Publisert i Altaposten 26. november 2015
”- Du skjønner at
alt blir annerledes nå? sier pappa og ser på meg. Jeg nikker. - Det er oss to
nå, Johnny, fortsetter pappa og lar en pekefinger sveve mellom oss. Jeg liker
ikke at pappa kaller meg Johnny. For jeg heter Eirik. Det kan jeg bevise i
passet som jeg ikke har med.”
I Med beina på
nakken er hovedpersonen den unge gutten Eirik, og det er han som har
fortellerstemmen. Romanen starter dramatisk med en flukt. Faren kidnapper Eirik
fra skolen, og Eirik som sitter i rullestol har ikke noe annet valg enn å bli
med. Man skjønner fort at faren er
av de typene som ikke alltid har helt rent mel i posene sine. Rømlingene ender
opp i en fæl bygård i Berlin. Faren er blakk og stjeler mat og klær til dem.
Etter hvert lærer han også opp sønnen i kunsten å stjele.
Eirik begynner å
savne fosterforeldrene sine, og han kjeder seg. Selv om han har fått streng
beskjed om å holde seg inne, drar han ut. I bakgården blir han kjent med to
ungdommer på sin egen alder og de tar ham med seg på fotballtrening. Eirik får
være målvakt selv om rullestolen gir en del begrensninger. Han føler en
mestring og en glede han ikke har følt siden ulykken.
Tar leserne på
alvor
Dette er hardkokt
realisme med sterke innslag av håp i kjernen. Eirik er skadet, både psykisk og
fysisk, og han har en pappa som er vant til å bruke knyttnevene for å overleve.
I små drypp kommer sannheten om hvorfor Eirik sitter i rullestol frem, og vi
får vite hva som skjedde med mora. Romanen er tross sine dystre temaer lett å
lese, og med forfatterens respekt for målgruppa blir det en fin leseopplevelse.
Noe av det jeg
liker aller best med Svingens utgivelser er at han tar ungdom på alvor. Han
skriver rett frem om vanskelige tema, og han duller ikke med leserne sine. De siste
kapitlene er spennende selv for en voksenleser. Forlaget har anbefalt denne til
ungdommer mellom 9 og 13, men jeg anbefaler den til alle. Så god er den nemlig!
Terningkast 5
Denne har ligget i skal-leses-bunken min siden guttungen leste den i sommer. - Med begeistrelse, altså.
SvarSlettSvingen, Svingen, han er tingen!
Svingen, Svingen, han er tingen! Bedre bøker skriver ingen! Eller noe slikt :) Skjønner godt at sønnen din likte boka - hva er det å ikke like her liksom?
SlettSå enig Svingen er tingen selv om jeg ikke har lest denne boka. Sangen om den brukne armen fikk jeg med i lesprosjektet vi har på skolen. Mange har lest den og liker den godt. Leseprosjektet er at alle elevene ved 5 av førsteklassene ved den videregående skolen jeg jobber ved leser 20 minutter morgen, på starten av timen. De har blitt så flinke til å lese og dette har fått 16 åringene til å begynne å les bøker. Det er jo fantastisk!
SvarSlettHøres ut som et supert leseprosjekt. Alle skoler burde innføre noe slikt. Lesing gir jo økt forståelse i alle fag.
SlettTakk for supert lesetips! Jeg har påtatt meg å kjøpe en julegave til en ukjent jente på 10 år, og denne synes å passe perfekt. Mulig jeg må sniklese forsiktig før jeg pakker den pent inn (er det lov?)
SvarSlettDet er helt lov til å sniklese - og tviler på at du klarer å la være å lese hele boka hvis du først starter.
Slett