Jeg tok med meg denne lydboka hjem fra biblioteket helt tilfeldig. Eller kanskje ikke helt tilfeldig, knirk har blogget om den, og når jeg først har lest om en bok, så ligger det en del informasjon i bakhodet. Uansett, en kort liten bok; syv og en halv time med litt japansk kultur, det kunne jo funke bra tenkte jeg. Og vet du hva? Det gjorde akkurat det; funket bra. Forrige lørdag ble brukt til å høre denne lydboken mens jeg vasket huset. Og innleseren (Duc Mai-The) er så flink og har så behagelig stemme at jeg allerede har vært og lånt meg nye lydbøker som han har lest inn. Men over til selve BOKA:
Vi er i Japan, og det er K som forteller historien som handler om Sumire. Sumire er 22 år og hennes største drøm i livet er å bli forfatter. Hun er bestevennen til K, som er en mann og som er forelsket i henne. Sumire er forelsket i en kvinne som heter Miu og som er nesten dobbelt så gammel som henne. Forvirret? Neida, det er egentlig ingen grunn til å være forvirret, for alt er forklart veldig grundig og kronologisk i boka, det er bare jeg som ikke får det helt til her jeg sitter og skriver i forkjølelsesrus. K er ikke bare forelsket i Sumire, nei han elsker henne, og dette vet ikke Sumire noe om. Så hun ringer K midt på natten og forteller om sin egen lidelsesfulle forelskelse i Miu. Miu vet ikke at Sumire er forelsket i henne. Sumire og Miu reiser til Europa, og plutselig skjer det noe, og Sumire forsvinner. Da reiser K fra Japan for å hjelpe Miu og så skal jeg ikke fortelle mer, for da ødelegger jeg boka for de som ikke har lest den.
Konklusjon: Jeg likte boka godt, men ble litt lei av den livstrøttheten som ligger mellom linjene. "Å slå i hjel tid" er et uttrykk som blir brukt ofte, og det er et uttrykk jeg virkelig hater. Tiden er en gave, og den slår man altså ikke!
Gleder meg å høre at den er forståelig og kronologisk da jeg ofte sliter litt med Murakami, han får min hjernes begrensninger til å framstå så altfor tydelig.
SvarSlettStod faktisk med boka i hånden på biblioteket for noen dager siden men bestemte meg for å gjøre et skippertak med stablene hjemme først, (øyeblikkets jerndisiplin som jeg ennå er stolt av).
- men den kommer nok i hus med tid og stunder :-)
Jeg er også lei av livstrøtt, leser nå Å telle Duer - som er livsglede tvers igjennom.
Ja, det har du jamen rett i. Det der med å slå ihjel tid.
SvarSlettIngalill : Skal snart lese Å telle duer, har sett flere gode anmeldelser på den. Og livsgelde tvers igjennom høres veldig fint ut!
SvarSlettKnirk : Ja ikke sant!
Åh, denne skal jeg lese uansett - Murakami er flott! Men ja.. det kan til tider bli litt vel sakte.
SvarSlett