Tidligere i høst fikk jeg en forespørsel om jeg kunne komme til møteplassen Aurora, et treffpunkt for kreftpasienter i Alta og deres pårørende, for å snakke om gode bøker. Ja, er jo det naturlige svaret på et slikt spørsmål - klart jeg kan snakke om gode bøker. Men så begynte jeg å fundere litt over dette med gode bøker. Det kan jo være så mangt. I fjor på denne tiden var jeg nylig utskrevet fra sykehus etter en stor lungeoperasjon, og jeg hadde så mye smerter at jeg i seks uker etter operasjonen hadde nedtelling til neste morfindose. Før jeg ble lagt inn trodde jeg at jeg kom til å ha overskudd til å lese alt jeg vanligvis leste, men erfaringen etterpå var at jeg måtte ha noe som var lettlest og som gjorde meg glad. Derfor bestemte jeg meg for å finne gode lettleste bøker som kan gi GLEDE! Jeg så gjennom anmeldelsene mine, og fant ut at Bastion forlag hadde gitt ut mange bøker i den kategorien, og derfor tok jeg kontakt med dem og spurte om jeg kunne få bøker som jeg kunne gi videre til de som kom på arrangementet; Bøker som gir glede! Bastion Forlag var velvilligheten selv (ps. - jeg får ikke ei krone for å skrive om forlaget, jeg har ikke blitt spurt om å skrive om forlaget, og jeg har heller aldri mottatt ei krone fra noen andre forlag heller for å skrive om bøker), og ville gjerne støtte et slikt tiltak. De sendte meg 50 bøker (ikke pocket) og jeg tror at disse bøkene gir glede til mange!
Jeg delte ut en liste med forslag til gode leseopplevelser, samt lydboklista som jeg har delt her på bloggen tidligere. Jeg delte ut alle bøkene, og de fikk bein å gå på! Selv hadde jeg veldig lyst på et eksemplar av Hvor ble du av Bernadette - men jeg måtte gi fra meg alle. Jeg hadde tross alt fått dem for å gi dem videre! Her er bøkene jeg trakk frem:
Gå ikke glipp av denne!
Den genierklærte arkitekten Bernadette,
den like genierklærte ektemannen hennes Elgie, med en ledende stilling i
Microsoft og deres femten år gamle datter Bee bor i et digert, men forsømt hus
i Seattle.
Bernadette lider av sosial angst og har
derfor outsourcet de fleste daglige gjøremål til en personlig assistent som
sitter i India. Assistenten bestiller restaurantbord, klær, legetimer, og tar
seg av det meste for familien. Dette vet ikke Elgie noe om, hans fokus er på
jobben.
Jojo Moyes : Den ene pluss en : Bastion (Denne har jeg ikke anmeldt, bare lest selv, så derfor har jeg klippet ut en beskrivelse fra Forlaget:
På overflaten lever de to vidt forskjellige liv, men
Ed vet utmerket godt hva det vil si å være alene med tøffe utfordringer. Han
har tid og lyst til å hjelpe Jess, men kan han det, når hans eget liv nylig ble
snudd på hodet og han selv går en høyst usikker fremtid i møte?"
Høy skrattefaktor
Ingrid Winter er førsteamanuensis i
litteraturvitenskap og sammen med advokatmannen Bjørnar har hun tre søte
jenter. Ingrid har alt for mye å tenke på, og hun tar veldig dårlige
avgjørelser når hjernen hennes er overarbeidet. Dette resulterer i at hun i en
budrunde på drømmehuset byr en million over hva hun og Bjørnar var blitt enige
om. De små grå blir jo ikke mindre belastet når man pådrar seg slike enorme
kostnader og ting bare eskalerer. Hun er ikke særlig begeistret for jobben og
arbeidsmiljøet heller. Hun syns de fleste i kollegiet er idioter, og hun klarer
(eller vil ikke) skjule det. Hun har gjort seg så upopulær at hun står i fare
for å bli omplassert til førskolelærerutdanningen. Så da ledelsen ber henne dra
til St. Petersburg for å få i gang en samarbeidsavtale med universitet der, må
hun bare reise. Flyturen østover blir et maretitt. Panikkanfallene står i kø og
hun prøver å løse det med alkohol. Noe som sjelden er en god ide. Men hun
kommer da inn i vårt store naboland, men hun er så sliten og så stresset at hun
ikke vet om hun er våken, sover eller er i koma.
Jeg falt pladask!
Don Tillman er en kjekk og stram
postdoktor, ansatt ved et universitet i Melbourne. Han har stålkontroll på det
meste, med stramme rutiner og nøye utarbeidede tidsskjemaer. Ingen tid skal
spilles. Men han savner noen å dele livet med, og etter mange mislykkede dater
bestemmer han seg for å lage et skjema som aktuelle konekandidater må fylle ut
før daten. Hvis det viser seg at kandidaten røyker, eller drikker for mye,
eller for lite, eller ikke kan brøkregning, er det ikke noe vits å treffe henne
uansett. Det er å kaste bort tiden. Men så kommer Rosie inn i livet til Don, og
mange gamle sannheter må falle.
Prosjekt Rosie er en vidunderlig morsom
bok – og det eneste jeg lar meg irritere av er bokas omslag som kan skremme
vekk mannlige lesere. Og det er synd – for denne kan både kvinner og menn kose
seg med.
Bøker
som gir både glede og alvor
Personlig møte med en lun feilvare
I 2009 fikk Per konstatert kreft og han har hatt mange
store operasjoner i årene etterpå. Han har forsont seg med døden, skrevet bok
om døden og i 2013 fikk har Fritt Ords pris for å «ha gitt en stemme til
kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden». Aksel er forbannet
på faren. Han mener at Per overså kroppens signaler, og lot kreften vokse seg
stor før han tok kontakt med lege. Per er uenig, han mener han ikke hadde noen
grunn til uro, og han har hele tiden nektet å ta noen snarveier for å få bedre
helsetjenester enn det som den vanlige norske borger får tilbud om. «Det er
godt nok» - sier han, men samtidig røper han at hvis han hadde vært yngre, hvis
han hadde hatt små barn, ville prinsippene vært vanskeligere å følge. Da ville
han ha lett seg frem til den beste behandling i verden, og jobbet for å få den.
Diktafon
Aksel har forberedt seg grundig i arbeidet med denne boka.
Han har lest alle bøkene faren har skrevet, det er mer enn tjue, og han hadde
over 200 sider med notater og spørsmål, og så har han brukt diktafon. Dette med
bruk av diktafon har vært en genistrek, og helt avgjørende for at boka er blitt
så god. Det å gjengi dialoger fritt etter hukommelsen er verken spesielt
troverdig eller enkelt. Og når mer enn halvparten av boka er dialog, må
de være gode. Heldigvis og takk og lov er dialogene så bra at det er som å høre
stemmen til Per Fugelli komme ut gjennom boksidene.
Et utsvevende ungdomsliv
Det er sjarmerende når Aksel spør faren om hvordan han
var som ungdom. Per fremstiller seg selv som en det holdt på å gå riktig galt
med. Han gikk på jazzklubb og drakk øl, kom sent hjem og måtte gå det ene året
om igjen på videregående. «Dette høres tvilsomt ut» er responsen fra Aksel. Han
får beskjed om å spørre bestemor Olga, som tross sine snart 100 år er åndsfrisk
og husker tilbake til sin nesteldste sønns barndom og ungdomstid. Olgas svar
når Aksel spør om hun kan fortelle om det ville ungdomsåret er: «Nei, så
tåpelig! Skeiet ut, du? Det er bare en ønskedrøm han har» og en av Pers yngre
brødre kommer inn og sier at jazzklubben Per så flittig frekventerte kun var
åpen søndag formiddag, og at Per sjelden var ute etter klokka 20. Aksel kjører
faren en del på dette. At det er så stor forskjell mellom hva han forteller og
hvordan livet hans faktisk er. For eksempel må Aksel når han kommer til Oslo bo
på hotell eller hos venner. Han kan ikke bo hos foreldrene for Pers oppførsel
når det kommer til leggetider og forstyrrelser omkring dette nærmer seg
hysteri. Hvis Per ikke er i seng til 22.30 er både natta og påfølgende dag
ødelagt, og nåde den som forårsaker knirking i dører eller annen ulyd. Selv
kaller Per det for en søvnnevrose.
Nært portrett
Det er ingen andre enn Aksel som kunne ha skrevet
denne boka. Han er glad i faren sin, de har gått noen runder og de har funnet
frem til en gjensidig respekt, en respekt uten heltedyrking. Aksel skriver
godt, og han er ikke redd for å utfordre:
Aksel: «Det er noe monomant og messende over
debattbøkene dine. De er propaganda-verk. Å lese igjennom alle føles som å
synge Hare Krishna i tre måneder.»
Jeg håper Per Fugelli klorer seg fast i mange år. Jeg
syns Norge trenger han og jeg syns Aksel hadde en knakende god idè når han
lanserte dette bokprosjektet. Per – Glimt av min far er blitt et avslørende,
romslig, tankevekkende og oppmuntrende portrett, skrevet med blod, svette og tårer.
Tenk deg å være 42 år gammel når du får
diagnosen tidlig alzheimer. Tenk deg å ha to vakre barn, en ektefelle du elsker
og et liv du alltid har drømt om, men så plutselig glemmer du hva du
jobber med og hvem du er gift med. Det er dette hovedpersonen Clarie opplever.
Faren hennes døde av tidlig alzheimer, og hun arvet genet og sykdommen fra ham.
Den yngste datteren var bare tre år gammel og Claire jobbet som lærer da de
første tegnene på at noe var alvorlig galt kom. I begynnelsen prøvde hun å
fortrenge signalene fra kroppen. Hun ville ikke at det skulle være sant.
Men tidlig alzheimer er en nådeløs sykdom, det nytter ikke å lure den eller å
rømme fra den. Innhentet blir man uansett, og det gikk kort tid fra diagnosen
var et faktum til Claire var helt avhengig av andre. Hun måtte slutte å jobbe,
hun kunne ikke kjøre bil mer, og hun kunne ikke være alene hjemme lenger. Moren
til Claire flytter inn for å hjelpe med det praktiske, og hun som har mistet
ektefellen i samme sykdom sliter også med å akseptere hvor syk Clarie er blitt.
Leserne får være med på en reise der Claire går fra å være velfungerende til å
miste grepet om livet sitt.
Ikke glem : Storytel. no – Lydboktjeneste og
eboktjeneste som er fantastisk! Her får du et enormt utvalg lydbøker på norsk,
svensk og engelsk og mange av bøkene kommer på svensk og engelsk før de kommer
på norsk – så her er det bare å kaste seg over bestillingsknappen. Nei – jeg
får ikke et øre fra Storytel for å reklamere for dem, men jeg gjør det likevel
hele tiden fordi storytel er den beste nyheten for lydbokelskere de siste 10
årene!
Ikke glem 2 : Ungdomsbøker på lyd. Gamle
klassikere som Robinson Crusoe eller En verdensomseiling under havet. – Perfekt
hvis man er litt sliten og trenger avkobling og ikke de helt store dramaene.
Her er en liste med noen av de tusenvis av lydbøkenesom finnes på Storytel pr. 2. januar 2015. Det kommer stadig nye lydbøker og
ebøker. De bøkene jeg viser til er for det meste lydbøker jeg har skrevet om på
bloggen min. Noen er favoritter - de uthever jeg! Enkelte forfattere har jeg
tatt med selv om jeg ikke har skrevet omtale av bøkene deres på bloggen min.
Det har jeg gjort fordi bøkene er gode, og det finnes jo uhorvelig mange bøker
ute i verden jeg ikke får skrevet om, men omtale dem kan jeg jo. Hvis jeg ikke
har skrevet omtale på bloggen har jeg lenket direkte til Storytel.no. Ps: Jeg
har ingen avtaler med Storytel, og jeg får null og niks og nada for å snakke varmt
om denne tjenesten. Jeg betaler mine 169 kroner i måneden med glede og håper så
mange som mulig får øynene opp for denne fantastiske tjenesten.
Det kan hende du trykker på lenken og kommer til en
norsk utgave av en bok som bare finnes på engelsk eller svensk på Storytel. Det
er fordi jeg lenker til bloggen min hvis det er mulig, og alle som vil kan søke
på Storytel etter forfatter - det er veldig enkelt. Så når jeg tar med Tom
Kristensen og viser til at han har en novelle på storytel, men viser til en
annen bok/lydbok så er det forfatteren jeg viser til. De fleste lydbøkene som
ikke er på Storytel er på lydbokforlaget.no - også det en kjempefin tjeneste, men
for de av oss som hører lydbok mens man lager mat, går på tur og vasker, kan
det fort bli en dyr fornøyelse.
Brobyggerne av Jan Guillou – Elsket bok 1,
likte 2 og 3 og elsket den 4., – alle finner du på Storytel – både på
svensk og norsk.
Og samme forfatter – men med pseudonymet Robert Galbraith
: Når gjøken galer og Silkemasken – finnes på
Storytel – både på svensk og norsk.
Fredrik Backman : En mann ved navn Ole og Min
mormor hilser og sier unnskyld + en tittel på svensk som ikke er kommet på
norsk nå; Saker min son behøver veta om varlden.
Carl – Johan Vallgren : 3 bøker, blant annet den
flotte Kunzelmann & Kunzelmann (en av mine
favoritter)
Michael Ende : Momo – svensk utgave – en av mine
favoritter, til voksne egentlig, selv om det er en barnebok.
Jeg kom inn her for å se hvilke bøker du anbefalte jeg ikke hadde lest, men har til min forbauselse lest mange, både om Rosie (ikke enig i at andre boka var god), Ingrid Winther og halve storytel. De fra Bastion dog har jeg ikke lest, men 50% av de du hadde i kurva skal leses, dvs Bernatdette men ikke Jojo. Det er ganske god uttelling.
SvarSlettOg Kunzelmann er fantastisk! Det er også Vi, De Druknede!
Jeg syns nummer to i Rosie var ganske fornøyelig, hørte den i høst på ferie, det kan jo ha noe med mousen man selv er i, jeg tenker her på et jevnt inntak av rødvin, bok på øret og stadig på et transportmiddel som går veldig fort. Tidligere erfaringer forteller meg at jeg har lett for å vurdere det meste høyt i slike sammenhenger.
SlettLeste gjennom hele lista, og oppdaget til min forskrekkelse at du hadde ramlet ut. Hadde lenken din anmeldelse av Vi, De druknede - for den er jo ganske så fornøyelig, ikke boka, jo, den også, men anmeldelsen din. Skal inn og rette det opp nå!