Gå til hovedinnhold

Verdien av formidling - Britt Karin Larsen


Når man jobber med litteratur i en liten by slik jeg gjør det, Alta har ca. 20 000 innbyggere, blir det veldig tydelig at formidling er alfa & omega. Noen titler og forfattere selger seg selv, mens andre forfattere og forfatterskap må framsnakkes for at lånere og lesere skal få øye på dem. Jeg har ofte mange hatter på meg når jeg jobber med litteratur. Som kritiker i Altaposten, en av de største avisene i Nord-Norge, som bibliotekar med innkjøpsansvar for skjønnlitteratur for Alta bibliotek, som litteraturformidler på videregående skole, som kritikerfadder for Foreningen !Les, som bokbader, og som samarbeidsparter for forlag som sender opp forfattere på besøk.

Nå skal jeg vise eksempler på hva lokal formidling har å si for lån og helt sikkert for salg også, uten at jeg har noen tall på det.

Britt Karin Larsen og bøkene om Taneli og Lina har vært lite utlånt på Alta bibliotek, mange lånere kjente ikke til forfatteren. Som kritiker anmeldte jeg den siste boka; Før snøen kommer og den fikk terningkast 6. Lånere kommer inn på biblioteket med denne anmeldelsen frisk i minne, og noen har klipt ut anmeldelsen fra avisa. Denne serien vil de lese! I tillegg har Alta bibliotek en lesesirkel der vi i januar snakket om den første boka i serien; Det vokser et tre i Mostamägg. Så nå har vi lange ventelister på bøkene, faktisk 11 måneders ventetid på Himmelbjørnens skog,




Syv måneders ventetid på Som steinen skinner og 7 måneders ventetid på Før snøen faller. Vi har fire måneders ventetid på Det vokser et tre i Mostamägg, og årsaken til at vi har "bare" fire måneders ventetid er fordi vi har fjernlånt disse bøkene i forbindelse med lesesirkelen.





For å sjekke om bøkene var like populære andre plasser i Nord-Norge, og i bibliotek vi kan sammenligne oss med foretok jeg et søk. Det viste seg at på de fleste bibliotek var alle bøkene på hylla.












Fredagen før jeg dro fra jobb bestilte jeg nye eksemplarer av bøkene på ventelista, og i morgen den dag skal jeg fjernlåne bøker fra andre bibliotek, så slipper lånerne i Alta å vente så lenge på å lese disse vidunderlige bøkene!

Og at formidling funker - det er dette et nytt bevis på. 

Kommentarer

  1. Bra jobba! Det var moro å lese. For øvrig leser jeg den første boka nå, har akkurat begynt, men det er da mye skog og bjørn og sult og svelt og halvt og død og alt sånt. Ikke det at jeg ikke liker det...tror jeg...men det var litt annerledes enn jeg hadde trodd.

    Og hva er kritikkfadder?

    SvarSlett
  2. Hei knirkefrøken. Kritikerfadder er et ærefullt oppdrag gitt av Foreningen !Les til noen av medlemmene i kritikerlaget som skal være faddere for de 9 klassene som skal bestemme hvem som får Ungdommens kritikerpris. Jeg har en klasse i Honningsvåg. Så da er jeg på besøk i klassen, snakker om kritikk, litt om hva de må tenke på, litt om hvordan jeg tenker, og så gir jeg dem litt småsnacks - type "sladder og fanteri" - og da koser vi oss :-)

    Når det gjelder bøkene om Taneli og Lina så likte jeg dem bedre og bedre. Det er mye skog og bjørn og sult og sånn, men det vokser og vokser og jeg er nå en ihuga Britt Karin Larsen fan!

    SvarSlett
  3. Fina ord och talande bilder om förmedling! Och så smart man ser i er bibliotekskatalog hur lång väntetiden är! Det skulle underlätta mycket om vår var likadan...

    SvarSlett
  4. Heldige Alta som har en så oppegående bibliotekar. Jeg har stått i disse eviglange køene her i Bergen, og det er ikke noe gøy, selv om jeg alltid har noe å lese på. Godt jobbet!

    SvarSlett
  5. Hermia: Takk skal du ha og det er veldig smart at man ser hvor lang ventetid det er på bøkene, mange lånere som ikke reserverer f.eks hvis det er lang ventetid. Da kjøper de selv....

    Tine: Heldige Alta ja :-)

    SvarSlett
  6. Tenk så gøy vi kunne hatt det hvis du var bibliotekar på en bibliotek nær meg!

    SvarSlett
  7. Ingalill : JAAAA - det hadde vært moro det, ahh, tenk hvor vi kunne ha diskutert og drukket rødvin og hentet fram gamle bokskatter.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på