Gå til hovedinnhold

Vi gir oss!

Etter tre og en halv cdplate der vi har lidd oss gjennom handlingen (som er så kjedelig at vi ikke tok sjansen å sette den på da vi skulle kjøre de 19 milene fra hytta!) bestemte vi oss for å kaste inn håndkleet. Nok er nok, og verden er full av gode bøker som bare venter på å leses eller høres.

Lydboka vi kaster til ulvene og ikke vil gi til vår verste uvenn er Absolutt venner av John le Carré.
Det er mulig vi har gått glipp av noe vesentlig for Dagsavisens anmelder mente dette var "en velformulert spenningsroman og et indirekte, kritisk samfunnsportrett. "
Jeg hørte bare.....Berlin og bla bla bædia dfudfjioru, og så var jeg langt  borte, og det samme opplevde Pål. Nicolai Cleve Broch leser flatt og uten innlevelse og mitt råd til deg som leser dette er å styre unna denne. Er det noen som har andre erfaringer med denne lydboka vil jeg gjerne høre om det!!!!

Kommentarer

  1. HA HA! Ingenting er som litt bokslakt.

    SvarSlett
  2. Klar tale. Jeg leser ikke krim, men denne skal jeg aldri en gang vurdere. Ei heller som gave.
    :-)

    SvarSlett
  3. Solgunn da! Det er jo akkurat da boka begynner å ta av:) Satt å vurderte det samme men så tenkte jeg at det må jo komme en høydare! Den kom og boka tar seg så til de grader opp på slutten, da blir den så god at du bare må sitte i bilen for å høre mer. Regner med at du ikke har gitt den til hunden slik at dere har mulighet til å få med dere det gode i boka
    Martin

    SvarSlett
  4. Jammen jeg skjønner virkelig ikke hvordan du klarte å holde ut til en eventuell spenning Martin? Det var jo så kjedelig.....

    SvarSlett
  5. Le Carre er fryktelig ujevn. Noen av bøkene hans er bare helt utrolig bra, mens andre er dønn kjedelige.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet