utgivelse nærmer Allende seg magien hun skapte for over tretti år siden.

Hovedpersonen er 82 år gamle Alma Belasco og vi blir først kjent med henne i rollen som en av de velstående beboerne på et privat omsorgssenter i San Francisco. Alma har god helse og kunne ha bodd hjemme i familien herskapshus, men hun er enke og ønsket ikke å være til bry for sønnen og svigerdatteren. Irina, en av de unge pleierne skiller seg ut fra de andre ansatte og Alma bestemmer seg for å leie henne inn som en slags personlig tjener. Irina og Almas barnebarn blir venner, og sammen begynner de å nøste opp i Almas gåtefulle fortid.

I 1939 ble Alma sendt fra Polen til San Francisco for å bo hos tanten og onkelen og tre søskenbarn. Alma ble behandlet som datter i huset, og ble boende også etter at krigen var ferdig.

Alma og Ichimei, den japanske gartnerens sønn,  blir  nære venner og det vokste frem en gryende forelskelse mellom dem. De utviklet et  spesielt vennskap som fikk en brutal slutt etter Pearl Harbor. Alle japanerne i USA ble internert i leire, og fratatt alt de eide, dette gjaldt også Ichimei og hans familie. Jaime Ford skrev om dette grusomme overgrepet japanerne i USA opplevde i Hotellet på hjørnet av bitter og søt, og Allendes roman forsterker dette bildet.
Alma blir voksen, men hun tenker fremdeles på Ichimei, og da han endelig tar kontakt med henne er verden blitt mer komplisert. Vil hun gi opp sitt velbemidlede liv for å bo i en rønne sammen med en japansk mann uten fremtid og uten midler?

Evner å overraske

Det er få som skriver så godt om kjærlighet som Allende. Hun skildrer små og store begivenheter detaljert og hun har ofte et forfriskende blikk på parforhold og normalitet. Som i alle Allendes bøker er kjærligheten sentral og slitesterk og tåler det meste, og selv om en slik kjærlighet virker utrolig blir den troverdig slik den fremstår i Allendes bøker. Hun klarer også å overraske meg med situasjoner og hendelser, og jeg liker godt det livlige og rike språket hennes. Jeg skjønner ikke de som kan kjede seg i Allendes selskap, for meg er det fest hver gang Allende kommer med en ny bok.
For deg som liker Isabel Allende, eller bøker full av livslyst, kjærlighet og eventyr er det bare å hive seg i lesning. Jeg tror ikke du blir skuffet.


Terningkast 5



Kommentarer

  1. Lenge siden jeg har lest Allende nå. Har kun lest 2. Åndenes Hus og Eva Luna. Glad for at du sier at det er gamle høyder men synes likevel den høres så klassisk underholdningsaktig ut. Gammel dame og oppnøstende fortid. Reagerer fordomsfullt på formelen, selv om jeg sikkert ville (vil) ha stor glede av den. Større enn mye annet jeg tvinger meg til lese i tvangens navn -)

    SvarSlett
  2. Ja, tror du ville likt denne. Kan den ikke passe inn i en av tvangslesningskategoriene dine?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet