Publisert i Altaposten 29. april 2015
Tradisjonell barnebok
Durrebjørnen og skuterløypa er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2015. Boka innledes med en dedikasjon til alle som må vike for storsamfunnets krav. Veikko Holmberg er en fisk forfatter som bor i Utsjok. Han skrev den første boka om Durrebjørnen så tidlig som i 1995, og det skulle gå 19 år før bok nummer to, Durrebjørnen og skuterløypa kom. Boka er illustrert av Sissel Horndal, en norsk illustratør, billedkunster og forfatter som bor i Sørfold.
Bjørner som snakker
Durrebjøren og skuterløpya er en gjennomillustrert barnebok som følger tradisjonen med dyr som snakker og kommuniserer med mennesker. Durrebjørnen og ungen hennes, Darre, ligger og sover sin søte vintersøvn når de blir vekket av en skuter. Darre er ganske liten og litt engstelig av seg, men Durrebjørnen klarer å roe ham ned. Det er jo bare en skuter. Men ikke lenge etterpå kommer det mange skutere på rekke og rad, og nå blir Durrebjørnen rasende. Hun hopper ut av hiet og ut i løypa og griper tak i bakdelen på skuteren slik at den må stoppe. Så holder hun en tale til skuterkjøreren der hun på en pedagogisk måte forteller at skuteren stinker, og at hun blir sint når hun blir vekket midt i vintersøvnen. Hun ber mannen gi beskjed om at ingen må komme forbi hiet før mauren har begynt å røre på seg. For nå er både hun og ungen hennes veldig trøtt. Mannen kjører avgårede på skuteren og Durrebjørnen går og legger seg igjen. Men
det går bare noen dager før de to bjørnene igjen blir vekket av skutere, og nå er det formannen i bygdelaget som stopper for å snakke med Durrebjørnen. Han er en hyggelig mann som bryr seg om dyrene og naturen, og han lover å prøve å hjelpe bjørnene. Det blir innkalt til et møte i bygda, og det blir en skikkelig krangel. Noen vil ha bjørnene bort, og de snakker om hvor viktig det er med turister og arbeidsplasser. Andre mener det er viktig å ta vare på naturen og bjørnene.
Det blir gitt tillatelse til jakt på bjørnene som må rømme. Det blir en flukt der de får hjelp fra snille mennesker, og alt ender godt. Tematikken er tydelig – vi må ta vare på naturen og bry oss om menneskene og dyrene rundt oss.
Vakre illustrasjoner
Illustrasjonene er nydelige, og spesielt bildene av bjørnene er rene kunstverk. Fargene er duse, og Horndal har brukt hele fargepaletten. Slik fargene i naturen skifter mellom årstidene, skifter også fargene i bildene. Illustrasjonene er store og dekker hele oppslaget, og annenhver side er en illustrasjon. Forlaget sier at denne boka passer for barn mellom 10 -12 år, men jeg syns at spesielt illustrasjonene gjør at boka godt kan leses av yngre. En av mine barnebokfavoritter er Den tredje grottens hemmelighet av Per Olov Enquist, en barnebok som forlaget har ment passer for barn mellom 6 – 9 år. I den boka er det heroinsmuglere, kalashnikover og trusler på liv og død, samt dyr som kommuniserer med mennesker. Hvis jeg sammenligner Durrebjørnen og skuterløypa og Den tredje grottens hemmelighet, så er nok sistnevnte mye skumlere, selv om det blir skummelt nok for de aller minste i boka om Durrebjørnen.
Boka er gitt ut både på nordsamisk og norsk. Jeg har lest den norske utgaven som er oversatt av Laila Stien og Mikkel Gaup.
Terningkast 5
Kommentarer
Legg inn en kommentar