John Hart: Det siste barnet – Lydbok, 15 timer og 16 minutt – lest av Haakon Strøm.

Jeg liker John Hart, og hadde store forventninger til denne boka. I begynnelsen var jeg litt skuffet, og fikk skillingvisefornemmelser. Hovedpersonen er en ung gutt som bor sammen med mora. For ett år siden ble tvillingsøsteren borte, og før hun forsvant bodde gutten sammen med mor, far og søster og de var en lykkelig familie. Pappa var snill, mamma var snill, søster var snill, og gutten var snill. Men altså – så forsvinner søster, hun blir dratt inn i en varebil på vei hjem fra skolen. Far skulle ha hentet henne, blir gal av sorg, og to uker etter at jenta er borte, forsvinner også han. Mora og gutten blir kasta ut av det koselige huset deres, og havner i klørne til den rikeste, men slemmeste mannen i hele North Carolina. Han gjør mora til pillemisbruker og rusmisbruker, og altså  - ett år etter er gutten for det meste alene. 

Akk – men så har han en venn som han skulker sammen med, og en dag oppdager gutten spor som kan føre til at søsteren blir funnet – død eller levende. Det blir en helt gruelig spennende historie, og som vanlig med John Harts romaner klarte jeg ikke å gjøre noe annet enn å lytte når jeg først var begynt å høre. Så jeg skjønner de gode anmeldelsene – en 6er fra Bergensavisen og en 5er fra VG. Men ingen slår Daily Mail: En sjelden gang leser man en kriminalroman som gir en lyst til å løpe ut på gata og rope ut hvor god den er. «Det siste barnet» er en slik bok. Den tar strupetak på deg, og slipper aldri taket.»